Øyvind Håbrekke (KrF) [12:35:26]: «Norsk Fosterhjemsforening og Landsforeningen for barnevernsbarn presenterte nylig en rapport om tilsynsførerordningen i barnevernet, som viser at ordningen i mange tilfeller fungerer svært dårlig. Rapporteringer fra kommunene til fylkesmennene viser at kommunene pr. 31. desember 2008 manglet tilsynsførere til 680 barn. 30 prosent av barna som hadde tilsynsfører, fikk ikke tilsyn i samsvar med lovens krav.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre full dekning av tilsynsførere og for å styrke kvaliteten i ordningen?»

Statsråd Audun Lysbakken [12:36:06]: Det er bekymringsfullt at flere fosterbarn mangler tilsynsfører. I henhold til barnevernloven har alle barn i fosterhjem krav på å få oppnevnt en tilsynsfører. Kommunen har ansvaret for å rekruttere og oppnevne tilsynsfører for barn i fosterhjem, og statlig regionalt barnevern har ansvaret for å bistå kommunene med å gi opplæring til tilsynsførerne.

Jeg er kjent med rapporten fra Norsk Fosterhjemsforening og Landsforeningen for barnevernsbarn, som representanten Håbrekke viser til. Jeg deler representantens bekymring for at noen barn ikke får oppnevnt tilsynsfører. Dette er utsatte og sårbare barn med et spesielt behov for oppfølging og tilsyn, som dermed også gir oss et spesielt ansvar for å sørge for at de får det.

Kommunene oppgir at de pr. 31. desember 2008 til sammen hadde tilsynsansvar for 6 799 barn. Rapporteringer fra kommunene viser at 89 pst. av disse fosterbarna hadde tilsynsfører. En forklaring på at vi ikke har 100 pst. dekning av tilsynsførere, er at en del fosterhjemsplasseringer er helt nye, og kommunen har derfor ennå ikke klart å skaffe tilsynsfører. Kommunen har også ansvaret for akuttplassering av barn i beredskapshjem, og disse barna har også krav på å få oppnevnt tilsynsfører. Slike akutte plasseringer er ofte så kortvarige at det ikke opprettes en tilsynsfører. Men dette gir ikke en fullgod forklaring på hvorfor ikke alle barn i fosterhjem har fått oppnevnt tilsynsfører. Når rapporteringene i tillegg viser at 30 pst. av barna som hadde tilsynsfører, ikke fikk tilsyn i samsvar med lovens krav, så er det etter min mening svært alvorlig.

Mange fylkesmannsembeter har gjennom sitt tilsyn lagt vekt på om kommunen har oppnevnt tilstrekkelig antall tilsynsførere. Fylkesmannen kommer til å ha fokus på dette framover også. Gjennom den samarbeidsavtalen som vi har med KS om barnevernet, er departementet nå i kontinuerlig dialog om fosterhjem og tilsynsførerordningen. Jeg kommer til å fortsette med å be KS om å bruke de virkemidlene de har, til å få kommunene til å prioritere arbeidet med rekruttering av tilsynsførere.

Jeg kommer til å sende et brev til landets kommuner for å orientere om rapporten fra Norsk Fosterhjemsforening og Landsforeningen for barnevernsbarn. I det brevet kommer jeg til å understreke barnevernlovens krav om at alle barn skal få oppnevnt tilsynsfører, og at tilsynsførere skal føre tilsyn med barnet så ofte som nødvendig, og minimum fire ganger i året. Fylkesmannsembetene kommer også til å kunne bruke dette i det tilsynet de har med kommunene for å føre tilsyn med om de oppfyller sine lovpålagte plikter på dette området.

Øyvind Håbrekke (KrF) [12:39:29]: Det er et veldig alvorlig spørsmål vi diskuterer, for nettopp de barna som har blitt gjenstand for omsorgsovertakelse, har også blitt utsatt for et av de mest alvorlige inngrepene vi kan gjøre i et menneskes liv. Desto større ansvar har nettopp vi som myndigheter for å sikre at det er et tilsyn.

Jeg er glad for at statsråden har jobbet videre med tilsynsførerordningen. Men jeg må si at jeg er veldig bekymret og foruroliget over at statsråden igjen svarer med vage, uklare mål, og viser til kontinuerlig dialog og arbeid for å løse problemene uten klare tidsfrister.

En samlet opposisjon har bedt om en opptrappingsplan for full barnevernsdekning. Så langt har ikke Regjeringen villet komme på banen med det. Når kommer statsråden med en helhetlig strategi med klare tidsfrister for når vi skal ha full dekning både når det gjelder tilsynsførere og ellers i barnevernet?

Statsråd Audun Lysbakken [12:40:35]: Det er i løpet av de siste månedene skjedd betydelige ting både når det gjelder tilsynet, med det overordnede ansvaret som Statens helsetilsyn har fått, og de klare føringene man har fått for hvordan tilsynet skal utøves når det gjelder hyppighet og det å legge mer vekt på hva barna sier selv. Så jobbes det nå kontinuerlig med rekruttering av tilsynsførere, og det er en utfordring ute i kommunene.

Så er det slik på dette området at veldig mange av virkemidlene ligger på kommunal side. Hvor stor grad av statlig styring vi trenger på barnevernsområdet, er en egen diskusjon. Det er en diskusjon som jeg og representanten har hatt før. Jeg har vært veldig tydelig på at hvis vi nå ikke klarer å få til de resultater vi skal ha gjennom den dialogen vi har med kommunene om alt fra bemanning i barnevernet til antall tilsynsførere, må vi gå gjennom virkemidlene og se om vi kan skaffe oss sterkere virkemidler fra statlig hold.

Øyvind Håbrekke (KrF) [12:41:47]: Jeg tviler ikke på statsrådens intensjoner om å prøve å få til resultater når det gjelder utfordringene i barnevernet, men det er bekymringsfullt når vi ser alvoret i situasjonen opp mot og innenfor tilsynsførerordningen.

Vi forstår at statsråden har en kontinuerlig dialog og arbeider i retning av å løse problemene, men det er ingen som kan vite noe om eller forholde seg til disse problemene, om f.eks. antall tilsynsførere skal være løst i løpet av fem år, i løpet av ti år, i løpet av en generasjon, eller om vi aldri skal komme i mål. Statsråden er lite villig til å sette klare og tydelige målsettinger om full dekning, og til å sette klare tidsfrister for sitt arbeid. Det er en betydelig utfordring.

Mitt spørsmål vil da heller være: Hva vil statsråden gjøre med innholdet i tilsynsførerordningen, som rapporten peker på, når det gjelder profesjonalisering, endring av status, ansvarsforhold osv., og for å styrke kvaliteten og ikke bare øke antallet tilsynsførere?

Statsråd Audun Lysbakken [12:42:55]: Jeg synes det er defensivt å operere med planer for hvor vi skal være om fem eller ti år, for jeg er opptatt av at vi ikke aksepterer disse forholdene her og nå. Derfor tar jeg kontakt med kommunene for å si at jeg forventer at det ryddes opp i dette – ikke i morgen, men nå. Det viktigste vi kan gjøre nå, er å stille kommunene til ansvar. Det er et ansvar de veldig tydelig har i henhold til loven, både når det gjelder å skaffe tilsynsførere og å sørge for at tilsynet fungerer.

Så er vi også nødt til å ha en diskusjon om hvordan vi sørger for faglig kvalitet i tilsynet. Det er også et spørsmål som rapporten omhandler, og som er en diskusjon som jeg ser fram til å gå inn i. Departementet har bl.a. utgitt en veileder der tilsynsførers rolle og ansvar blir klarlagt. Vi har klare føringer overfor kommunene når det gjelder det ansvaret de har for opplæring av tilsynsførere. Så har vi en utfordring knyttet til rekruttering som vi er nødt til å gå inn og se på. Vi må se på både hvilke virkemidler vi kan legge til rette for, og hva slags jobb kommunene faktisk gjør. Der er det stor variasjon. Det vi kan gjøre som er mest effektivt på kort sikt, er å få kommunene til å følge bedre opp det ansvaret de faktisk har for å gjøre noe med situasjonen – ikke i morgen, men i dag.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmålene 1–4.

Før jeg gir ordet til representanten Svein Harberg, vil jeg gjøre Stortinget oppmerksom på at Stortinget nå har fått framlagt referat. Det vil derfor være behov for at Stortinget er vedtaksdyktig når vi kommer så langt.