Elisabeth Aspaker (H) [12:53:09]: «Ifølge Aftenposten 28. mars har 1 600 lærere søkt på 2 500 ledige plasser til videreutdanning i matematikk og språk. Heving av lærernes kompetanse i sentrale fag er vesentlig for å kunne bedre elevenes læringsutbytte og nå målene i Kunnskapsløftet.

Hva vil statsråden gjøre for å bidra til at flere lærere kan benytte seg av de videreutdanningstilbudene som universiteter og høyskoler har tilrettelagt etter ønske fra sentrale utdanningsmyndigheter?»

Statsråd Kristin Halvorsen [12:53:40]: Statens bidrag til videreutdanning av lærere skjer gjennom strategien «Kompetanse for kvalitet». Den strategien tar sikte på å gi et varig system for videreutdanning av lærere. Den er utarbeidet i samarbeid med KS, lærerorganisasjonene og Universitets- og høyskolerådet. Partene stiller seg bak og bidrar aktivt til gjennomføringen av denne strategien.

Jeg er skuffet over antall påmeldte vi har fått fra høsten av. Tallet på 1 600 påmeldte lærere, som det refereres til, er det knyttet usikkerhet til, selvfølgelig, men jeg er ikke fornøyd med at vi ikke allerede har fylt 2 500 plasser. Nå må jeg ile til og si at det er 1 000 inne i ordningen fra før, så det vi snakker om, er jo dem som kommer på toppen. Det er flott med dem som nå tar steget ut og søker seg til videreutdanning, men våre ambisjoner var større enn som så.

Vi har derfor allerede satt i gang tiltak for å øke deltakelsen innenfor de rammene vi har, og i forståelse med partene er det enighet om at alle skal følge opp det ansvaret de selv har pålagt seg gjennom strategidokumentet. Blant annet skal det settes i gang et intensivert informasjonsarbeid gjennom de kanalene som partene rår over, for å få flere skoleeiere til å melde på lærere til videreutdanning. Videre er det opprettet et restetorg som skoleeiere kan gis utvidet mulighet til å søke på.

Det er skoleeierne som er ansvarlig for å velge ut og søke om deltakelse. Jeg er kjent med at en del skoleeiere mener det er for dyrt å delta i det varige systemet. Da er det viktig å huske på at videreutdanning av høy kvalitet og av ett års omfang koster mer enn kortvarig etterutdanning. Dessuten er det nødvendig å dekke en del av vikarutgiftene for at de lærerne som deltar, skal kunne gjøre det, og at også de som ikke har økonomisk mulighet til å kunne ta seg et friår, eller som ikke har arbeidskapasitet til å studere i fritiden, kan gjøre det.

Nå er kostnadene for kommunene ikke så urimelige som det kan virke som. Videreutdanning med 60 studiepoeng for en lærer i matematikk på ungdomstrinnet koster en kommune ca. 225 000 kr. Hvis læreren er 40 år og kanskje jobber i 25 år til i skolen, vil den videreutdanningen koste 450 kr pr. elev gjennom hele ungdomstrinnet. 450 kr pr. elev er en lav pris å betale hvis det betyr at man får en bedre kvalifisert lærer.

Elisabeth Aspaker (H) [12:56:24]: Jeg vil takke statsråden for svaret.

Kunnskapsløftet skulle jo også være et løft for norske lærere. Det er absolutt kortsiktig personalpolitikk dersom vi nå med den nye reformen ikke får til dette med Kunnskapsløftet, som man har lagt til grunn også skal komme lærerne til del. Vi ser at tilbudet er der, markedet er der, for sju av ti lærere svarer jo at de mener at de har behov for faglig påfyll for å kunne gjøre en best mulig jobb. Det er klart at da kan vi ikke leve med en situasjon hvor bortimot en tredjedel av plassene kanskje blir stående tomme. Da får vi ikke den takten i etter- og videreutdanningen som er helt nødvendig hvis vi skal løfte kvaliteten i norsk skole, og hvis vi skal motivere norske lærere til å gjøre en enda bedre jobb.

Jeg hører hva statsråden sier, men vi vet at det er særlig kritisk når det gjelder kompetansen i realfag. Har man fra statens side vurdert stipendordninger eller andre tiltak for å kunne fylle plassene?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:57:27]: Jeg tror egentlig utfordringen ikke ligger på lærernes ønske om å benytte seg av disse tilbudene, som representanten Aspaker er inne på, men mer på at kommuner holder igjen. Noen fylker er veldig ivrige etter å benytte seg av tilbudet, og har kommuner som stiller opp og betaler vikarutgiftene. Andre steder vet vi at det er et argument for ikke å benytte seg av ordningen.

Kommunen skal dekke 40 pst. av disse vikarutgiftene, og jeg har jo selvfølgelig også vært inne på tanken om vi skulle lage en annen fordeling på det. Men jeg mener det er klokt at kommunen som arbeidsgiver ser at kompetanseheving er en veldig viktig del av å være en ansvarlig arbeidsgiver. Det bør være et spleiselag hvor både staten, den enkelte og kommunen bidrar.

Men nå går vi nye runder for å se hvordan vi kan sørge for at de plassene vi allerede har, og som står til disposisjon, kan utnyttes, og så får vi gjøre opp status når vi ser hvordan det endelige resultatet blir, og se om det er enkelte ting ved denne ordningen som bør … (presidenten klubber).

Elisabeth Aspaker (H) [12:58:43]: Det høres bra ut at statsråden sier at man går nye runder med KS, men tiden går, og det er ikke mange måneder til disse lærerne eventuelt skal sitte på skolebenken. Når kan man da forvente å få vite om det er mulig å fylle opp disse plassene, og vil statsråden på noen slags måte da bidra til at plasser refordeles? Jeg hører at det på en måte er det hun kanskje sier – kan plasser da refordeles, slik at kommuner som eventuelt i år ikke har midler til å fylle de plassene de kanskje var tiltenkt, får en mulighet til å rette opp det på neste års budsjett, og kanskje da kan få flere plasser i det studieåret som starter i 2011?

Så spørsmålet er om man nå har et system som er så fleksibelt at kommuner som har råd til det, kan få flere plasser i år, og at kommuner som i år ikke greier det, kan få dobbelt opp, eller bedre uttelling, til neste år?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:59:48]: Svaret på det første spørsmålet er iallfall ja, for restetorg betyr nettopp at kommuner som har hatt et ønske om å få flere plasser, har mulighet til å benytte seg av de plassene som ligger der. Så er spørsmålet hvordan vi fordeler de plassene vi har året deretter igjen. Det får jeg komme tilbake til da. Men jeg regner med at jeg har såpass god oversikt over dette at det går an å gi en oversikt til Stortinget i forbindelse med budsjettet for 2011. Der får man se hvordan man går videre med dette, for videreutdanning og kompetanseheving er en ekstremt viktig del av Kunnskapsløftet, og vi vet at gode og kompetente lærere er nøkkelen til å lykkes i alle de målene vi nå har satt oss i norsk skole.