Per Roar Bredvold (FrP) [11:52:43]: Jeg ønsker å stille justisministeren følgende spørsmål:

«I henhold til en artikkel i Hamar Arbeiderblad av 14. april 2010 vil politimesteren i Hedmark fylke henlegge alt fra naskeri til bedragerier opp til 300 000 kroner for å spare penger. Det er pengekrise i Politi-Hedmark.

Er statsråden fornøyd med denne utviklingen som vil kunne ramme folk flest?»

Statsråd Knut Storberget [11:52:48]: Det er litt avhengig av hva slags tilnærming vi har til politisituasjonen i Hedmark, om man bare baserer seg på Hamar Arbeiderblad og andre aviser, eller om man velger å gå noe dypere inn i det. Jeg velger det siste.

Jeg vil fra denne talerstol gratulere Hedmark politidistrikt med innsatsen det siste året og også gratulere Hedmark politidistrikt med fantastiske resultater. I løpet av de siste tre månedene har man altså beveget politidistriktet opp på en oppklaringsprosent på 43,6 – det er veldig høyt – og den går altså oppover. Det må vi være veldig glad for. Jeg tror også at Hedmark politidistrikt nå er i godt inngrep med å få ned restansene sine. Jeg har fått rapportert om at man har ca. 10 pst. nedgang i restansene, og det er bra. Det vi trenger nå, også i Hedmark, er en debatt om – og vi trenger politiledere som diskuterer det – hvordan man skal bruke alle de midlene som faktisk er overført til politiet, også til politiet i Hedmark, i løpet av de siste årene.

Jeg har tidligere, i et skriftlig svar den 3. mars til representanten Bredvold, redegjort for dette. Men jeg tillater meg å påpeke at Hedmark politidistrikt fra regjeringsskiftet i 2005 og til 2010 har økt sine budsjetter fra – og jeg understreker – 189 mill. kr til 261 mill. kr. Det er en vekst på 72 mill. kr, eller 38 pst, som har kommet Hedmark til gode. Alle vi hedmarkspatrioter er jo glad for det.

Fra 2009 til 2010, hvor den økonomiske krisen har trådt inn for fullt, er det ikke sånn at det er kuttet i budsjettet til Hedmark politidistrikt, snarere tvert imot: Det er økt med 27,1 mill. kr, en økning på 12,5 pst. Det er etter mine begreper en veldig bra satsing.

Hedmark politidistrikt fikk 17 årsverk i forbindelse med tiltakspakka som ble lagt fram i januar 2009. Det er videreført i 2010 med en helårsvirkning på 11 mill. kr. I tillegg ble distriktet i 2010 styrket med fem årsverk til styrket grensekontroll og bekjempelse av mobil kriminalitet. Videre utgjør politidistriktets kompensasjon i forbindelse med særavtalen – folk skal altså jobbe lenger, og vi får flere årsverk også i Hedmark som ikke er med i regnestykket til avisene – 10,5 mill. kr.

Ifølge politimesteren i Hedmark må politidistriktet redusere driftsutgiftene i 2010 av tre hovedgrunner: For det første et underskudd fra 2009, bl.a. på grunn av en krevende straffesak og et nytt bygg, merutgifter til husleie i 2010 – det gjelder både på Hamar, i Eidskog og en del andre steder, har jeg skjønt – og bidrag til å fornye politiets IKT-systemer, noe som er helt nødvendig, og som også vil frigjøre ressurser på sikt.

De siste resultatene viser allikevel at tidenes budsjetter, rekordopptak ved Politihøgskolen og økt antall sivile stillinger gir resultater for mer trygghet. Kriminaliteten går også ned, og flere saker oppklares. Som avisa Østlendingen skrev for en uke siden:

«Uansett gjør politiet godt arbeid. Oppklaringsprosenten har steget ytterligere de tre første månedene i år, i forhold til i fjor; fra 40 prosent til 43,6 prosent. Noe politimester Tormod Bakke er fornøyd med».

Per Roar Bredvold (FrP) [11:56:40]: Jeg takker statsråden for svaret.

Først vil jeg si at jeg har den største tillit og tiltro til og respekt for det politiet gjør, både dem som jobber sivilt, og dem som jobber i uniform. Det er ingen tvil om det. Justisministeren og jeg har helt sikkert samme mål også.

I avisene, både i Glåmdalen, Østlendingen og HA, har det stått mye om dette i de siste dagene. Blant annet står det i Glåmdalen lørdag 17. april:

«Kongsvinger-regionen er rett og slett blitt en salderingspost, sier politistasjonssjef Bjørn Berntsen i Kongsvinger og varsler færre polititjenester her i distriktet.»

Tirsdag 20. april i samme avis står det:

«Til tross for at Hedmark politidistrikt aldri har hatt mer penger til drift, må det kuttes og spares, og flere saker vil bli henlagt.»

«Må henlegge flere saker», står det også. Sånt kan jeg lese i mange aviser.

Det som gjør meg urolig, er at politiet må henlegge saker. Ofte er dette små saker, men det er saker som har stor betydning for dem som rammes.

Statsråd Knut Storberget [11:57:49]: Min klare anbefaling er at representanten leser mer enn aviser, for tallenes tale er jo tydelig.

Hvis det skal være sånn at man framstiller det som kutt i et politidistrikt som har fått så enorm økning, blir det håpløst både for Fremskrittspartiet, som har mer penger enn alle andre, og også for Regjeringa å bevilge mer penger inn. Tida er kommet, også i Hedmark, til at politiledere, politimester og også andre tar et ansvar for hvordan man kan få mest igjen for de store beløpene som nå faktisk bevilges. Det at et politidistrikt går med underskudd og må trekke det med seg over i år, må man sjøl rydde opp i. Derfor er jeg veldig glad for at Hedmark faktisk har klart å gjøre den jobben ved at de nå er i ferd med å bygge ned restanser.

Det at man klarer å få økt oppklaringsprosent, betyr ikke at det er flere straffesaker som blir uavklart, slik representanten framstiller det. Det betyr faktisk at det er flere straffesaker som leder fram til dom. Det må vi glede oss over.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:58:57]: Jeg takker nok en gang for svaret.

Jeg trodde at kriminelle handlinger for opp til 300 000 kr også for justisministeren var en alvorlig sak. Jeg trodde at sjekkbedrageri, hotellbedrageri, restaurant- og drosjeregninger som ikke er betalt, var alvorlig. Saker som enkelttyverier, naskerier, mindre bedragerier og sånne ting vurderes nå henlagt. Jeg leste også i en avis her om dagen at til og med kirkebrannen i Våler nå vurderes henlagt. Jeg tror helt bestemt at folk flest blir litt redde for sin hverdag, for andres hverdag når politiet ikke kan ta sånne saker som berører folk flest, på grunn av økonomi, at det ikke er nok penger. Det er vel det det skorter på.

Som jeg sa, har jeg den største tiltro til politi og lensmann. De gjør så godt de kan. De jobber overtid, og jeg er sikker på at mange av dem til og med jobber gratis. De gjør så godt de kan, men midlene strekker ikke til, og kriminaliteten øker. Det er flott at oppklaringsprosenten øker, men det er også en økning i kriminelle handlinger.

Statsråd Knut Storberget [12:00:06]: Representanten har ikke dekning for å si at det er en økning når det gjelder kriminelle handlinger. Vi ser på noen felter at det er en økning, men på andre felter er det en betydelig nedgang. Derfor gleder vi oss nå i disse dager over at tallet på villainnbrudd i Oslo i løpet av de siste månedene har gått ned med 50 pst. Det må vi glede oss over. Mange av disse positive tallene ser vi også i Hedmark.

Men det som er viktig, er at politidistriktene klarer å oppklare flere og flere saker, slik at mer kriminalitet oppdages. Det bidrar til at vi får kriminaliteten ytterligere ned. Jeg mener at mange av de sakene som representanten Bredvold nevnte, både bedrageri og andre typer saker, er svært alvorlige saker som politidistriktene må komme i inngrep på. Da tror jeg at den strategien som Hedmark nå har valgt for å få bort restansene og få opp oppklaringsprosenten, er den eneste farbare veien. Når man samtidig har fått så mye penger, skulle det bare mangle.

Vi må fokusere på å få mest mulig ut av de store bevilgningene som er gitt, mest mulig ut av DNA-reformen, mest mulig ut av at vi utdanner over 700 nye politifolk, som er rekord i Norge, mest mulig ut av at vi nå bygger ut et nytt nødnett for mellom 3 og 4 milliarder kr, slik at de samlede politiressursene gir mest mulig trygghet for folk flest. Jeg er overbevist om at vi skal klare å få til det.