Oskar Jarle Grimstad (FrP) [12:51:28]: «Ein ny forskarkonklusjon viser at kongekrabben er skadeleg for faunaen. Difor er det viktig at utbreiinga av denne krabbetypen blir stansa. Alternativ vil antakeleg vere nedbeiting av all fauna der han er utbreidd.

Deler statsråden denne verkelegheitsforståinga, og er statsråden innstilt på sterkare beskatning som eit av fleire verkemiddel for å halde bestanden nede på forsvarleg nivå?»

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:51:56]: Dagens forvaltning av kongekrabbe er basert på St.meld. nr. 40 for 2006–2007, Forvaltning av kongekrabbe, som Stortinget behandlet i mars 2008. Det er i det siste etablert ny kunnskap om økosystemeffekter som følge av kongekrabbens inntreden i norske områder. Det ble imidlertid allerede i stortingsmeldingen uttrykt at

«(…) Regjeringen ønsker – i et føre-var-perspektiv – å rette oppmerksomheten mot eventuelle effekter på økosystemet som følge av kongekrabbens inntreden, samtidig som det må tas hensyn til næringsaktører og kystsamfunn i områder hvor kongekrabben allerede er etablert».

På denne bakgrunn sluttet Stortinget seg til en målsetting om å begrense en videre spredning av kongekrabbe i norske havområder og sikre en lavest mulig bestand av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området øst for 26° øst. Innenfor det kvoteregulerte området skal bestanden forvaltes på en måte som tilrettelegger for næringsaktivitet og sysselsetting.

Som det er lagt til grunn i stortingsmeldingen, vil det ikke være mulig å stanse spredningen av en sånn marin art, og målet er derfor å begrense spredningen gjennom ulike tiltak.

Utenfor det kvoteregulerte området er det fri fangst av kongekrabbe og et forbud mot å gjenutsette levende kongekrabbe. Som et ytterligere tiltak for større beskatning har Fiskeri- og kystdepartementet satt av 5 mill. kr til innleie av fartøy for nedfangsting av kongekrabbe vest for 26° øst.

Fiskeridirektoratet har innhentet tilbud fra interesserte aktører, og det skal etter planen engasjeres fem fartøy med oppstart ca. 10. mai i år.

Oskar Jarle Grimstad (FrP) [12:53:48]: Eg takkar statsråden for svaret – det er ikkje så langt frå det eg forventa. Men no er det slik at Direktoratet for naturforvalting har ei svarteliste, der – så vidt eg hugsar – kongekrabben er på andreplass. Vi registrerer jo at det faktisk er funne kongekrabbe så langt sør som utanfor Bergen.

Spørsmålet blir då: Med ein så avgrensa innsats – med dei ressursane som statsråden viser til – er ein då sikker på at ein klarar å stanse utbreiinga sørover av denne krabben?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:54:36]: Er det noe jeg i hvert fall er sikker på, er det det å ikke gi garantier knyttet til utbredelse av kongekrabben. Det tror jeg flere har brent seg på tidligere.

Det vi ser, er jo at den sprer seg. I mitt svar beskrev jeg måten en kan holde dem innenfor en «boks» på. Så er det jo sånn at om vi setter streker på et kart, så ser ikke kongekrabben dem. Men det er et fritt fiske utenfor «boksen», og det er også sånn at vi setter inn ekstra ressurser for å prøve å begrense den utenfor det området. Utover det er det vanskelig for fiskeri- og kystministeren å gi garantier knyttet til kongekrabbens vandring.

Oskar Jarle Grimstad (FrP) [12:55:24]: No er det slik at faunaen som kongekrabben beiter ned, er relativt kystnær. Då blir det litt spesielt at ein finn å ville byggje opp ei stamme innanfor 26° aust, som fiskeriministeren seier.

Ville det ikkje ha vore meir føremålstenleg, når det kom ein svartelisteart inn i vår marine fauna, å leggje til grunn at ein skulle ha fritt fiske på han, og at ein faktisk i fjord- og kyststrøk burde hatt fritt fiske, slik at òg fjord- og kyststrøk blei verna – eller at ein sterkt reduserte kongekrabbebestanden for å kunne byggje opp nettopp den faunaen som har vore der til alle tider, og som kongekrabben beiter ned?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:56:22]: For det første til de forskningsresultatene der ny kunnskap er blitt oss til del: Det er sånn at kongekrabben nedbeiter ikke all fauna. Det har heller ikke representanten sagt, men det er en utbredt oppfatning. Det er en misforståelse.

Men det vi ser, er at det er nedgang i biomassen av bunndyr og en strukturendring i bunnsedimentene. Jeg vil skaffe meg nærmere kunnskap om det som er lagt fram av forskningsresultater.

Så til streker på et kart og regulering: Kongekrabben har kommet for å bli! Så er det tanken – og politikken – at i et område der den er blitt næringsmessig viktig for industrien på land og for fiskerne, skal vi regulere den som det den er – en ressurs. Andre steder må vi fortsatt ha et mål om at den ikke skal være – der er den mer til plage enn til gagn.