Anders B. Werp (H) [12:35:57]: Jeg har gleden av å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Organisert kriminalitet blir stadig bedre organisert, den øker i omfang, og den blir mer grenseoverskridende. For å møte denne negative utviklingen er det avgjørende med et bredt og velfungerende samarbeid fra myndighetenes side.

På hvilke måter mener statsråden vi best kan sikre et effektivt samarbeid mellom politi, andre statlige etater og kommuner, slik at informasjon, tiltak og oppfølging skjer systematisk mellom disse i bekjempelsen av organisert kriminalitet og annen samfunnstruende virksomhet?»

Statsråd Knut Storberget [12:36:35]: Aller først må jeg få lov til å gi uttrykk for at jeg er veldig glad for at det er representanten Anders Werp som stiller dette spørsmålet, for jeg vet at representanten som ordfører i Øvre Eiker nettopp gjorde det vi ønsker å motivere andre kommuner og ordførere til å gjøre for å bekjempe organisert kriminalitet – særlig det som er knyttet til MC-kriminalitet. Derfor vet vi at her spørres jeg av en som er ekspert på området. Mye av svaret for å bekjempe også denne type kriminalitet ligger i det arbeidet som man bl.a. gjorde i Øvre Eiker. Vi kan ikke stirre oss blinde på – når det gjelder det å bekjempe organisert kriminalitet – at man teller antall politihoder og gjør den kriminalpolitiske debatten kun til en debatt om det. Det er helt avgjørende at vi bl.a. tar i bruk de politirådene som er etablert nå, slik at flere kommuner enn Øvre Eiker faktisk får et blikk for at her har man lokalpolitiske virkemidler som man kan bruke, enten det er plan- og bygningsloven, spørsmål om alkohollovgivning osv., og som kan brukes og må brukes for å kunne forebygge kriminalitet.

Så er det helt avgjørende, særlig opp mot den organiserte kriminaliteten vi ser, og som nå i de siste månedene, har vært mest synlig i form av mobil vinningskriminalitet, at politiet også rustes opp til å ta dette. Derfor er det her iverksatt flere tiltak. Jeg lanserte i august 2009 en tipunkts tiltaksliste for å styrke bekjempelsen av slik kriminalitet og styrke samordningen innad i politiet. Det er bakgrunnen for at vi styrker Utrykningspolitiet, Kripos og enkelte utvalgte politidistrikter med så mye som 45 stillinger, som skal være på plass i løpet av dette året, helst innen sommeren. Jeg mener også det er helt avgjørende at vi får på plass den «grensepakke» som er vedtatt i statsbudsjettet, der man altså styrker den grensenære politikontrollen.

DNA-reformen, som vi i løpet av de siste årene har brukt over 100 mill. kr på hvert år, er også helt avgjørende for å kunne fange opp denne type kriminalitet, sammenholdt med den avtalen som vi nå har inngått med Den europeiske union om norsk deltagelse i Prüm-avtalen, hvor vi altså gis mulighet til å søke på DNA i andre lands databaser, noe som er helt avgjørende for å møte organisert internasjonal kriminalitet når vi har spor. Og det har vi jo heldigvis i mange av sakene.

Så vil jeg også peke på at det er helt avgjørende at vi får på plass flere bilaterale avtaler med aktuelle land. Der jobber vi jo med Romania. Jeg hadde møte med den serbiske justisministeren i går og diskuterte bl.a. spørsmålet om soningsoverføring, slik at de utenlandske borgere som tas her, kan sone i hjemlandet. Det er veldig vanskelig, det tar tid, men det er en veldig viktig del av dette.

Men jeg vil igjen avslutte med å si at den kriminalpolitiske debatten ofte er konsentrert rundt politi og fengsler, og vi trenger å sette søkelyset på å få liv inn i politirådene, slik at vi får virkemidler lokalt.

Anders B. Werp (H) [12:39:38]: Jeg takker for svaret. Statsråden peker på mange viktige ting – ingen tvil om det. Det lokale fokus er viktig, naturligvis, men når vi snakker om den organiserte kriminaliteten og hvordan den utvikler seg nå, så vokser jo den grenseløst. Den øker. Den blir mer avansert. Så her er det ikke minst viktig at vi også tenker nøye gjennom organiseringen ovenfra i samfunnet – den overordnede organiseringen – for å møte denne utfordringen.

Disse miljøene bruker i økende grad trusler og frykt som virkemidler for å få det som de vil. Det er store pengesummer inne i bildet. Grenseflaten mot det ordinære næringsliv øker. Så mitt oppfølgingsspørsmål er: Hva ønsker statsråden å gjøre for å involvere flere statlige etater utenfor politiet? For politiet kan ikke løse dette alene, det er vi helt enige om. Men hva vil statsråden gjøre for å involvere flere statlige etater i et systematisk, målrettet arbeid mot organisert kriminalitet?

Statsråd Knut Storberget [12:40:49]: Ved siden av at man har en jobb å gjøre lokalt, er jeg helt enig i at man også må engasjere flere statlige sentrale aktører. Det har vi jo fora for å kunne gjøre, og jeg vil nevne to spesielt.

Det første er at samarbeidet med tolletaten er helt avgjørende hvis man skal kunne gjøre noe med tanke på den grensenære kriminaliteten og kunne komme med inngrep i forhold til organisert kriminalitet, særlig knyttet opp mot narkotikatransport. Der vil jeg ikke anbefale Stortinget å gå i den retning som Fremskrittspartiet har gjort, ved å foreslå betydelige kutt når det gjelder dette.

Det andre er at vi må gå etter pengene, så den innsatsen som nå gjøres mellom hvitvaskingsteamet i Økokrim og skatteetaten, er helt avgjørende. Det å kunne få bedre informasjonsflyt mellom disse etatene, jobbes det jo med. Det er gjort mye, og vi ser at antall inndragninger nå øker for å ramme pengene i systemet.

Anders B. Werp (H) [12:41:59]: Jeg takker også for dette svaret.

Vi er jo dessverre veldig godt kjent med utviklingen innen organisert kriminalitet. Kriminaliteten øker, som nevnt. Dette må møtes bredt, og vi har behov for å komme med raske tiltak – ikke adhoctiltak, ikke prosjektpregede tiltak – for å møte det vi vil kalle denne samfunnstruende virksomheten.

I en situasjon hvor dette er kjent, er det likevel viktig å stille et kritisk spørsmål til justisministeren: Hva er det som har begrenset, eller begrenser statsråden i å ta et bredt initiativ overfor andre statlige etater – toll er viktig, skattemyndigheter, Nav – og også kommuner, for å møte dette systematisk? Tiden går, og dette utvikler seg raskt negativt. Her må vi komme på banen med samordnede statlige tiltak. Hva begrenser statsråden i å gjøre det?

Statsråd Knut Storberget [12:43:11]: Jeg oppfatter det ikke slik at det er særlig begrensninger i å ta initiativ overfor andre statlige etater. Initiativene er tatt og må også i framtida tas, særlig i forbindelse med de hovedprosjektene som vi nå har satt inn mot organisert og særlig mobil vinningskriminalitet – den innsatsstyrken som er i ferd med å bli etablert. Det er helt åpenbart at de fora der man har samarbeid mellom skatteetat, tolletat og andre offentlige etater, er helt avgjørende. Bare det å gå et dypdykk inn i situasjonen rundt drosjekriminaliteten i Oslo viser jo nødvendigheten av at disse etatene samarbeider. Så de initiativ som der er tatt – der finnes det jo flere koordineringsgrupper – og den innsats som gjøres i hvitvaskingsteamet osv., og som er nevnt i mitt forrige innlegg, er jo helt avgjørende.

Regjeringa tar sikte på å presentere en samlet plan om dette, som jeg har varslet overfor representanten Werp tidligere, og det er helt åpenbart at her må flere andre statlige aktører være med. Hvis ikke, vil en innsatsstyrke bare basert på politiære virkemidler, bli virkningsløs.

Presidenten: Vi behandler nå spørsmål 8.