Svein Harberg (H) [12:45:00]: Jeg vil da stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«Den 1. januar 2010 ble rentekompensasjonsordningen for skoler utvidet til også å gjelde privat drevne skoler. Retningslinjer for tildeling er ikke kommet på plass. Husbanken bruker «forslag til retningslinjer» i svar på søknader, og disse synes å være formet slik at det er tilnærmet umulig for en ny godkjent privat drevet skole å komme inn under ordningen.

Hvem har laget føringene for de krav som skal stilles til private drivere, og føler statsråden forslaget til retningslinjer ivaretar de skolene ordningen skal gjelde for?»

Statsråd Kristin Halvorsen [12:45:41]: I statsbudsjettet for 2010 redegjorde Regjeringen for Stortinget om at det ville bli gjort endringer i regelverket for rentekompensasjonsordningen til kommuner og fylkeskommuner. Som representanten var inne på, innebærer endringen at kommuner og fylkeskommuner kan søke Husbanken om rentekompensasjon til rehabilitering av skolebygg, på vegne av private skoler med rett til statstilskudd, trossamfunn eller ideelle organisasjoner som leier ut lokaler til private skoler med rett til statstilskudd. Det er altså kommunen eller fylkeskommunen som skal søke på vegne av en privatskole og også prioritere om en privatskole skal kunne være med.

Ordningen legger ikke til rette for at private skoler som leier lokaler fra kommersielle aktører, skal kunne søke om rentekompensasjon. Årsaken til dette er primært at ansvaret for å vedlikeholde og rehabilitere påligger bygningseier. Det kan ikke søkes om rentekompensasjon for investering i nybygg eller svømmeanlegg for private skoler. Med denne endringen har Regjeringen kommet privatskolene i møte, slik at noen kan få hjelp til å rehabilitere skolebygningene sine.

Husbanken ligger under Kommunal- og regionaldepartementets ansvarsområde. Utvidelsen av rentekompensasjonsordningen til også å gjelde for private skoler er fulgt opp av Kommunal- og regionaldepartementet i tildelingsbrev for 2010 til Husbanken datert 15. februar 2010. Videre er dette fulgt opp gjennom en forskrift gitt av Kommunal- og regionaldepartementet av 17. desember 2009 om kompensasjon for utgifter til renter til investeringer i skole- og svømmeanlegg fra Husbanken, hvor det er gitt utfyllende bestemmelser for de private skolene. I henhold til forskriften kan Husbanken gi nærmere retningslinjer for gjennomføringen av rentekompensasjonsordningen. Arbeidet med dette er i gang, men retningslinjene er ennå ikke vedtatt. Det må understrekes at føringene for ordningen ligger i forskriften og at retningslinjene kun skal utfylle denne.

Etter det jeg er kjent med, har Husbanken kun fått én henvendelse hvor en privat driver av en skole ba om veiledning om rentekompensasjonsordningen. Husbanken orienterte om ordningens innretning, og opplyste om at retningslinjene ikke var vedtatt ennå. Det er for øvrig ikke grunnlag for å tro at omfanget av private skoler innenfor ordningen vil bli særlig stort.

Jeg vil imidlertid presisere at selv om private skoler er inkludert i ordningen, er ikke de økonomiske rammene for ordningen endret. Dette innebærer at det er den enkelte kommune eller fylkeskommune som selv må avgjøre om de ønsker å prioritere rehabiliteringsprosjekter ved private skoler innenfor sin tildelte investeringsramme. Det ligger ingen føringer fra statens side om at private skoler skal prioriteres, og derfor må vi akseptere at kommuner og fylkeskommuner kan velge å prioritere rehabilitering av egne skoleanlegg framfor prosjekter ved private skoler.

Svein Harberg (H) [12:48:40]: Jeg takker for svaret. Det samsvarer for så vidt med det jeg antydet i mitt spørsmål.

Bakgrunnen for mitt spørsmål er den urimeligheten jeg synes det ligger i at det stilles helt andre krav til de private enn til de kommunale. En kommune eller en fylkeskommune kan altså leie lokaler hos hvem de vil og få del i rentekompensasjonsordningen. En privat skole kan ikke det, for da gjelder det helt andre regler. Det som blir utfordringen, er når noen får godkjent en ny skole, setter i gang, og denne skolen utvikler seg, og de vil gå videre. Da blir det urimelig å forvente at de skal eie lokalene selv eller binde seg til en 20 års leieavtale med gjenkjøpsplikt for at de skal få hjelp til å få gode lokaler. Hvor viktig mener egentlig statsråden at eier eller eierform av bygget er for læringsutbyttet for elevene?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:49:41]: Her har man gjort et forsøk på å gå en rimelig balansegang som skulle gi enkelte privatskoler mulighet til å drive rehabilitering innenfor denne ordningen, men samtidig ta hensyn til at det man gir av statstilskudd, ikke skal være med på å bygge opp private formuer. Det er en viktig balansegang å gå for å få gode ordninger, og dette er en god og veldig populær ordning i kommunene. Jeg mener at vi har klart å finne et rimelig balansepunkt.

Hvis det er sånn at representanten mener at man bør ha ordninger med statstilskudd, eller låneordninger som bidrar til betydelig oppbygging av verdier som er på private hender, så er jeg uenig. Den balansegangen man har funnet her, er en rimelig balansegang for å sikre at også private skoler skal kunne ha akseptable skolebygg.

Nå kan jeg for øvrig opplyse at vi regner med å få disse retningslinjene ferdig om ikke fryktelig lenge, og det er ikke en veldig lang kø av private skoler som har vært i tvil om hva som gjelder. Jeg tror at vi skal komme med klare signaler i løpet av et par måneder nå.

Svein Harberg (H) [12:50:52]: Det siste var for så vidt et av oppfølgingsspørsmålene mine – om når vi kan vente at retningslinjene er på plass. Da håper vi de snart er på plass.

Jeg synes dette blir underlig. Jeg er enig i at statstilskudd ikke skal være med på å bygge opp privat kapital. Det skal en søke å unngå. Det som blir urimelig her, er at dette ikke griper inn i privat kapital, det griper inn i lokaliteter og læringsarenaer for elever som går i en godkjent skole. Jeg hadde håpet at statsråden så det urimelige i at når en skole er blitt godkjent, og dermed har undervisning som er godkjent, så begrenses mulighetene fordi den eies og drives av private, og ikke har en offentlig eier. Dette er urimelig og feil, og jeg håper derfor at statsråden vil se på det. Men jeg oppfatter at det er det ikke vilje til fordi det kan få den konsekvensen at noen kunne tjene penger på det.

Statsråd Kristin Halvorsen [12:51:53]: Det er viktig at vi passer på det som er fellesskapets penger og ikke deler dem rundhåndet ut. Det er gått en balansegang her nettopp for å se hva man kan gjøre med vedlikeholdsbehovet i private skoler, men på en sånn måte at man samtidig passer på at de offentlige midlene man har, deler man ikke ut rundhåndet til det som er private eiere. Nå vil private eiere også ha nytte av denne ordningen, selv om den ikke er like sjenerøs som representanten ønsker seg.

De retningslinjene som kommer, utfyller de prinsippene som allerede ligger for ordningen, så de vil jo selvfølgelig ikke endre det som er hovedprinsippene her, men de vil klargjøre hva som er innretningen på det. Så jeg håper at vi i løpet av rimelig kort tid skal kunne få større klarhet i hva som gjelder, og så får heller diskusjonen om hvordan det skal innrettes, gå videre mellom Høyre og Regjeringen.