Øyvind Halleraker (H) [12:03:30]: Jeg har et spørsmål til samferdselsministeren om et tema det har vært snakk om tidligere i dag:

«Utbyggingen av Eikåstunnelen drar nå ut i tid fordi Samferdselsdepartementet igjen skal gå gjennom planene, etter avslag i EU. Som kjent er Eikåstunnelen et meget viktig vegprosjekt for Bergen. Nyborgtunnelen, som er en del av Nordhordlandspakken, er planlagt i samme område, noe som vil ha følger for trafikkmengdene gjennom Eikåstunnelen når denne realiseres.

Vil statsråden ta initiativ til at disse prosjektene blir sett i sammenheng, slik at man får realisert Eikåstunnelen snarest, uten fordyrende nye krav?»

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:04:09]: Lat meg innleiingsvis understreka at denne saka ikkje har vore til handsaming i EU-systemet, slik spørjaren gjev uttrykk for.

Som eg har gjort greie for i mitt svar på spørsmål 5, frå representanten Arne Sortevik, har Vegdirektoratet nyleg avslått søknad om fråvik frå gjeldande krav for å byggja ein tunnel med lågare standard enn krava i regelverket. Dette har si årsak i krava i forskrift om minimum krav til tryggleik i visse vegtunnelar. Årsdøgntrafikk på strekninga er i dag om lag 18 000 køyretøy, og det er gjort utrekningar som viser at årsdøgntrafikk i Eikåstunnelen kan auka til om lag 22 000 køyretøy i perioden før opning av Nyborgtunnelen.

I Nasjonal transportplan 2010–2019 er det vurdert som aktuelt å prioritera statlege midlar til prosjektet E39 Nyborg–Klauvaneset i siste seksårsperiode under føresetnad av at det blir tilslutning til eit opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet. Dei endelege prioriteringane etter 2013 vil skje gjennom arbeidet med Nasjonal transportplan for perioden 2014–2023. Prosjektet inngår i den konseptvalutgreiinga som no er under utarbeiding for Bergensområdet.

Prosjektet E39 Vågsbotn–Hylkje er, som eg òg sa i mitt svar til representanten Sortevik, eit viktig trafikktryggleiksprosjekt. Det er eit prosjekt med ei lang historie. Eikåstunnelen er sterkt ynskt av både lokale og regionale styresmakter, og ikkje minst etterlengta av innbyggjarane langs dagens veg. Eg vil vurdera alle sider ved denne saka, inklusiv forholdet til Nyborgtunnelen, før endeleg avgjerd blir teken.

Øyvind Halleraker (H) [12:06:11]: Jeg takker for svaret.

Jeg skal forsøke å holde meg til temaer som statsråden og tidligere spørrer ikke var inne på, men som er viktige. Det gjelder forutsetningene for et slikt EU-direktiv, og det som går på adskilte kjørefelt, som det heter.

Det er nemlig ikke krav om to løp og dermed fire kjørefelt. Dette er en viktig presisering, som jeg tror statsråden bør benytte seg av i sitt arbeid med å få gjennomslag for å utøve et fornuftig skjønn. Det er også slik at når det gjelder Nordhordlandspakken, regner man med godkjente reguleringsplaner i 2011 og mulig byggestart i 2012 og 2013, og kanskje ferdigstillelse i 2016. Vi snakker egentlig bare om et tidsvindu på fire år, som man bør ha mulighet til å dispensere fra. Vil statsråden se nærmere på dette?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:07:16]: Til dette med åtskilde køyrefelt: Det er vel her ei vurdering av korleis ein skal utforma dei i dette tilfellet og kva kostnader det vil medføra når det gjeld to løp. Men det er noko som eg vil ta med meg i det arbeidet som no skal gjerast.

Så til Nordhordlandspakken. Eg har sjølv prøvd å finna ut – på kort tid – når han er ferdigbehandla lokalt. Så er det slik at eg må halda meg til prosjekt som i dag ligg inne i fyrste periode, og òg til prosjekt som er rekna inn etter revideringa av Nasjonal transportplan. Men det er noko som eg skal koma tilbake til. Vi skal sjå desse prosjekta i samanheng.

Øyvind Halleraker (H) [12:08:27]: Takk for svaret. Jeg vil også benytte anledningen til å takke for statsrådens vilje til å forsøke å finne en løsning. Her har hun i alle fall full støtte fra Høyre.

Trafikkforholdene for myke trafikanter er i dag ikke uproblematiske, og det vil heller ikke bli så mye enklere hvis man skal gå fra fire til to felt på begge sider av tunnelen. I tillegg er det slik at i dag har vi en trafikk over Nordhordlandsbroen på 15 000 kjøretøyer i døgnet, av en totaltrafikk på den aktuelle parsellen på 18 000. Det betyr at det blir et bortfall av trafikk på nesten tre fjerdedeler om fire år. Så istedenfor å fokusere på at man skal forholde seg til et trafikktall i et 20-årsperspektiv, bør man kanskje her prosedere på at man faktisk får et betydelig bortfall av trafikk i et 20-årsperspektiv – og vi får en sikrere veg.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:09:30]: Det er ikkje minst historia til dette prosjektet som gjer at eg skal gå dei rundane som eg må for å sjå på kva for løysing vi kan finna fram til. Eg har høyrt at her er det ei historie tilbake til 1992. Det ligg altså ei oppstartsløyving inne på budsjettet frå 2009, men då med eit usikkert kostnadsoverslag på 200 mill. kr.

Til trafikkprognosane: Det kan nok her vera litt forskjellige utrekningar. Her er det snakk om utvikling av området nord for Eikåstunnelen, med berekningar som kan innebere at det òg er stor trafikk etter opninga av Nyborgtunnelen. Men omsynet til lokalbefolkninga – og ikkje minst omsynet til mjuke trafikantar – tilseier at vi skal vurdera alle sider i denne saka.