Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:28:48]: «Miljøverndepartementet har ferdigstilt en søknad om UNESCOs verdensarvstatus for Lofoten. Dette frykter mange signaliserer at Miljøverndepartementet allerede har konkludert i standpunkt rundt forvaltningsplanen, og at man derfor ikke får en ryddig, faktabasert behandling av planen.

På hvilken måte har Olje- og energidepartementet vært delaktig i utarbeidelsen av UNESCO-søknaden, og hvilket rom for petroleumsvirksomhet vil det være dersom Lofoten blir definert som verdensarvområde?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:29:20]: Innledningsvis ønsker jeg å understreke at søknaden om verdensarvstatus for Lofoten ikke er ferdigstilt. Arbeidet med nominasjonen ble stanset opp i høst etter ønske fra Lofotrådet. Det som foreligger nå, er en sammenfatning av de utredningene som var gjennomført på det tidspunktet arbeidet med søknaden ble stilt i bero.

Lofoten ble i 2002 ført opp på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvkonvensjon. Dette gjorde Norge i egenskap av statspart og i henhold til de forpliktelser som følger av konvensjonen.

Det er Miljøverndepartementet som er Regjeringas ansvarlige departement for Norges gjennomføring av UNESCOs konvensjon for vern av verdens kultur- og naturarv, og som ledd i det har det vært ansvarlig for arbeidet med utkast til søknad om oppføring av Lofoten på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. Arbeidet med nominasjonen er en oppfølging av at Lofoten er meldt inn til UNESCO på Norges tentative liste til Verdensarvkonvensjonen, og ble startet opp etter initiativ fra de berørte kommunene. Arbeidet har vært ledet og koordinert av Miljøverndepartementets underliggende etat Direktoratet for naturforvaltning.

Dersom det er aktuelt å ferdigstille og å gå videre med en søknad, vil øvrige departementer, herunder Olje- og energidepartementet, konsulteres og saken behandles av Regjeringa før en eventuell søknad fremmes. Miljø- og utviklingsministeren har varslet at eventuell innsendelse av en søknad uansett skal avvente en oppdatert forvaltningsplan for Barentshavet og Lofoten og en ny lokalpolitisk forankring.

Et oppdatert kunnskapsgrunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet–Lofoten skal framlegges denne våren. Dette kunnskapsgrunnlaget vil være gjenstand for en grundig høring. En høringskonferanse vil bli gjennomført i juni. Jeg ønsker av naturlige årsaker ikke å foregripe oppdateringa av forvaltningsplanen og arbeidet videre for øvrig.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:31:15]: Jeg skal respektere at det er en prosess på forvaltningsplanen, selv om en kan være kritisk til måten akkurat det også har skjedd på.

Hvis miljøvernminister Solheim skulle få viljen sin og få sendt denne søknaden, som vi vet han i valgkampen kunngjorde ville være en effektiv stopper for oljevirksomhet i området, ville en sånn søknad også fort kunne bli en effektiv stopper for alt som heter industri- og næringsaktivitet, inkludert fiskeri, ut fra de premissene som Solheim selv har lagt til grunn. Men la det ligge.

Hva er statsrådens vurdering av mulighetene for framtidig olje- og gassvirksomhet i et område med UNESCOs verdensarvstatus?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:31:55]: Jeg tror representanten Solvik-Olsen har en viss forståelse for at jeg ikke ønsker å gå inn i og diskutere ulike scenarioer omkring dette all den tid både den konkrete saken som representanten tar opp knyttet til verdensarvstatus, og ikke minst selve forvaltningsplanarbeidet ligger til behandling og er i prosess. Det vil være å forskuttere en prosess som går, og det ønsker jeg ikke å gjøre.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:32:25]: La meg da prøve en annen angrepsvinkel.

BP har i Sør-England et stort oljeproduksjonsområde med diverse installasjoner i et område som er vernet, og som har delvis UNESCOs verdensarvstatus. Der har de fått integrert dette veldig godt i landområdene. De har også hentet ut olje og gass fra felt under sjøen opptil 11 km fra landanleggene. Dette er veldig interessant i forhold til den problemstillingen vi vet vil være temaet i Lofoten angående miljøspørsmål både på land og ikke minst til havs.

Kan statsråden løfte fram BPs anlegg i Sør-England som et godt eksempel på samarbeid mellom oljeselskap, lokale aktører og miljøbevegelse for å vise at det er mulig å få til miljøvennlige oljeutbygginger også i områder der det er stor debatt rundt miljøspørsmålene?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:33:32]: Det er helt riktig som representanten sier, at det er gode eksempler i utlandet på endringer i måten å drive olje- og gassvirksomheten på som bidrar til at en også håndterer miljøspørsmål på en bedre måte enn man gjorde før. Men vi trenger ikke engang å gå utenfor norsk sokkel for å finne eksempler på det samme. Måten vi driver olje- og gassvirksomheten på i Norge nå, er en helt annen enn hva den var for 30 og snart 40 år siden. Vi har heldigvis kommet videre på det. Undervannsløsninger er, som representanten viser til, et veldig godt eksempel på det, og jeg er helt sikker på at det vi ser av løsninger og muligheter i dag, også er på et helt annet nivå enn hva vi kommer til å se om 10 år, 20 år og også etter den tid. Den teknologiske utviklinga er formidabel på området, og det kommer til å gi muligheter framover. Men når det gjelder den konkrete koblinga opp til denne saken, får vi ta ting i tur og orden.

Presidenten: Da går Stortinget tilbake til spørsmål 6.