Elisabeth Aspaker (H) [13:07:27]: Spørsmålet mitt går til kunnskapsministeren:

«15. desember i fjor fremla Tidsbrukutvalget sin rapport med en serie anbefalinger om tiltak som kan bidra til at skolen og lærerne kan bruke mer av sin tid på sin hovedoppgave – kunnskapsoppdraget. Kunnskapsministeren lovet den gang å gjennomgå forslagene og komme tilbake med tiltak for å bedre tidsbruken i skolen.

Hvilke endringer kan norske lærere og skoleledere forvente seg fra kommende skoleår som kan bidra til at mer tid kan brukes sammen med elevene og til undervisning?»

Statsråd Kristin Halvorsen [13:08:00]: Tidsbrukutvalgets rapport ble mottatt av meg den 15. desember 2009. Det var et viktig arbeid som ble gjort, som har vært etterlyst fra Skole-Norge når det gjelder å komme med klare anbefalinger om hvordan man kan rydde i det som er den viktigste ressursen i skolen, nemlig lærernes tidsbruk – det er jo det vi snakker om.

Det kom en rekke tiltak, 90 tiltak, noen rettet mot statlig nivå, mye rettet mot skoleeier, og mye rettet mot selve skolenivået, og rapporten viser at det er en unison enighet i Skole-Norge om at vi må prøve å få rydde sånn at lærerne kan bruke tiden på det som er deres kjerneoppgave, nemlig å forberede til læring, jobbe med læring, vurdere læring og gi gode tilbakemeldinger. Derfor har jeg bestemt meg for å legge fram ikke den mest omfangsrike stortingsmeldingen Stortinget har fått, men dog en stortingsmelding om Tidsbrukutvalgets innstilling. Den kommer før sommeren. Den går igjennom de rådene som Tidsbrukutvalget kommer med til oss som driver med kunnskapspolitikk på riksplan, men også de som gis til skoleeier og på skolenivå, fordi jeg ønsker at vi, regjering og storting, skal være oss bevisst tidsbruken og forslag som vi kommer med, for det er ofte sånn at vi kan komme på gode ideer og ikke er klar over hvor mye tid de kan ta lokalt, at den samme oppfordringen går til skoleeiere og til skoler. Sånn ønsker jeg at vi skal følge systematisk opp de anbefalingene som kommer. Men siden det er 90 forslag, vil jeg gjerne komme tilbake til denne lille, effektive, men viktige meldingen for rett og slett å utkvittere noe av det som er etterspurt intenst fra både lærere, skoleeiere og rektorer.

Elisabeth Aspaker (H) [13:09:56]: Det er unektelig slik at mange mener at skolen skal være i det godes tjeneste, og Tidsbrukutvalget pekte jo på alle disse handlingsplanene. Jeg tror jeg må være så ærlig å si at jeg kanskje også har bidratt til noen av de handlingsplanene, og at summen av dem er slik at skolen er i ferd med å knekke ryggen i forhold til sitt egentlige oppdrag. Så her blir det viktig å rydde bort det som skolen ikke skal ta seg av, men ikke på en slik måte at det ikke er viktig at disse tingene debatteres i samfunnet. Jeg tror imidlertid også at foreldrene her er veldig viktig i forhold til alt det gode skolen skal gjøre, men som jeg tror at fritiden og familien også må være en del av. Så jeg synes det er positivt at statsråden nå sier at hun vil komme til Stortinget med en stortingsmelding, men jeg har følgende oppfølgingsspørsmål: Er det også en drøfting der av hva familien og samfunnet utenfor skal bidra med i forhold til alle de oppgavene som skolen er lesset på i dag?

Statsråd Kristin Halvorsen [13:10:56]: Den holder seg egentlig ganske strengt til det som er utkvittering av anbefalinger fra Tidsbrukutvalget, og det er veldig fristende å dra inn flere typer problemstillinger. For én ting er jo hva som er foreldrenes ansvar, en annen ting er at det er klart at skolen, fordi den er en arena som samler alle barn, er fristende å bruke som en postkasse for alle gode intensjoner i et samfunn, og det finnes jo ikke noen handlingsplan på noe område som ikke er viktig. Men en tilnærming til det, som Tidsbrukutvalget også tar opp, er at man la oss si på et helseområde, eller det dreier seg om kosthold eller råd på andre områder – som det er viktig at skolebarn får, men man skal ikke legge det som en oppgave på toppen av alle de oppgavene lærerne har fra før – godt kan tenke seg å se om ikke andre typer yrkesgrupper, helsesøsterfunksjon f.eks., andre typer yrkesgrupper i tillegg til det som er foreldreansvaret, kan komme inn og gjøre noe av den typen arbeid. Så mitt håp er jo at vi kan klare å få en rimelig bred enighet i Stortinget om dette, for det kommer aldri initiativer til handlingsplaner som ikke er viktige, og derfor kommer det til å kreve en felles holdning også til å si nei til noen handlingsplaner. Det håper jeg kan komme ut av det.

Elisabeth Aspaker (H) [13:12:11]: Jeg hører hva statsråden sier, men jeg tror det er viktig at vi får en stortingsmelding som også sier noe om hvordan man skal ivareta de oppgavene som skolen ikke skal ha, for hvis ikke er jeg redd for at denne sal på nytt kommer til å mene at oppgavene er så viktige at man på nytt kommer til å si at skolen må allikevel prøve å få løst også disse tingene. Men ledelse på alle nivåer er jo et av de sentrale spørsmålene knyttet til Tidsbrukutvalget. Ledelse, ledelse, ledelse var vel overskriften i svært mange aviser etter at Kolle Grøndahl hadde presentert utvalgsutstillingen, og jeg blir jo litt bekymret hvis det skal komme en stortingsmelding til sommeren som kanskje skal bli behandlet i Stortinget til høsten, og så går det på en måte et nytt skoleår.

Er det ingen av tiltakene fra Tidsbrukutvalget som er av en slik karakter at en kan si at det setter vi simpelthen i gang med, for det er så bred enighet om viktigheten av det at man trenger ikke å sløse bort et nytt skoleår på å avklare det som Stortinget nærmest mener er en selvfølge?

Statsråd Kristin Halvorsen [13:13:17]: Jo, og det er ingen grunn til å vente på en stortingsmelding heller, eller at Stortinget skal behandle det. Det ligger veldig mange gode forslag i Tidsbrukutvalget som man bare kan sette i gang med med en eneste gang, og det vet jeg er gjort også. Når det gjelder de tingene som dreier seg om ledelse, har vi jo f.eks. satt mye mer i fokus hva vi kan gjøre for å ruste opp rektorer og gi tilbud om opplæring til dem. Klasseledelse er en annen del av det. Det starter med ny lærerutdanning til høsten. Så min intensjon med å legge fram en sånn stortingsmelding er egentlig at Stortinget og vi sentralt også skal være opptatt av tidsbruken i skolen og bakke på den måten vi kan gjøre. Jeg har innført en tidstest i forhold til forslag som vi ønsker å komme med for å bevisstgjøre oss på det som er den viktigste ressursen i skolen, lærerens tid. Mange ting er i gang allerede, og kommer til å komme i gang kjapt, så jeg ser egentlig fram til at Stortinget skal, hva skal en si, gi ryggdekning for prioriteringer i skolen.

Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.