Bård Hoksrud (FrP) [12:11:17]: Spørsmålet mitt lyder som følger:

«Man må være frisk for å være syk. For mange som møter Nav, er dette et sitat som mange føler er en riktig beskrivelse. Ifølge Varden 13. april har en 60 år gammel kvinne nå kjempet i tre år for å få en spesialtilpasset bil som vil sikre henne et bedre liv etter en sykdom som har ført til nedsatt funksjonsevne. Byråkratiet i denne saken har sannsynligvis kostet like mye som bilen ville kostet. Dessverre er denne saken ikke et enestående tilfelle.

Vil statsråden endre regelverket og praktiseringen av dagens regelverk?»

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:11:51]: For å få stønad til bil må inngangsvilkårene i folketrygdloven kapittel 10 og forskrift om stønad til motorkjøretøy være oppfylt. Disse er i hovedsak knyttet til funksjonsevne og transportbehov. Videre kan det bare gis stønad dersom bruker har et transportbehov som ikke kan dekkes tilfredsstillende uten egen bil.

I 2003 gjorde den forrige regjering en endring i bilforskriften som innebar at det ble innført et skille mellom såkalte gruppe 1-biler, vanlige personbiler, og gruppe 2-biler, spesialtilpassede kassebiler. Et av vilkårene for å ha rett til bil i gruppe 2 er at man ikke er i stand til å komme seg inn og ut av bilen på egen hånd uten å bruke heis eller rampe. Forskriften gir den enkelte saksbehandler lite rom for å utøve faglig skjønn. Dette gjelder særlig de strenge vilkår for tildeling av spesialtilpassede kassebiler. Man kan få stønad til tilhenger dersom man har behov for å frakte med seg større hjelpemidler, som f.eks. en rullestol.

Hovedbegrunnelsen for omleggingen i 2003 var å få økte ressurser til oppfølging av de brukerne som har de tyngste funksjonsnedsettelsene og det største behovet for spesialtilpasning av bilene sine. Omleggingen medfører også mer fleksibilitet for den brukergruppen som har behov for vanlige personbiler.

Denne typen avgrensninger i regelverket vil ofte føre til at det oppstår grensetilfeller som kan oppleves som urimelige for den enkelte. En eventuell endring av regelverket på dette punktet vil imidlertid være en budsjettsak, og må også vurderes opp mot andre nødvendige tiltak.

Departementet har ingen konkrete planer om å foreta endringer i dette regelverket. Jeg vil likevel vise til at Hjelpemiddelutvalget skal avlevere sin innstilling om kort tid. Avhengig av utvalgets forslag kan det som ledd i oppfølgingen av denne bli aktuelt å vurdere eventuelle endringer også i dette regelverket.

Bård Hoksrud (FrP) [12:13:34]: Først vil jeg takke for svaret. Jeg synes det er litt trist at ikke departementet – eller statsråden – nå vurderer å endre regelverket, med mindre det skulle komme endringer fra det utvalget som statsråden viste til.

Det jeg også har lyst til å peke på, er at det i denne konkrete saken handler om en person som Trygderetten faktisk har slått fast at Nav har gjort en feil overfor. Allikevel velger altså Nav å kjøre beinhardt videre med den samme argumentasjonen og ikke innstille på at denne personen skal få et bedre og mer verdig liv. Man henviser til TT-ordningen, som vi for ikke lenge siden debatterte i denne salen, og alle partiene var enige om at TT-ordningen er for dårlig. Så det er ikke en løsning for den personen det her gjelder – og heller ikke for mange andre som har søkt om bil.

Jeg håper allikevel at statsråden vil ta med seg denne saken – og en del av de andre sakene som jeg er overbevist om at statsråden helt sikkert kjenner til – for å se på regelverket, for det virker svært urimelig at personer skal få muligheten til å fungere i samfunnet kraftig nedsatt på grunn av at man ikke får på plass denne bilordningen.

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:14:43]: Vi brukte i 2009 ca. 1,5 milliarder kr på reiser til funksjonshemmede, slik at dette er et område hvor det brukes mye penger. Det den forrige regjeringen gjorde i 2003, var nettopp å se på hvordan man kunne sørge for at man fikk det beste tilbudet til dem som hadde størst behov. Det er bakgrunnen for disse forskriftene.

Det jeg har sagt, er ikke at jeg ikke vil vurdere dette hvis ikke det kommer et innspill fra Hjelpemiddelutvalget, men dette må ses som en helhet, for det dreier seg altså om en ressursramme hvor man må fordele midlene på en best mulig måte til dem som trenger det mest. Når det gjelder denne konkrete saken, håper jeg representanten skjønner at den har jeg ikke anledning til å gå nærmere inn på.

Bård Hoksrud (FrP) [12:15:32]: Ja, jeg skjønner at statsråden ikke har anledning til å gå inn i konkrete enkeltsaker. Men det jeg synes man bør ha med seg i denne saken, er at leger og alle aktører med unntak av Nav mener at dette er en person som definitivt burde vært i målgruppen for å få denne typen bil. Det er derfor jeg synes det er litt trist at statsråden var litt avvisende i stad. Nå sier hun at hun vil komme tilbake hvis utvalget kommer med anbefalinger, og det synes jeg er veldig bra.

Vi vet at det er mange saker, og vi får mange henvendelser om nettopp denne problematikken. Dette handler om hvilken livskvalitet man skal gi mennesker som er syke. Det å ha en bil for å kunne komme seg til og fra ting, og kunne delta organisasjonsmessig både i frivillig arbeid og andre ting, betyr enormt mye for enkeltmennesker. Derfor håper jeg at statsråden allikevel vil se nærmere på dette, og se om en kan gi saksbehandlerne i Nav en mulighet til å kunne utøve skjønn.

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:16:38]: Som jeg sa innledningsvis, er det altså klare regler for hva som faller inn under det ene eller det andre og ikke skjønnet til den enkelte saksbehandler. Men det er klart at det alltid vil være en vurdering, og det vil, som jeg sa, også for noen kunne slå ut slik at det oppleves som urimelig.

Som jeg sa, kan jeg ikke gå inn i denne saken. Jeg forutsetter at Nav vurderer dette på en ordentlig måte. Og så gjentar jeg det jeg sa: Når vi får utvalgets innstilling, skal man se på helheten i dette.