Torgeir Trældal (FrP) [12:21:37]: «Forskning er viktig, og forskningsmidlene er dessverre for små. Det er en målsetting at vi skal bruke mer penger på forskning både i privat og i offentlig sektor.

Jeg leser på forskning.no at vi har brukt offentlige forskningsmidler på å finne ut at kyrne kan være slemme med hverandre. Forskningsrapporten konkluderer at kyrne blir mobbet på arbeidsplassen sin, slik at det går ut over melkeproduksjonen.

Mener statsråden at dette er riktig bruk av offentlige forskningsmidler?»

Statsråd Lars Peder Brekk [12:22:08]: Prosjektet som artikkelen det henvises til, bygger på, er et stort, flerårig samarbeidsprosjekt mellom Universitetet for miljø og biovitenskap, Norges veterinærhøgskole, Høgskolen i Nord-Trøndelag og TINE, og det har tittelen «Løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku». Det har pågått siden høsten 2005 og avsluttes høsten 2010.

Hovedformålet med dette prosjektet er å finne løsninger for nye driftsbygninger som både er økonomisk forsvarlige, sikrer gode produksjonsvilkår for den enkelte melkeprodusent, og som i tillegg er dyrevennlige. Både næringen og forskningsmiljø står bak prosjektet, som er viktig for å skaffe til veie nyttig og anvendt kunnskap om økonomi og dyrevelferd. Prosjektet har med andre ord høy relevans for næringen og ikke minst for utfordringer knyttet til husdyrproduksjonen i Norge framover. Samlet er det bevilget 16 mill. kr til prosjektet, der Forskningsrådets Matprogram står for 15 pst. av finansieringen. Resten finansieres av næringens egne midler gjennom Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over jordbruksavtalen. Med andre ord står næringen for 85 pst. av finansieringen.

Stortingets vedtak i forbindelse med lov om dyrevelferd og forskrifter om krav om løsdrift i melkeproduksjonen ligger i bunnen av denne store satsingen. Ny lov om dyrevelferd trådte i kraft den 1. januar 2010. Grunnleggende prinsipper er dyrs egenverdi, og at regelverk skal være basert på ny kunnskap. I St.meld. nr. 12 for 2002–2003 Om dyrehold og dyrevelferd slås det fast at god produksjon alene ikke er indikator for at alle behov er ivaretatt hos dyra. Krav om løsdrift er innført for å bedre dyrevelferden i melkeproduksjonen. Utformingen av løsdriftsfjøs vil imidlertid ha betydning for dyrevelferden. Som flokkdyr har kyr en utpreget rangordning, og dette kan føre til stress og påvirke dyrevelferden. Riktig utforming av fjøset kan imidlertid bidra til å redusere dette. Vi har derfor behov for ny kunnskap både for å finne enkle tiltak der det ikke er løsdrift, og for utformingen av nye driftsystemer basert på løsdrift.

Forskning så langt har vist at fjøstypen har innvirkning på kyrnes produksjon og helse, men resultatene er ikke entydige. Det er funnet store forskjeller på melkeproduksjon avhengig av hvordan kyrne har det i fjøset, og løsdriftsfjøs kan ifølge forskningen knyttes til bedre fruktbarhet, færre speneskader, mindre ketose, ingen entydige forskjeller i jurhelse samt høyere forekomst av klauv- og beinlidelser kontra båsfjøs. Utredninger i EU har vist at investeringen i liggematter i løsdriftsfjøs faktisk betaler seg tilbake i løpet av ett år, både fordi det kan føre til økt melkeproduksjon, og fordi det reduserer speneskader og dødsfall hos kyrne.

Det er bl.a. slike forhold den nevnte artikkelen tar tak i. Eksempelvis blir det i artikkelen vist til at kyr fra melkefjøs hvor det er bare én såkalt blindgang, eller hvor det finnes rundganger for kyrne, melker godt over 1 liter mer i døgnet enn kyr fra fjøs med flere blindganger. Dette er naturligvis relevant forskning som kan få direkte effekt for den enkelte produsent. Investeringer i driftsbygninger er den største investeringen som gjøres på et gårdsbruk, og det binder ressurser for 20 år framover. Da er det av stor betydning å finansiere forskning som kan gi noen svar på de kompliserte sammenhengene som skal tilfredsstilles når melkekyr både skal ha høy ytelse og godt miljø, samtidig som kostnadene skal holdes så lave som mulig og bonden skal sikres et godt og ikke minst mindre farlig arbeidsmiljø.

Forskning på dyrevelferd er sentralt for å bygge kompetanse slik at man kan se de faktiske sammenhengene mellom velferd og produksjon. Dette er nødvendig for at man kan gjennomføre praktiske tiltak som har en virkning. I EU opprettes det kompetansesentre som samler kompetanse på dette området. Og det er lagt til grunn at denne utviklingen skal skje på basis av kunnskap, på basis av forskning. La oss heller ikke glemme sluttbrukeren av landbruksprodukter, forbrukeren – deg og meg – som har et sterkt ønske om at produksjonen av mat er etisk forsvarlig og basert på høy dyrevelferd. Her har Norge et konkurransefortrinn.

Overskriften til artikkelen på forskning.no som representanten Trældal viser til, er journalistisk spissformulert – det er riktig. Poenget er imidlertid helt klart av dyrevelferdsmessig interesse. Melkeproduksjon, som er en bærebjelke i norsk landbruk, kan ikke være bekjent av å ha et produksjonssystem som ikke tar hensyn til dyrevelferd. Denne forskningen prøver altså å se driftsøkonomi og dyrevelferd i sammenheng og bidrar til svar på viktige utfordringer som næringen står overfor.

Jeg håper at representanten Trældal i sitt spørsmål ikke latterliggjør tiltak for å bedre dyrevelferden. Jeg oppfatter det heller ikke slik, men det er en fare for at det kan oppfattes slik. God dyrevelferd er viktig, ikke bare for å bedre livskvaliteten til dyrene, men også fordi det kan føre til økt positiv økonomisk uttelling for produsenten.

Torgeir Trældal (FrP) [12:27:20]: Jeg kan si til statsråden at det er ikke for å latterliggjøre, men det er for å se litt på hva man har av rammebetingelser, og det som skjer i landbruket. Det som jeg kunne tenke meg å spørre statsråden om etter å ha hørt svaret, er: Når man bruker 16 mill. kr på å forske på dette for å tilrettelegge, kan man regne med at man vil utarbeide en forskrift, at det ligger i systemet hvordan fjøsene skal se ut, at det skal være rømningsveier for kyr som blir mobbet, slik at de skal komme seg ut, à la krav til rømningsveier i tilfelle brann osv? Ser man for seg at staten tenker å gi investeringstilskudd for å følge disse retningslinjene, og har man tenkt å legge inn rammebetingelser for å hjelpe bonden eventuelt å få en forbedring i fjøsene?

Statsråd Lars Peder Brekk [12:28:10]: Jeg er glad for at representanten Trældal understreker at dette ikke er for å latterliggjøre, for det er et stort prosjekt. Det er også riktig å sette spørsmålstegn ved nytten av forskningen – det skal jeg si meg enig i, det er generelt viktig å ha debatt om denne typen prosjekter. I dette tilfellet er det et viktig prosjekt. Det har allerede vist seg at gjennom ulike tilpasninger av produksjonsmiljøet for kyr i fjøs, gjennom tilpasninger av fjøsets oppbygging og det utstyret en har i fjøset, kan en oppnå bedre resultat. Slik sett er det viktig for produsenten, og det er viktig for dyrevelferden. Hvorvidt det vil resultere i endrede forskrifter, hvorvidt det vil resultere i endret syn på investeringstilskudd som i et visst omfang gis til fjøsbygging, er det for tidlig å svare på nå.