Arne Sortevik (FrP) [11:49:53]: Spørsmålet lyder:

«Regjeringen jakter på bilistene. Gjennom klimapolitikken og samferdselspolitikken er det biltransport, bilbruk og bilister i de største byene som skal utsettes for mer skatt, mer avgift og transportrestriksjoner. Samtidig øker Regjeringen omfanget av bompengefinansiering og utvider bruken av bominntekter til andre områder enn veibygging til erstatning for statlig finansiering av infrastruktur og statlig kjøp av transporttjenester.

Hvordan vil Regjeringen sikre finansiering av nødvendig transportsystem i storbyene?»

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:50:37]: Regjeringa legg vekt på ein differensiert verkemiddelbruk mellom by og land. I byane og i pendlingsomlandet rundt satsar Regjeringa på auka kollektivdel gjennom gode kollektivløysingar, mens betre vegar, gode ferjesamband og rassikring er viktige satsingsområde i distrikta. Utfordringane i byane er samansette, og tiltaka som blir nytta i byane, må difor ta omsyn til dette. Regjeringa vil m.a. gjera det attraktivt å nytta miljøvenlege transportformer og stimulera til tiltak som reduserer bruken av personbil. Samtidig vil Regjeringa styrkja satsinga på stamnettet for veg og jernbane i byane for å auka framkomsten og redusera forseinkingane i rushtida for næringslivet og kollektivtransporten. Staten vil bruka betydelege midlar til veg- og jernbaneinvesteringar i storbyområda i åra som kjem.

I alle dei fire storbyområda blir utbygginga av transportsystemet finansiert av staten, fylkeskommunane eller kommunane og av trafikantane gjennom bompengar. Bruk av bompengar er alltid basert på lokale initiativ. I Oslo og Akershus har staten gått inn i eit samarbeid med Oslo og Akershus for å møta utfordringane i hovudstadsregionen gjennom Oslopakke 3. Finansieringa av Oslopakke 3 skjer i hovudsak gjennom bompengar, men det er òg føresett betydelege midlar til jernbane- og riksvegnettet frå staten og midlar frå fylkeskommunane og kommunane til kollektivtrafikk og utvikling av det regionale vegnettet. Framstegspartiet har støtta dette opplegget lokalt. Handlingsprogrammet for riksvegar og for Oslopakke 3 viser at det er lagt opp til å nytta om lag 2,3 milliardar kr i statlege midlar til riksvegnettet i perioden 2010–2013. I same perioden er det gjort framlegg i handlingsprogrammet til Jernbaneverket om statlege jernbaneinvesteringar i Oslopakke 3-området på om lag 7,1 milliardar kr.

I Bergen blir det arbeidd med vidareføring av Bergensprogrammet, som omfattar bybana og regionale vegar, og som etter forvaltningsreforma i hovudsak vil bli finansiert av bompengar og av fylkeskommunale midlar. I bergensområdet legg staten i tiårsperioden opp til riksveginvesteringar på E39 Svegatjørn–Rådal og Sotrasambandet og jernbaneinvesteringar ved Ulriken og Arna.

I Trondheim vil ein stor del av finansieringa av transportsystemet skje gjennom bompengar i Miljøpakke Trondheim, men med statlege bidrag til riksvegprosjekt, inklusiv tiltak innanfor programområda.

I Stavanger-regionen vil finansieringa av det regionale transportsystemet skje gjennom Nord-Jærenpakke 2. Staten bidreg med vesentlege midlar til fullføring av nytt dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes og med riksveginvesteringar på E39.

Arne Sortevik (FrP) [11:53:37]: Takk for svaret, som inneholdt en lekse man har hørt før.

La meg gjenta og forenkle og tydeliggjøre problemstillingen. Når Regjeringen på den ene siden gjør sitt beste for å dempe biltrafikken på veiene og samtidig finansierer mer av veiene og kollektivtransporten med inntekter fra bilene som bruker veiene: Hvordan skal da finansieringen gå opp? Jeg er glad for at statsråden brukte et eksempel fra Bergen. Jeg kan bruke et annet. Færre biler passerer bomstasjonene. I januar 2010 ligger trafikken 12,5 pst. lavere enn januar 2008 – på to år er månedstrafikken 12,5 pst. lavere. I rene kroner innebærer januartallet en inntektsreduksjon på over 2,5 mill. kr. Vi vet også fra andre opplegg med bompengefinansiering at inntektene svikter.

Hva er statsrådens finansieringsoppskrift når mindre trafikk gir mindre inntekt?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:54:44]: Til eksempelet Bergen: Representanten Sortevik vil få moglegheit til å engasjera seg ytterlegare i det når vi legg fram vårt framlegg til proposisjon som handlar om vidareføring av Bergensprogrammet. Så må eg elles seia at eg registrerer ein litt spesiell ordbruk her. Det blir sagt at «Regjeringen jakter på bilistene». Det blir sagt at mitt svar er ei lekse som representanten Sortevik «har hørt før».

Eg meiner at eg på ein ryddig og grei måte har gjort greie for det som var spørsmålet: «Hvordan vil regjeringen sikre finansiering av nødvendig transportsystem i storbyene?»

Så kan det bli endra føresetnader her. Det betyr at det tek vi i tilfelle opp, men vi kan ikkje basera oss på rekneskap frå éin månad.

Arne Sortevik (FrP) [11:55:48]: Takk for svaret. Med all respekt for statsråden føler jeg fortsatt at vi er et stykke unna det som er kjernen i spørsmålet, nemlig at det blir stadig mer bompengefinansiering samtidig som Regjeringen gjør sitt beste for at det skal bli mindre trafikk. Inntektene fra bompengefinansiering henger nødvendigvis sammen med det trafikkgrunnlaget man har forbi de ulike bommene og gjennom de ulike ringene. Det er det jeg forsøker å sette et fokus på.

Når man da opplever at man med trafikkavvisende tiltak, som Regjeringen er veldig opptatt av å få til, oppnår en viss effekt, er resultatet av den effekten at det blir mindre inntekter. Da kan man altså enten utsette prosjekter, man kan øke bompengekostnaden pr. passering, man kan forlenge bompengeperioden, eller man kan gå inn med økte statlige midler. Det er i hvert fall én dør for et mulig svar.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:56:54]: Representanten Sortevik stiller eit godt spørsmål når han ber om ei nærare vurdering av kva slags avvegingar som må gjerast. På den eine sida er det slik at i byområde er det av omsyn til helse, miljø og framkomst behov for å redusera trafikken. Så er det rett at då kan òg føresetnadene i høve til bompengefinansiering bli reduserte.

Bompengefinansiering: Dei gongene Regjeringa følgjer opp det, er det etter lokale initiativ. Svaret må vera at det framleis er eit spleiselag, òg med endra føresetnader.