Per Roar Bredvold (FrP) [12:16:50]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:

«I 2009 var det 445 landbruksbranner, hvorav 223 var driftsbygninger. Dette resulterte også i noen dyretragedier.

Hva vil statsråden bidra med for å redusere antall branner?»

Statsråd Lars Peder Brekk [12:17:10]: Jeg takker representanten Bredvold for et viktig spørsmål. Det har, som representanten understreker, vært en uheldig utvikling når det gjelder branner i driftsbygninger de siste årene. Det ble i Norge registrert 223 branner i driftsbygninger i 2009, og det er det høyeste tallet på ti år.

Jeg vil i den sammenhengen vise til at det i regelverket for hold av dyr, fastsatt med hjemmel i dyrevernloven, er nedfelt en rekke bygningsmessige krav som skal bidra til å forhindre brann, forhindre spredning av brann til dyrerom, og sikre en mulighet for evakuering av dyr. Dette er krav om brannvarsling når dyreholdet er over en viss størrelse. Det skal også være nødvendige rømningsveier og brannslukningsutstyr i bygninger med husdyr.

Ifølge Landbrukets brannvernkomité er feil bruk av elektrisk utstyr og feil eller mangler ved det elektriske anlegget skyld i 70–80 pst. av de kjente brannårsaker i landbruket. Det er derfor utarbeidet en rekke viktige råd for å sikre driftsbygninger mot brann. Varslingsanlegget skal prøves og kontrolleres jevnlig. Det er et krav at det elektriske systemet skal kontrolleres minimum hvert tredje år av fagfolk.

Jeg vil peke på at det kan være vanskelig å evakuere dyr som har panikk under en brann. Det forebyggende arbeidet både når det gjelder kontroll med det elektriske anlegget og utarbeidelse av bygningsmessige gode løsninger, er derfor av særdeles stor betydning. Landbrukets brannvernkomité, med medlemmer fra næringen, forsikringsbransjen og relevante offentlige etater og myndigheter, arbeider tett sammen for å hindre og begrense skader ved branner i landbruket. Ved Mattilsynets rutinekontroller av driftsbygninger med hensyn til dyrehold og dyrevelferd, vil de forebyggende tiltak bli gjennomgått og vektlagt.

Mattilsynets distriktskontorer har i en del områder inngått formelt og uformelt samarbeid med brannvesen og eltilsyn om et koordinert tilsyn. Dette mener jeg er et godt og viktig tiltak som jeg vil oppfordre Mattilsynet til å utvikle videre.

Avslutningsvis er det viktig å understreke at det er dyreeier som til slutt er ansvarlig for brannsikkerhet og forebyggende arbeid i sin virksomhet. Det er dyreeier som må sørge for at bygninger oppfyller de krav som er satt til brannsikring i lov om vern mot brann og underliggende regelverk.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:19:32]: Jeg takker statsråden for et godt svar. At statsråden skjønner alvoret i spørsmålet, det skjønner jeg også, så vi har nok felles interesse i å få ned antall skader så fort som mulig. Dette har jo vært en veldig negativ trend. I 2006 gjaldt det 122 driftsbygninger, og i 2009 hele 223, så det er en dobling på bare fire år. Når man ser på beløp som er utbetalt i brannerstatning, var det i 2006 98 mill. kr og i 2009, altså fire år etterpå, hele 289 mill. kr. Så det har vært en negativ utvikling både når det gjelder antall driftsbygninger som har brent ned, og størrelsen på erstatningsbeløpet.

Dette er en sak som jeg også tok opp for ganske lenge siden. Den 21. oktober 1998 hadde jeg et tilsvarende spørsmål til daværende statsråd Gjønnes. Det ble også da lovet at det skulle skje ting. Det kan godt hende at noe har skjedd, men antall ulykker er fortsatt der, og antall dyretragedier er fortsatt der. Så vi må gjøre noe.

Statsråd Lars Peder Brekk [12:20:42]: Jeg er enig i den beskrivelsen som representanten Bredvold gir av utfordringen. Jeg er ikke fornøyd med situasjonen og den negative utviklingen vi har sett, og som Bredvold så riktig omtaler i sitt innlegg.

Jeg vil understreke at jeg tror at brannsikring og forebygging er det aller, aller viktigste når det gjelder å forhindre brann i driftsbygninger. Her må det jobbes med holdninger, og her må det jobbes med kunnskap både i tilsynet og ikke minst hos dyreeier som er ansvarlig for å følge opp der.

Elektriske installasjoner og utstyr er som sagt den viktigste årsaken til brann, og disse må regelmessig undersøkes og vedlikeholdes. I driftsbygninger av litt ulik kvalitet kan det også være ulik kvalitet på de elektriske installasjonene, noe som er en utfordring i seg selv.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:21:38]: Jeg takker statsråden nok en gang, og jeg skjønner fortsatt at vi går i samme retning og har det samme målet.

Det er greit at dyreeier har ansvaret, og det er selvfølgelig riktig. Men kanskje det skulle ha vært slik at hvis man har dyr, uansett antall dyr – nå er det slik at man skal ha varslingsanlegg hvis man har over et visst antall dyr – så skulle man generelt ha et varslingsanlegg for brann, for dyretragedier er spesielle. I og med at det blir færre og færre driftsbygninger, så vil de driftsbygningene som brukes, ha flere og flere dyr, slik at når det først skjer en ulykke, er det mange dyr som går med.

Når det gjelder elkontroll hvert tredje år, er det sikkert vel og bra. Kanskje det skulle vært enda oftere – jeg sier kanskje, for med en økonomi i landbruket som også blir dårligere, er dette kanskje noe man sparer på.

Statsråd Lars Peder Brekk [12:22:43]: Jeg deler som sagt bekymringene som uttrykkes av Bredvold. Jeg tror de poengene han tar opp, er særdeles viktige å jobbe videre med kontinuerlig. Fra departementets side forholder vi oss til anbefalinger fra Landbrukets brannvernkomité. Det foreligger grundige gjennomganger fra denne komiteen med anbefalinger til de ulike dyreeierne om tiltak man bør gjennomføre, både når det gjelder sikring og forebygging. Det kan være seksjonering av bygninger, og det kan være seksjonering mellom husdyrrom og andre deler av driftsbygningene som gjennomføres. Det er også slik at den enkelte gårdbruker kanskje også bør utarbeide beredskapsplaner og gjennomføre øvelser. Det er et område vi må se videre på.

Men, som sagt, det er krevende å redde ut dyr når det først brenner. Så forebygging er det aller, aller viktigste.