Arve Kambe (H) [12:43:06]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til fiskeri- og kystministeren:

«Kystkulturforeningen Sjøråk har sendt søknad om tillatelse til å bruke en tidligere reketråler til turistsafari med base på øysamfunnet Røvær i Haugesund kommune. Fiskeridirektoratet har avvist søknaden, men sier i avslaget at departementet bør se på saken. Saken dreier seg om reiseliv, distrikts- og fiskeripolitikk og stedsutvikling. Det virker som regelverket ikke er oppdatert om å bruke trålere i slik sammenheng.

Vil statsråden bidra til at foreningen får drive med turisttråling og oppdatere regelverket?»

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:43:41]: Departementet og Regjeringen er opptatt av utviklingen av reiseliv som næringsvei langs kysten. Det er lagt fram en egen strategi for kystbasert reiseliv, der et hovedmål er å bedre samarbeidet mellom fiskeri- og havbruksnæringen og reiselivsnæringen. Vi vil finne samarbeidsflater som gagner lokalsamfunnene og begge næringer for å legge til rette for samarbeid i stedet for konflikt. Slik skal også de tradisjonelle næringene nyte godt av utviklingen av reiselivsnæringen i stedet for å bli fortrengt.

Dette er bakgrunnen for at jeg i januar hadde et møte mellom reiselivsnæringen og fiskeri- og havbruksnæringen om videreutviklingen av relasjonene mellom de to næringene. På møtet ble det diskutert og gjensidig orientert om utfordringer og muligheter for ytterligere samarbeid mellom næringene.

Departementet arbeider videre med oppfølgingen av denne strategien. Vi hadde møte med Kystkulturforeningen Sjøråk 25. februar, og vi tar med innspillene deres i det videre arbeidet.

Når det gjelder den konkrete saken, er det slik at det fartøyet man her ønsker å bruke til å ta med turister og andre ut for å tråle reker, er tatt ut av fiske gjennom en av strukturordningene. Utgangspunktet er at slike fartøy skal ut av fiske. Som regel skal også fartøyene kondemneres, men det kan gjøres unntak for fartøy som – og jeg siterer fra paragrafen – «har antikvarisk verdi eller kan brukes til allmennyttige formål, til foreningsarbeid eller lignende».

Det er viktig å sikre at strukturordningenes formål ikke undergraves ved at fartøyene senere blir gjeninnført i aktivt fiske, uansett om det er ordinært næringsfiske eller annen virksomhet som har utnytting av de marine ressursene som økonomisk grunnlag.

Den konkrete saken reiser altså to problemstillinger: for det første adgangen til å bruke trål som fiskeredskap, i strid med de alminnelige reglene for redskapsbegrensninger for fartøy som ikke er registrert som fiskefartøy i merkeregisteret, og for det andre en slik næringsmessig bruk av nettopp dette fartøyet som er tatt ut av fiske gjennom strukturordningene.

Siden den konkrete klagesaken er til behandling i departementet, kan jeg ikke si noe mer akkurat nå om utfallet av saken. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på de to problemstillingene jeg her nevnte, og se disse hver for seg. Det betyr at et eventuelt – og jeg understreker eventuelt – avslag i den konkrete saken ikke skal forstås som et utslag av manglende interesse i departementet for å legge til rette for kystbasert reiseliv.

Det vil være viktig for Norge framover å utvikle det kystbaserte reiselivet. Jeg vil starte et arbeid for å se på hvordan vi i større grad kan legge til rette for at denne næringen kan gjøre bruk av marine ressurser både gjennom fangstrettigheter, samhandling med fiskerinæringen og eventuelt på andre områder.

Arve Kambe (H) [12:46:56]: Jeg er ikke helt fornøyd med svaret, for jeg føler vel at fiskeri- og kystministeren er mer opphengt i regelverket slik det er i dag enn slik det burde vært. Det er opplagt at Regjeringen har et ganske godt arbeid, som er tverrpolitisk forankret også i Stortinget, i forhold til reiselivssatsingen. Det heter bl.a. i Regjeringens visjon:

«Turer med fiskebåt, opplevelse av ekte foredlingsanlegg for eksempel for tørrfisk, fugle- og hvalsafari og kystkultur i form av tradisjoner og lokal historie har stort potensial i reiselivssammenheng.»

En vil også ha «økt kunnskap og engasjement for kystens kulturhistorie, kombinert med kystens kulturarv» og bevare kulturverdier på land og til sjøs som er typiske for tidsepoker, bl.a., som statsråden er inne på.

Jeg vil si at statsråden bør arbeide for dette, for spørsmålet er jo ikke tilfeldig. Regelverket i dag åpner ikke opp for turisttråling rett og slett fordi ingen har kommet på å bruke utrangerte trålere til dette før. Spørsmålet til statsråden er: Vil statsråden bidra til å fornye regelverket slik at det kan skje?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:48:06]: Det kan vel ikke være særlig oppsiktsvekkende at jeg er opptatt av å følge et regelverk jeg har. Det ligger, selvfølgelig, i sakens natur. Det må jo ikke være til hinder for å tenke nye tanker og se på nye muligheter nettopp for utvikling av ny næringsaktivitet langs kysten, som også representanten er inne på. Jeg er selv kystboer, har bodd ved kysten hele mitt liv, og er særdeles opptatt av næringsutvikling langs kysten. Det skal være liv laga ved kysten. Så kan det godt være at regelverket er til hinder nå. Den konkrete saken er jo til behandling, vi vil få se utfallet av den. Men for nettopp å forhindre konflikt med tradisjonell fiskerinæring, som fortsatt er en av hovedpilarene langs kysten, er det viktig å greie å ha to tanker i hodet samtidig, og det er nettopp det jeg forsøker her.

Arve Kambe (H) [12:48:59]: Jeg synes vel at statsråden, i og med at saken er til behandling, og har vært til behandling en stund, kunne benytte anledningen i dag til å si noe mer konkret. Da velger jeg å tro at statsråden er negativ. Det synes jeg er veldig dumt, fordi dette er en konkret sak der en har alle satsingspunktene til regjeringen i forhold til reiseliv, kystkultur og småsamfunnsutvikling – kriteriene står bare og blinker på at dette prosjektet er noe som kan treffe. Da har jeg følgende utfordring til statsråden – det tas skriftlig referat, vi får det jo etterpå: Følgende begrensninger kunne vært lansert: en geografisk grense, en tidsbestemt grense for når de kan drive med aktiviteten, en mengdebestemt grense for hvor lenge, hvor mye, og hva de kan ta opp, en leveringsplikt, gjerne til godkjente mottaksanlegg, begrensninger på trålerstørrelsen, at båten er godkjent for turister, og at en selvsagt ikke lenger kan kjøpe og selge og komme inn igjen i ordningen med ordinært fiske, ikke en gjeninnføring. Dette er småstedsutvikling, reiselivsutvikling og kystkultur alt i ett.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:50:07]: Beklager, men i og med at blyanten ikke virket lenger, fikk jeg ikke notert alle punktene. Men det blir skrevet ned, og jeg skal absolutt ta med meg alle punktene. Jeg skulle gjerne gått inn i en diskusjon – enkelte av punktene hører jeg er problematiske allerede, knyttet opp mot tradisjonell fiskerinæring. Men å trekke den konklusjon at vi fordi vi har saken til behandling i departementet, er negative, synes jeg er forhastet. Vi skal behandle saken på en ordentlig og god måte. Så skal jeg se på om regelverket er en hindring for å utvikle gode kystbaserte reiselivsbedrifter. Det vil jo tiden vise både i forhold til den saken og i andre saker. Men jeg er, bare for å understreke det, veldig positiv til å utvikle et reiseliv langs kysten som er basert på de ressursene vi har, og det er helt opplagt at de marine ressursene er sentrale i det området.