Torgeir Trældal (FrP) [13:15:28]: «Flere aktører i matvaremarkedet varsler at de nå ønsker å engasjere seg sterkere i hele verdikjeden fra råstoff til ferdig vare i butikk. Styrket konkurranse vil komme forbrukerne til gode gjennom bedre produktutvalg og lavere priser.

Hvordan vil statsråden legge til rette for flere aktører og styrket konkurranse i hele verdikjeden i matvaremarkedet?»

Statsråd Lars Peder Brekk [13:15:52]: Regjeringen har vært opptatt av å legge til rette for gode og likeartede vilkår for konkurranse i hele verdikjeden for mat.

Dette har vi også sett resultater av, gjennom framvekst av flere nye mellomstore bedrifter som nå klarer seg godt. Jeg vil her særlig vise til den positive utviklingen for flere meieribedrifter etter at denne regjeringen utformet og la på plass nye rammevilkår fra 2007.

Regjeringen har videre lagt til rette for en omfattende innovasjon og utvikling, som har gitt oss et langt større matmangfold. Gjennom bl.a. Innovasjon Norge og Verdiskapingsprogrammet for mat, regionale næringshager, Bondens Marked og, ikke minst, regionale samarbeidsløsninger har en rekke mindre aktører utviklet egne og ofte særegne lokale og regionale produkter. En konsekvens av denne satsingen er at mangfoldet av slike produkter har økt betraktelig, sammenlignet med for f.eks. ti år siden.

Se bare på hva som i dag finnes på Bondens Marked. Jeg har også med stolthet tidligere i år åpnet den norske standen på Internationale Grüne Woche i Berlin. Denne gangen var utbudet av norske matspesialiteter større enn noen gang. Samspillet mellom mat og reiseliv skal friste tyske turister til å besøke Norge. I fjor registrerte jeg at også representanter fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe lot seg begeistre av dette mangfoldet under Internationale Grüne Woche.

Problemet for mange av disse små leverandørene er likevel markedsadgang og tilgang til butikkhyllene. For å få til det må de bygge opp en produksjon, logistikk og et salgsapparat som tilfredsstiller nokså omfattende krav og forventninger fra dagligvarebransjen og handelen ellers. I noen tilfeller kan det også være krav om at leverandør faktisk må betale for å få plass i hyllen i butikken. For de små leverandører blir denne terskelen ofte for høy. Resultatet er i mange tilfeller at det matmangfold som bygges opp lokalt og regionalt, ikke er å finne igjen som et mangfold av produkter i butikkhyllene for forbrukere flest.

I dag er det en meget sterk konsentrasjon i norsk dagligvarehandel. Fire kjeder kontrollerer 99,3 pst. av markedet. Dette er langt på vei den sterkeste konsentrasjonen vi finner i Europa. Disse kjedene kontrollerer også grossistleddet og distribusjonen, med unntak av melk, og integrerer også i industri og helt tilbake til primærproduksjon, bl.a. av frukt og grønt. Som representanten Trældal viser til i sitt spørsmål, har vi nå også fått gjengitt klare ambisjoner om at noen kjeder også ønsker å forsterke denne integrasjonen i verdikjeden. I tillegg er det et ofte oversett forhold at to kjeder alene også langt på vei kontrollerer storhusholdnings-, hotell-, restaurant- og kioskmarkedet.

Med en slik kontroll betyr det at fire innkjøpssjefer allerede har en betydelig innflytelse på det produktutvalget norske forbrukere tilbys. Dette er viktig å ha med som bakgrunn når de samme kjedene uttrykker ambisjoner om å eie eller kontrollere en enda større del av verdikjeden.

Representanten Trældal synes å forutsette at utviklingen med økt konsentrasjon vil gi økt konkurranse og derfor lavere priser og bedre produktutvalg. Jeg mener det er en altfor enkel tilnærming.

En realitet i forlengelsen av denne utviklingen vil være at handelen ikke lenger bare opptrer i handelsleddet, men også i industrileddet og dermed som leverandør i konkurranse med sine øvrige leverandører. Dette er ikke en uproblematisk utvikling konkurransepolitisk, forbrukerpolitisk eller landbrukspolitisk, og det er ikke gitt at det vil gi økt produktutvalg og lavere priser på lengre sikt. Etter min oppfatning kan det snarere føre til en utarming av norsk næringsmiddelindustri og dens evne til innovasjon og nyskaping. Det vil i så fall gi norske forbrukere et dårligere produktutvalg.

Dette er en av begrunnelsene for at jeg sammen med fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren og barne-, likestillings- og inkluderingsministeren har opprettet et eget offentlig utvalg, ledet av Einar Steensnæs. Utvalget skal beskrive den seneste utviklingen og utrede styrkeforholdene i verdikjedene for mat. Utvalget skal foreslå tiltak som kan ivareta

• forbrukernes interesser med hensyn til pris, kvalitet, vareutvalg og tilgjengelighet

• mulighetene for åpenhet og innsyn i hele matvarekjeden som sikrer tilstrekkelig og tilfredsstillende samfunnsmessig kontroll og effektiv bruk av samfunnets ressurser

Norske myndigheter er ikke alene om å følge denne utviklingen nøye. I EU er det stor bekymring for fordelingen av marginene mellom dagligvarehandelen, industrien og primærnæringen. Bakgrunnen er at fall i pris til bonden på mange viktige jordbruksprodukter ikke har ført til tilsvarende fall i pris i butikk. En egen høynivågruppe har kommet med 30 ulike anbefalinger. Flere av anbefalingene gjelder mindre leverandører og deres muligheter i forhold til en stadig mer offensiv dagligvarehandel. Dette var tema på EUs rådsmøte i januar, og det vil også bli satt på dagsordenen i mars.

Jeg kan forsikre representanten Trældal om at Regjeringens politikk ligger fast. Jeg vil altså for det ene fortsette å stimulere utviklingen av nye bedrifter og utviklingen av nye produkter. Vi vil fortsatt bidra til å sikre disse bedriftene markedsadgang, delvis gjennom egne tiltak og delvis ved å utfordre handelen, men også tilby samarbeidsløsninger.

Gjennom utredningen av styrkeforholdene i matvarekjedene og videre oppfølging av dette arbeidet vil Regjeringen se til at konkurransen i markedet og i hele verdikjeden fungerer på en måte som både tilfredsstiller forbrukernes behov og sikrer en god politisk måloppnåelse, både på kort og på lang sikt.

Torgeir Trældal (FrP) [13:21:19]: At et offentlig utvalg skal utrede matvarekjeden, er Fremskrittspartiet veldig glad for. Og vi er glad for at Regjeringen har fulgt våre forslag som ble fremmet i forrige periode.

Men det jeg er litt skuffet over, er at man, når man ser på det offentlige utvalget ministeren har satt ned, har utelatt næringsmiddelindustriens folk og gjerne dem som kanskje konkurrerer med og er kritiske til Nortura. Disse vil man ikke ha. Vi kommer forhåpentligvis ikke til å få dårlige resultater av det, men vi kan få det.

Jeg vil sitere Dagligvarehandelen fredag den 19. februar og konsernsjef i Nortura, Geir Olav Opheim:

«Nortura må endre mye for å ikke falle utenfor. Vi har utviklet et altfor høyt kostnadsnivå i forhold til hva det er rom for, vedgikk Opheim under et seminar i Oslo forleden.»

Opheim forteller også at det er store problemer med kapital.

Mitt spørsmål til statsråden gjelder følgende: I Sverige hadde man for noen år siden akkurat som Nortura for lite kapital. Det gjorde at de gikk på ryggen, noe som førte til at finske selskaper kom inn. Vil dette kunne skje også i Norge?

Statsråd Lars Peder Brekk [13:22:27]: Før det første er jeg glad for at også Fremskrittspartiet vil ha dette utvalget som er nedsatt og som skal gjennomgå styrkeforholdene i hele verdikjeden for mat, men jeg vil avvise at det er noen ujevnheter i sammensetningen i utvalget. Næringsmiddelindustrien, handelen, institusjoner og organisasjoner er godt representert i et stort og bredt sammensatt utvalg som også innehar kompetanse av økonomisk og juridisk art.

Når det gjelder spørsmålet om Norturas økonomi og de merknader som der kommer, mener jeg det i utgangspunktet ikke har noe med dette spørsmålet å gjøre. Nortura har vært gjennom en vanskelig situasjon. De jobber hardt for å bedre sin økonomiske situasjon. Jeg har selvsagt tillit til at det resulterer i løsninger som er bra for Norturas eiere, slik det også bør være i næringslivet.

Torgeir Trældal (FrP) [13:23:26]: Når vi nå prater om innovasjon og priser på markeder det går bra på: På grunn av tollbarrierene vi har i Norge, kan man i dag reise til Sverige og kjøpe lammekjøtt fra New Zealand til 50 svenske kr, i tillegg til kursen, så det er klart at med det rigide systemet vi har, er det vanskelig for næringsmiddelindustrien å klare å konkurrere. Det sier de også til oss som reiser og prater med alle, bortsett fra Nortura, da.

Mandag 1. mars skriver to professorer, Frank Asche og Atle G. Guttormsen, i Dagens Næringsliv:

«Bøndene vil kunne tjene på Rema-kjedens deltakelse i produksjonsleddet i matvarebransjen.»

De sier videre:

«En mer effektiv produksjon og logistikk vil gjøre det lønnsomt for Rema å gi bøndene en høyere pris.»

De mener at ved å gi bøndene en bedre pris, og selv om bøndene neppe vil innrømme det, vil Reitans strategi paradoksalt nok kunne være en fordel for norske bønder. Er statsråden enig med professorene?

Statsråd Lars Peder Brekk [13:24:29]: Jeg tror jeg skal utelate å kommentere to professorers vurdering av en del av verdikjeden for mat. Jeg tror nok at en interaksjon mellom samvirket og Rema, som de påpeker, kan gi resultater. Jeg er ikke helt sikker på at det gir de resultatene som professorene antyder. La nå det være sagt.

Mitt poeng er at vi gjennom denne offentlige utredningen skal sørge for at vi får gjennomgått situasjonen i hele verdikjeden, fra bonden til forbrukeren. Vi er opptatt av at vi skal styrke konkurransen i hele verdikjeden. Vi er opptatt av at vi skal sørge for at forbrukerne står overfor riktige priser, på samme vis som leverandøren, bonden og næringsmiddelindustrien også har riktige priser. I den sammenheng er det selvsagt ikke minst viktig at vi får en god balanse i hele verdikjeden, som gjør at vi sikrer denne viktige matnæringen i framtiden, som er en av de største i Norge.

Presidenten: Da var spørsmål 20 avsluttet. Presidenten kunne normalt vært fristet til å nevne, etter seks innlegg, at vi har en institusjon i Norge som heter Konkurransetilsynet, men siden ingen har nevnt det i løpet av seks innlegg, vil jeg bare minne om at den er der, selv om den ligger i Bergen.