Arne Sortevik (FrP) [11:20:39]: «Regjeringen jager bilistene. Stadig mer av statens veibygging betales ikke av staten, men av bilistene gjennom bompenger og bomringer. Bompengene brukes nå også til andre ting enn veibygging. Det arbeides iherdig fra regjeringen for å innføre trafikkbegrensning gjennom bruk av rushtidsavgift – altså ytterligere ekstra transportskatt betalt av bilistene. Årlige inntekter fra bompenger øker kraftig.

Hvilke systemer har staten for å holde god oversikt over innbetaling og bruk, og hva gjøres for å redusere administrasjonskostnader?»

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:21:21]: Lat meg fyrst streka under at det einskilde bompengeprosjektet er lokalt initiert, anten for å forsera eit prosjekt eller for i det heile å få det realisert. Alle nye bompengeprosjekt blir lagde fram for Stortinget. Gjennom førebuinga av ein bompengeproposisjon i Statens vegvesen og seinare i Samferdselsdepartementet blir bompengeopplegget og finansieringsføresetnader kvalitetssikra. Etter behandlinga i Stortinget blir det inngått ein bompengeavtale mellom Vegdirektoratet på vegner av staten og bompengeselskapet. Avtalen inneheld ei rekkje standardvilkår for innkrevjing, forvaltning og bruk av bompengar.

Statens vegvesen har hovudansvaret for val, innkjøp og etablering av innkrevjingssystem, og Statens vegvesen eig systemet. Statens vegvesen følgjer opp den tekniske sida av bompengeinnkrevjinga, der transaksjons- og administrasjonssystema for bompengebetaling med AutoPASS inngår. Overgang til eitt felles sentralsystem pågår.

Bompengeselskapa leverer årsmelding med rekneskap som er revidert av revisor. Statens vegvesen går kvart år gjennom alle bompengeselskapa sine rekneskap og kjem med eventuelle merknader. Ved behov kan Statens vegvesen gå tyngre inn. Bompengeselskapa si verksemd høyrer inn under Riksrevisjonen sitt ansvarsområde.

Statens vegvesen og bompengeselskapa arbeider kontinuerleg med sikte på å redusera administrasjonskostnadene. Automatisering av bomstasjonane er eit tiltak som m.a. skal redusera desse kostnadene. Eg viser òg til at Statens vegvesen, saman med nokre av fylkeskommunane, no greier ut forholdet rundt regionale bompengeselskap. Tanken er at slike større selskap kan profesjonalisera drifta og utnytta stordriftsfordelar. Per i dag er ingen konklusjonar trekte.

Gjennom dei årlege budsjettproposisjonane blir Stortinget orientert om uttak av bompengar til riksveginvesteringar. Gjennom budsjettproposisjonen for 2010 vart Stortinget orientert om uttak til investeringar på det nye riksvegnettet etter gjennomføring av forvaltningsreforma. På side 189 i budsjettproposisjonen går det fram at Samferdselsdepartementet vil koma tilbake til opplegg for styring og oppfølging av bompengeprosjekt på fylkesvegnettet og kommunale vegnett.

Arne Sortevik (FrP) [11:23:49]: Takk for svaret.

«Lokalt initiert» er jo en annen måte å omtale politisk utpressing på. Men jeg føler meg nok dessverre ikke beroliget med hensyn til om oversikten er god. Jeg har på spørsmål om hva bilistene i de fire største byene i Norge har betalt de siste 20 årene, både brutto og netto, om hva pengene er brukt til – pengene som etterspørres, er altså så mye som 36 milliarder kr i perioden 1989–2009 – fått som svar at de opplysninger som etterspørres, er relativt omfattende, at det er et ressurskrevende arbeid, og at det er forbundet med en del problemer å skaffe frem oversikten. Det viser jo ikke akkurat frem et bilde av at Samferdselsdepartementet har en god og samlet oversikt over det omfattende bidraget som bilistenes bompenger utgjør, knyttet til veibygging i Norge.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:24:55]: Eg har gjort greie for korleis situasjonen er i dag, kor nitid eit bompengeprosjekt faktisk blir følgt, frå den lokale initieringa over til Statens vegvesen og så til Samferdselsdepartementet. Eg har orientert om det samarbeidet som er med bompengeselskap, og den revisjonen som går føre seg.

Det eg ikkje har sagt noko om, er oversikta over alle dei vegprosjekta som faktisk står der på grunn av – skal vi kalla det – denne felles dugnaden, statlege midlar i nokre tilfelle, i kombinasjon med lokale, av og til 100 pst. lokale midlar, som altså resulterer i konkrete prosjekt.

Arne Sortevik (FrP) [11:26:02]: Jeg spør altså igjen om staten har en god, samlet oversikt over det bilistene gjennom en rekke ulike bompengprosjekter betaler inn. Jeg minner om at de betaler inn et nettobidrag, og de betaler inn omfattende beløp i rentekostnader og omfattende beløp i innkrevingskostnader, som riktig nok Statens vegvesen fører et tilsyn med. Det er altså en tilsynsordning for alle bompengeselskapene.

Vi har flere ganger tidligere under den forrige samferdselsministeren hatt drøftelser om dette i Stortinget. Poenget er bl.a. at det mangler sanksjonsmuligheter. Når vi i flere år har sett at det er til dels kraftige anmerkinger fra Statens vegvesen til måten bompengeselskapene forvalter midlene på, så har svaret altså vært at man har få sanksjonsmidler, og det er egentlig lite man kan gjøre.

Min bekymring og mitt spørsmål er om staten tar vare på bilistenes penger på en god måte, i alle fall på samme måte som staten passer på sine egne penger, og om det finnes en samlet oversikt som forteller bilistene hva pengene deres samlet sett er brukt til.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:27:27]: Svaret på spørsmålet er ja. Midlane som bilistane betaler inn, blir sikra og viser seg igjen i konkrete prosjekt som blir realiserte.

Det er slik at det er eit kontinuerleg fokus på administrasjonskostnadene, på å få dei ned, nettopp for å få på plass fleire vegar og bruer for midlane. Sortevik lèt det her skina igjennom at Samferdselsdepartementet truleg ikkje i det heile har oversikt, sidan vi her har svart at det er eit ressurskrevjande arbeid å skaffa oversikt over kor kvar krone har gått. Det skal eg ta med meg tilbake. Eg kjenner meg heilt sikker på at midlane har gått til veg, men eg skal sjå om eg kan gje eit meir tilfredsstillande svar.

Presidenten: Da går vi til spørsmål 11.