Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:01:39]: «Regjeringens mål om 3 TWh vindkraft innen 2010 blir ikke innfridd. Ifølge nettutgaven til Teknisk Ukeblad er statsråden bekymret over kostnadsnivået for landbasert vindkraft, og mener Enova må støtte teknologiutvikling for onshore vindkraft for å redusere kostnadene. Ifølge olje- og energiministeren skal Enova gi støtte basert på prinsippet om «mest energi for pengene».

Hva betyr dette for målet om 3 TWh vindkraft og Enovas bruk av penger til investeringsstøtte?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:02:08]: I statsbudsjettet for 2010 ble det slått fast at vi ikke når målet om 3 TWh vindkraft. Det ble videre slått fast at «i 2010 vil Enova fortsatt ha en stor satsing på vindkraft». Dette er fulgt opp gjennom å lyse ut en ny runde i vindkraftprogrammet.

For framtida vil et felles norsk-svensk elsertifikatmarked være det viktigste virkemiddelet for å fremme fornybar kraftproduksjon. I forbindelse med oppstart av sertifikatmarkedet er det naturlig at Enova dreier oppmerksomheten mot andre områder. I regjeringserklæringa har vi slått fast at Enova i større grad skal innrettes mot demonstrasjon av umodne teknologier. Det er også aktuelt å styrke satsinga på energieffektivisering og varmeløsninger basert på ulike fornybare energikilder, spillvarme og varmepumper.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:02:55]: Jeg klarte ikke helt å oppfatte at det var et direkte svar på målet om 3 TWh vindkraft. Opprettholdes det? Innenfor hvilken tidshorisont opprettholdes det? Og hvordan harmonerer dette med at statsråden ifølge Teknisk Ukeblad sier at Enova skal gi støtte basert på prinsippet om «mest energi for pengene» – et prinsipp jeg deler fullt og helt. Men hvis en ser på uttalelser fra Enova i Dagens Næringsliv for ca. et år siden, skulle de altså innfri målet koste hva det koste ville. Det er jo et helt annet prinsipp, for da skal en innfri 3 TWh uansett.

Jeg mener at en bør være pragmatisk i dette. Hvis en ser at en teknologi blir dyrere enn antatt, bør en justere målene framfor at de nå blir liggende fast, men med en uklar bestilling til Enova. Kan statsråden oppklare dette: Skal Enova innfri 3 TWh vindkraft? Innenfor hvilken tidsperiode, i så fall? Og har en et makstak på kostnader i forbindelse med denne saken?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:03:58]: Jeg er litt overrasket over at dette framstår som uklart. Vi har altså i budsjettproposisjonen meddelt overfor Stortinget at målet ikke blir nådd. Samtidig er prinsippet om «mest energi for pengene», som representanten her refererte, det førende prinsippet for Enovas virksomhet.

Det vi har gått inn og gjort, er at vi tidligere har definert et eget mål for vindkraft, fordi vi ønsket å gjøre noe som fulgte en egen bane. For hvis en ikke hadde et eget mål for vindkraft, ville vindkraftprosjekter i svært liten grad fått støtte, for det ville gått til energieffektivisering og varmeprosjekter og til mindre kostnadskrevende prosjekter enn vindkraft. Vi har altså på et tidligere tidspunkt valgt å kanalisere penger inn via et eget vindkraftmål. Det ser vi at vi ikke når. Det er meddelt Stortinget. Utover det er det ikke noe nytt i denne saken.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:04:54]: Takk for svaret. Men kan statsråden spesifisere om målet om 3 TWh står med et senere tidspunkt for innfrielse? Eller er det frafalt som følge av at en ikke klarte det i 2010? Hvilke signaler har Enova kommet med når det gjelder videre investeringsstøtte til vindkraft? Ønsker en fortsatt å klare 3 TWh på et senere tidspunkt? Og i så fall når? Eller er det prinsippet om «mest energi for pengene» som skal gjelde innenfor de teknologityper som Enova skal engasjere seg i? Jeg er innforstått med at Regjeringen mener at vannkraft ikke skal være med på det området, selv om jeg ønsker at det skal være det. Men jeg skal ikke ta den debatten her.

Men spørsmålet er altså: Er det noen form for målsettinger rundt vindkraft som er tallfestet, og hva er årstallet for det?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:05:47]: Det siste vet representanten Solvik-Olsen veldig godt at det ikke er utover det målet som har ligget opp mot 2010. Stortinget ville sjølsagt blitt meddelt det hvis det var satt et nytt mål, og Stortinget ville blitt invitert til å diskutere det.

Målet om økt produksjon av vindkraft, og sånn sett målet om 3 TWh, står ved lag, i den forstand at Enova jobber videre med å realisere gode vindkraftprosjekter og kommer i 2010 til å bruke mer penger på vindkraftprosjekter enn nesten noen gang før. Vi får fra 2012 et markedsbasert støttesystem gjennom grønne sertifikater. Så må vi når det gjelder 2011, se på responsen i markedet i 2010, og også gjøre oss opp en mening om interessen i vindkraftbransjen for å gå inn på Enovas støttebaserte ordninger kontra å komme inn noe seinere i et markedsbasert støttesystem basert på grønne sertifikater.