Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Gunnar Gundersen til miljø- og utviklingsministeren, vil bli besvart av utenriksministeren på vegne av miljø- og utviklingsministeren, som er bortreist.

Gunnar Gundersen (H) [11:38:11]: Jeg setter pris på at utenriksministeren går over til nye områder, og stiller følgende spørsmål, som egentlig var til miljø- og utviklingsministeren:

«I månedsvis har forvaltningen drevet sitt spill. De klarte ikke å få tak i Galven-tispa, til tross for sporsnø og utstrakt bruk av alle tilgjengelige hjelpemidler, inklusive helikopter. Til slutt lovte statsråden at det ville bli åpnet for å skyte tispa om den ikke ble fanget innen den påfølgende helg. I løpet av noen få timer var tispa bedøvet og flyttet. Lokalt undres man på om det har vært reelle forsøk på å fange tispa tidligere eller om det har vært «spill for galleriet».

Hvordan ser statsråden på dette?»

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:38:54]: La meg først si at alt henger sammen med alt, som kjent. Og dette er spørsmål også med klar berøring med mitt interessefelt: Vi snakker her om grenseoverskridende forflytninger, i denne sammenheng av ulv, som til og med kommer med gener og aner fra Russland. Så vi har altså et nordområdeperspektiv som interesserer utenriksministeren.

Skadeomfanget i det området der Galven-tispa oppholdt seg i beitesesongen 2009, var beklagelig, og det har hele tiden vært intensjonen at ulven skulle vært fjernet fra området før årets beitesesong. Som miljø- og utviklingsministeren nylig har redegjort for i svar på skriftlig spørsmål fra representanten Gundersen, er Galven-tispa en genetisk viktig ulv. Siden den skandinaviske ulvestammen i lengre tid har vært preget av innavl, var det ønskelig å iverksette tiltak som ivaretar hensynet til både den skandinaviske ulvestammen og beitebrukerne.

Siden sommeren 2009 er det gjort flere forsøk på flytting og merking av Galven-tispa. Statens naturoppsyn har til tross for varierende og til tider svært vanskelige sporingsforhold lagt ned en stor innsats for å bedøve ulven med tanke på flytting og merking. Det faktum at Galven-tispa er en særdeles sky ulv, og derfor i stor grad har oppholdt seg i tett skog, har bidratt til å komplisere merke- og flytteforsøkene ytterligere. For å bedøve en ulv må man, som kjent, være på svært nært hold av denne.

Av dyreetiske hensyn har ikke sporingen av Galven-tispa vært like intensiv hele tiden. Vedvarende sporing påvirker ulvens muligheter for mat og hvile, og forut for siste flytteforsøk ble det vurdert hvorvidt det av hensyn til ulven var forsvarlig å iverksette et nytt forsøk. På bakgrunn av en faglig vurdering gjort av Statens naturoppsyn i samråd med ansvarlig veterinær ble det bestemt at det skulle gjennomføres et siste flytteforsøk. Mildvær og bedre fremkommelighet er hovedårsaken til at forsøket til slutt lyktes.

Regjeringen er tilfreds med at innsatsen endelig har ført fram, og at vi nå har lyktes med flytting og merking av ulven. Vi finner det sterkt beklagelig dersom det lokalt trekkes i tvil at tidligere merke- og flytteforsøk har vært reelle. Det har helt siden i fjor sommer vært åpenhet rundt myndighetenes bestrebelser for å få merket og flyttet Galven-tispa.

Gunnar Gundersen (H) [11:41:16]: Jeg takker for svaret.

Det finnes veldig mange vikarierende motiver for og gode forklaringer på hvorfor man ikke får til det man ønsker. Det regner jeg med at utenriksministeren er kjent med fra sitt spesialområde også.

Men det er ingen tvil om at man lokalt sitter igjen med et inntrykk av at her er det en miljøforvaltning som stort sett har lekt seg med alle de hjelpemidler som man nekter lokalbefolkningen i det hele tatt å være borti – helikopter, snøscooter og firehjulinger har altså vært brukt i utstrakt grad. Det er veldig uheldig. Man sitter igjen med et inntrykk av at det er en forvaltning uten styring – og en lokalbefolkning uten tillit og innvirkning på situasjonen. Det er i grunnen det jeg håper utenriksministeren kan ta med seg tilbake til sin kollega, at sånn kan vi ikke drive på hvis vi skal kunne få en troverdig forvaltning som også har tillit lokalt.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:42:14]: Som jeg sa, så har det vært viktig å finne balansen mellom det å ivareta ulvestammen og det å ivareta de helt legitime hensyn til beitebrukerne. Jeg kan ikke si annet enn at på vegne av Regjeringen har vi tillit til at forvaltningen her har opptrådt med den grad av faglighet som er nødvendig for dette krevende arbeidet med å kartlegge, oppspore, bedøve og flytte en ulv. Så får vi gjøre det vi kan for å bygge den tilliten som selvfølgelig er nødvendig. Det er beklagelig om den ikke foreligger mellom lokalbefolkningen og de myndighetene som er satt til å ivareta dette viktige arbeidet.

Gunnar Gundersen (H) [11:42:52]: Jeg bestrider altså at man har gjort det man kunne få til, tidligere, og jeg vil sterkt understreke at det er en totalt manglende tillit mellom forvaltningen og lokalbefolkningen når det gjelder det som foregår. Det tror jeg er viktig for Regjeringen å ta med seg, fordi man på et sånt område er helt nødt til å finne politiske løsninger som gjør at man kan spille på lag med lokalbefolkningen. Det er uhyggelig mye igjen å gjøre på miljøsiden, og jeg vil henstille om at man går igjennom om forvaltningen faktisk følger opp Stortingets intensjoner og vedtak. Her trenger man en helt annen politisk styring av et område som er meget sensitivt der ute. Hvis utenriksministeren tar det med seg til sin kollega, så er jeg godt fornøyd.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:43:52]: Jeg kan bekrefte at jeg selvfølgelig skal ta det med. Jeg vil bare igjen understreke at for hele Regjeringen er det viktig at det er tillit til de myndighetene som er satt til å forvalte dette sterkt følsomme temaet. Vi mener – og fagmyndighetene mener – at det krevende arbeidet som var nødvendig for å få dette dyret bedøvet og flyttet, lyktes til sist. Og det er tross alt resultatet som teller. Men jeg tar med meg den uroen som representanten Gundersen har formidlet.

Presidenten: Stortinget går da tilbake til spørsmål 4.