Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Svein Harberg til forsknings- og høyere utdanningsministeren, blir tatt opp av representanten Gunnar Gundersen.

Gunnar Gundersen (H) [13:07:44]: Mitt spørsmål går til forsknings- og høyere utdanningsministeren:

«I Dagbladet 5. februar 2010 kan vi lese at tidligere lærer og forfatter Terje Forsberg, som mener at lærere må tåle å bli spyttet på og sjikanert, benyttes som foredragsholder i lærerutdanningen. Staten har de siste årene investert betydelige ressurser i rekrutteringskampanjen GNIST for å få flere søkere til lærerutdanningen.

Mener statsråden Forsbergs budskap til vordende lærere bygger opp under rekrutteringskampanjen, eller ser statsråden at dette snarere kan bidra til å skremme nye lærere bort fra skolen?»

Statsråd Tora Aasland [13:08:23]: Representanten Gundersen har selvsagt rett i at Regjeringen har investert betydelige ressurser i GNIST-prosjektet, og vi er meget stolte over de resultatene vi hittil har oppnådd – i 2009 oppnådde vi jo nesten 20 pst. økning i antall kvalifiserte søkere til allmennlærerutdanningen.

Når det gjelder spørsmålet, mener jeg ikke at lærere skal akseptere å bli spyttet på og sjikanert. For det første har lærerne rett til et godt og trygt arbeidsmiljø, på lik linje med andre arbeidstakere i Norge. For det andre har skolene et ordensreglement som både elever og lærere skal forholde seg til. Ingen av disse reglementene aksepterer spytting eller sjikane. Her hersker det ingen tvil. Svaret på spørsmålet er derfor enkelt: Nei, slik Forsbergs budskap presenteres av Dagbladet gjennom overskriften «Lærerne må tåle å bli spyttet på», fra 5. februar i år, bygger det ikke opp under vår rekrutteringskampanje. Så kan man jo spørre seg om kildene her. Men samtidig vil jeg si at Forsberg gir et innspill i en viktig debatt. Selv om en lærer selvsagt ikke skal akseptere å bli spyttet på eller sjikanert, må læreren kunne takle en slik situasjon på en profesjonell måte hvis den først oppstår. Og det er det jeg tolker at Forsberg prøver å formidle.

Dessverre lever mange barn i en hverdag som er preget av frykt og usikkerhet, f.eks. på grunn av foreldrenes rusmisbruk og vold i nære relasjoner. Utagerende oppførsel hos barn kan ha mange bakenforliggende årsaker, og det må en lærer ha kompetanse til å forstå og håndtere profesjonelt. I de nye lærerutdanningene innfører vi nå et nytt og forsterket pedagogikkfag: pedagogikk og elevkunnskap. Dette vil gi framtidens lærere enda bedre kunnskap om barn i vanskelige situasjoner. Jeg vil også knytte dette til å se hvor viktig tidlig innsats er, både for elevenes læringsutbytte og som et forebyggende tiltak mot frafall. Lærerne må være kompetente til å forstå og håndtere slike situasjoner.

Representanten påpeker at Forsberg brukes som foredragsholder på en rekke universiteter og høyskoler. Jeg ser ikke på det som et problem. Utdanningsinstitusjonene inviterer Forsberg til fagdager og andre diskusjonsfora for å gi en stemme til dem han selv omtaler som problembarn. Det er en stemme jeg mener vi skal lytte til. Læreren er en person som ved å se og forstå signalene vanskeligstilte barn sender ut, kan hjelpe disse barna ut av en vond situasjon. Da må man se forbi en slik utagerende oppførsel som en slik bakgrunn ofte kan resultere i, og heller håndtere den på en profesjonell måte.

Gunnar Gundersen (H) [13:11:15]: Jeg setter veldig pris på svaret, og at det så klart sies at det ikke er akseptabelt med den type oppførsel.

Jeg var veldig enig i mye av det som statsråden sa. Men da synes jeg det er underlig at man har vært nesten fraværende i debatten. For dette er et veldig viktig spørsmål. Vi har en skole med utfordringer, og utfordringene handler om både læringsubytte og bråk og uro. Det går på autoriteten til lærerne: Hvordan tiltrekker vi oss lærere som klarer å skape autoritet? Og derigjennom: Hvordan tiltrekker vi oss lærere som blir de gode lederne i klassen? Det er jo midt i debatten om hva Forsberg drar opp i sitt innspill – på en helt håpløs måte, etter både min og statsrådens mening. Men hvorfor har ikke statsråden engasjert seg i debatten når den er så sentral i norsk skole?

Statsråd Tora Aasland [13:12:13]: Jeg sa ikke at Forsberg var håpløs, jeg sa at medias framstilling av slike saker ofte kan være noe ubalansert og kanskje ikke helt forskningsbasert, for å bruke et uttrykk fra min egen sektor.

Jeg kan vanskelig være enig i påstanden om at vi har vært fraværende i denne debatten. Hele debatten om den nye lærerutdanningen har jo handlet om hvordan vi skal få bedre lærere, og i den nye lærerutdanningen har vi gjort ulike grep for nettopp å understreke lærerens rolle som leder. Vi er bl.a. i ferd med å opprette nye rektorskoler på bakgrunn av at de skal ha god kompetanse som ledere, og på bakgrunn av at læreren har mange roller. Og som sagt, det nye pedagogikkfaget, pedagogikk og elevkunnskap, er jo bygget opp på en slik måte at læreren skal settes i stand til å forstå og kunne tolke slike situasjoner. Det har vært masse debatt om dette, og jeg og mine kolleger har vært med i denne debatten, så jeg stiller meg undrende til at vi ikke har vært til stede i denne debatten.

Gunnar Gundersen (H) [13:13:16]: Da har vi kanskje litt forskjellig virkelighetsoppfatning. Men det er godt å høre at statsråden også mener at det er veldig viktig.

Det har vært nok av oppslag, både i Dagbladet og andre medier, hvor elever og andre går ut og sier at de har ikke respekt for læreren lenger, og vi ser av statistikken at bråk og uro er et betydelig problem i norsk skole. Så igjen vil jeg tilbake til at det gjelder å få fram et budskap her også til publikum, til folk, om hvordan vi vil at man skal ha norsk skole. At man jobber med lærerutdanning og sånne ting, er én ting, men det gjelder å delta aktivt i debatten om hvordan vi rekrutterer ressurspersoner og lederpersoner inn i norsk skole, sånn at man får den klasseledelsen som skaper godt læringsutbytte. Og igjen: Jeg håper statsråden engasjerer seg mer i den debatten ute.

Statsråd Tora Aasland [13:14:21]: Jeg ville nå heller gå direkte til dem det angår, enn å skape meg forståelse om dette ved å lese Dagbladet og andre aviser. Og det gjør vi, og det er utgangspunktet for hele GNIST-kampanjen, som også representanten refererte til i begynnelsen. Vi har satt i gang GNIST-kampanjen, som er en kampanje for å få og tiltrekke oss de gode lærerne. Det er et partnerskap mellom departementet, hvor jeg i denne saken har vært meget aktiv og synlig sammen med kolleger, og mange organisasjoner – KS og andre – som er med i denne kampanjen. Hvorfor har vi denne? Jo, det er nettopp for å få gode, unge folk til å søke lærerutdanning.

Lærerutdanningen i dag er en utdanning der en legger til rette for at lærerne skal bli tydelige også som ledere, at de skal være i stand til å mestre vanskelige situasjoner, og slik at det skal være helt klart at det er læreren som er leder i klasserommet. Dette er det viktigste svaret på den utfordringen vi her diskuterer.