Stine Renate Håheim (A) [19:39:04]: (ordfører for saken): Stortinget skal i dag behandle Prop. 116 L hvor regjeringen foreslår enkelte endringer i domstolloven for å sikre at domstolene har et tilstrekkelig antall meddommere og lekdommere til rådighet. I dag velges disse medlemmene av kommunen for fire år av gangen, og nye valg skal etter dagens regler ikke finne sted før høsten 2012. Etter endringer i domstolloven i 2007 er det nå stadig flere lekdommere som ber seg fritatt i enkeltsaker, i lengre perioder eller varig ved å bli slettet fra utvalget. Flere av høringsinstansene har pekt på at det nå er et reelt behov for flere medlemmer til utvalgene.

Det er derfor en samlet komité som støtter regjeringens forslag om en ny hjemmel, slik at domstolleder i løpet av valgperioden kan bestemme at det skal foretas ekstraordinære valg. Dette vil føre til et smidigere system som sørger for at domstolene får tilgang til de lekdommerne de måtte ha behov for, og komiteen støtter også de øvrige endringene som er foreslått i domstolloven.

Det foreslås i tillegg endringer i straffeloven 1902 § 139, som omhandler plikten til å avverge alvorlige straffbare forhold. I behandlingen av straffeloven 2005 ble avvergingsplikten skjerpet og utvidet, men som vi alle er kjent med, særlig etter forrige debatt, vil det ta noe tid før den nye straffeloven trer i kraft. Derfor er det allerede nå behov for å gjøre endringer i straffeloven 1902.

Med dette lovforslaget styrker vi avvergingsplikten med øyeblikkelig virkning. I dag må man være sikker på at en alvorlig straffbar handling vil skje, for å ha plikt til å melde fra. Men med dette lovforslaget er det nok til å mene at det mest sannsynlig kommer til å bli begått alvorlige straffbare handlinger.

Særlig har debatten om vold mot og drap av barn vist oss at det haster. VGs oppslag om at 33 barn under 15 år er blitt drept eller mishandlet til døde i løpet av de siste ti årene, gir oss alle en grusom påminnelse om at vi alltid kan gjøre mer for å beskytte barn.

Så skal vi heller ikke glemme at det finnes store mørketall – barn som lever med omsorgssvikt i en hel barndom, barn som blir misbrukt av personer de har tillit til, eller kvinner og barn som blir mishandlet i sitt eget hjem.

Derfor er det viktig at vi nå utvider avvergingsplikten til å gjelde seksuelle handlinger mot barn, all vold i nære relasjoner og misbruk av overmaktsforhold.

Arbeidet med vold mot barn og vold i nære relasjoner har vært et av de viktigste satsingsområdene for denne regjeringen. De siste årene har vi gjort mye i kampen mot vold og overgrep. Straffene blir strengere, vi har etablert barnehus i alle regioner, og det er på plass familievoldskoordinatorer i alle politidistrikt med ansvar for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep.

Vi politikere kan og skal gjøre alt vi kan for å hindre at noen blir utsatt for vold og overgrep. Men som enkeltmennesker har vi også en plikt til å se de barna rundt oss, til å ta kontakt med barnevern, politi eller hjelpeapparat hvis vi er bekymret for at et barn kan være utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt. Det er viktig at vi bryr oss, og det er viktig at vi varsler når vi er bekymret eller frykter at det skjer noe ulovlig.

Selv om denne regjeringen med bred støtte i Stortinget har satt i gang mange gode tiltak for å hjelpe barn, skal vi alltid huske at vi kan gjøre mer. Vi har alle et ansvar for at alle barn skal få en trygg barndom, og med dette lovforslaget styrker og skjerper vi avvergingsplikten – nettopp for å sørge for det.

Akhtar Chaudhry (SV) [19:43:00]: Hva gjør lille Selma når hun blir banket opp av sin far? Antakeligvis ingenting. Hun vet ikke hvor eller hvordan hun skal be om hjelp. Hun er prisgitt andre, avhengig av at voksne rundt henne reagerer. Vi har alle et felles ansvar for å se barna rundt oss og å kontakte barnevernet, politiet eller øvrig hjelpeapparat hvis vi er bekymret for at et barn er utsatt for vold eller andre former for overgrep. De som jobber med barn, har et ekstra ansvar.

Ansatte i barnehager, skoler og på helsestasjoner er i en unik posisjon for å registrere signaler fra barn som ser ut til å være utsatt for vold eller andre former for overgrep. Kompetanse om dette må økes hos dem som jobber med barn.

Naboer, folk i barnas nære familie, folk i idrettslaget og i musikkorpset har også et ansvar. Ansatte i helsevesenet er i en spesielt gunstig situasjon for å oppdage misbruk av barn. De har en moralsk og faglig plikt til å melde fra dersom de ser at et barn kan bli utsatt for vold, har blitt utsatt for vold eller andre overgrep. Helsepersonell må bli flinkere til å oppdage og melde fra til barnevernet og politiet.

I fjor besøkte jeg legevakten i Oslo. Det er landets desidert største legevakt, men antall bekymringsmeldinger de sendte til barnevernet året før, var altfor lavt – unaturlig lavt. Det samme skjedde året før det. Det er grunn til å tro at situasjonen ikke er særlig bedre andre steder i landet. Det er åpenbart at rutinene må skjerpes. Legestanden må ta ansvar, og legevaktledelsen rundt om i landet må sette opp klare mål, for så å følge dem opp.

Jeg er glad for at den rød-grønne regjeringen har satt arbeidet mot vold og overgrep mot barn høyt på dagsordenen. Vi har i løpet av de siste årene etablert seks barnehus. Det sjuende kommer i år. Barnehusene skal gi et helhetlig tilbud til barn som er utsatt for vold eller andre overgrep, med bl.a. dommeravhør og legeundersøkelse. I juni 2009 åpnet alarmtelefonen 116 111 for barn, for å hjelpe barn og unge som er utsatt for vold eller andre overgrep. Vi har i dag vedtatt en ny straffelov, hvor straffene for drap, vold, seksuallovbrudd og vold i nære relasjoner er skjerpet. Det er etablert egne team i de største politidistriktene, med ansvar for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Jeg mener å huske at det nå er familievoldskoordinatorer i samtlige politidistrikter.

I dag vedtar vi og skjerper og klargjør plikten alle har til å avverge alvorlige forbrytelser. Etter denne har alle en plikt til å kontakte politiet eller på annen måte forsøke å avverge en alvorlig straffbar handling. I tillegg utvides plikten, slik at den omfatter alle former for seksuelle overgrep mot barn, vold i nære relasjoner og mishandling av barn.

Jeg er stolt over å være en del av det rød-grønne flertallet på Stortinget, som systematisk har satt rettssikkerheten til barna på dagsordenen.

André Oktay Dahl (H) [19:47:09]: Stoltheten kjenner ingen grenser, så da kan jeg på vegne av opposisjonen og Høyre være stolt av at denne opposisjonen i flere år har hengt på regjeringen som klegger, eller hva det måtte være, for å sørge for at de resultatene som er gode, er det, og presset på for at de ikke fullt så gode resultatene forhåpentligvis blir bedre.

I denne saken er det i hvert fall slik at med litt ulik tilnærming oppfatter jeg at både flertall og mindretall er opptatt av praktiseringen av rettferdsvederlagsordningen. Det er veldig deilig å si det ordet, for det er veldig mye finere enn det forrige ordet, billighetserstatningsordningen, som ble omdøpt. Til og med Kristelig Folkeparti kom med et lite hurrarop fra familiekomiteen, så det må jo bety at vi er så enige at det nesten ikke går an!

Men for å være helt sikker tar jeg opp mindretallsforslaget i innstillingen, fra Fremskrittspartiet og Høyre, for å gi et vennskapelig lite hint om at vi kanskje kunne få det raskest mulig.

Presidenten: Presidenten har en mistanke om at representanten Dahl nå kom i skade for å uttale seg om den saken som følger etter den vi nå diskuterer. I den saken vi nå diskuterer, er det ikke tatt inn noe mindretallsforslag. Enigheten er bred, selv om det er litt konkurranse om hvem som er mest enig om det som er enstemmig. Jeg går ut fra at vi kommer tilbake til sak nr. 14 etterpå – hvis ikke representanten mente å ta opp et forslag i sak nr. 13?

André Oktay Dahl (H) [19:48:37]: Jeg kan ta det opp etterpå.

Presidenten: Det er greit. Da kommer vi tilbake til det. Det skal vi klare å håndtere.

Er det flere som ønsker ordet til sak nr. 13? Hvis ikke er debatten i sak nr. 13 avsluttet.