Trine Skei Grande (V) [11:16:00]: Mitt spørsmål er:

«Vi opplever nå en offentlig debatt om ytringsfrihet, toleranse og trosfrihet som er særlig knyttet til islam. Enkelte har bidratt til å øke konfliktnivået ved å trekke fram og legge vekt på noen av de mest ytterliggående holdningene vi finner i vårt multikulturelle samfunn. Mange frykter at økt konfliktnivå vil føre til fremmedgjøring og polarisering.

Hvordan vil statsministeren bidra til at denne debatten styrker fellesskapet og de verdiene som er felles for muslimsk og norsk kultur?»

Statsminister Jens Stoltenberg [11:16:44]: Det er et viktig spørsmål representanten Skei Grande stiller. En mer mangfoldig befolkning bidrar til å forandre det norske samfunnet. Da er det naturlig at det oppstår brytninger og debatter. Vi må gå inn i disse debattene med gjensidig respekt, og jeg er opptatt av tre perspektiver i debatten.

For det første har vi alle et ansvar for ikke å lage skremmebilder eller svartmale. At Norge har blitt mer flerkulturelt, er et positivt bidrag til fellesskapet vårt. Minoriteter bidrar med arbeidskraft som styrker norsk økonomi og styrker den norske velferden.

For det andre går integreringen i Norge bedre enn i mange andre land. Arbeidsledigheten blant innvandrere er lavere enn i de fleste av våre naboland. Mange lærer norsk. Det går i riktig retning, selv om mye er ugjort. Det viktigste vi kan gjøre er å sørge for at folk som er nye i landet, lærer norsk og skaffer seg en jobb. Her gjør vi mye. Vi må gjøre enda mer.

For det tredje skal vi ha stor toleranse for forskjeller, men nulltoleranse for handlinger som bryter menneskerettighetene eller bryter norske lover. Vi skal tåle ytringer vi ikke liker. Det er en del av ytringsfriheten i et fritt samfunn. Ekstreme holdninger må bekjempes med ord, ikke med forbud. Men de ekstreme uttalelsene må ikke få dominere debatten om det flerkulturelle Norge, og det går selvfølgelig en grense for hvilke ytringer vi skal akseptere. Denne grensen har Stortinget trukket opp gjennom straffeloven.

Samtidig er jeg opptatt av at de som står for ekstreme holdninger, ikke representerer det store flertallet av muslimer i Norge. Debatten har vist et mangfold der vi stadig får flere stemmer. Jeg er veldig glad for at vi har fått flere debattanter med muslimsk bakgrunn som deltar i ordskiftet og viser bredde og nyanser.

Vi har alle et ansvar for at denne debatten bidrar til nettopp å styrke fellesskapet og felles verdier, slik representanten Skei Grande etterlyser. Fellesskapet må romme hele mangfoldet av befolkningen. Jeg tror det viktigste vi gjør, er å bidra til at de som er nye i landet, lykkes her – i skole og i jobb – og at de opplever å møte et samfunn som gir folk like muligheter.

Trine Skei Grande (V) [11:18:45]: Jeg takker statsministeren for svaret, og jeg er enig i hovedtyngden i det. Men jeg tror det mangler en viss forståelse for den frustrasjonen som veldig mange unge mennesker føler. De vokser opp i et norsk samfunn, de føler seg norske, de snakker norsk flytende, de gjør det storsamfunnet krever av dem. De tar en utdannelse – men de får ikke jobb.

Noe av dette er også beskrevet i en artikkel i VG i dag av Ambreen Pervez. Der står det:

«Halvorsen og andre politikere må også tenke på at de skaper fremmedgjøring blant norske barn når deres fredelige, religiøse praksis hetses. Det vil kanskje gi noen stemmer, men skaper ikke et langsiktig godt Norge der alle føler tilhørighet. Integrering handler ikke om hvordan du går kledd eller om du dekker ditt hår – men om hva du har inni ditt hode, om du tar utdanning, jobber og er lovlydig.»

Den konfrontasjonen som har vært i debatten i det siste, vises bl.a. ved at det i dag har blitt fremmet et representantforslag som skal hindre de tre damene, som jeg har observert i min bydel, i å gå med for tildekkende klær. Det kunne ha vært ordnet ved å ta en telefon. Så er det da et spørsmål om vi nå fører en debatt som veldig mange føler mobber dem, setter dem utenfor samfunnet. Det handler ikke om integrering, norskkunnskaper eller de andre tingene som statsministeren har dratt fram i debatten. Det handler om at det er noen ungdommer som føler at de ikke hører til, fordi måten vi diskuterer integrering på, måten vi stigmatiserer på og får dette til å handle om f.eks. enkelte klesplagg og andre ting, gjør at man føler at man ikke er en del av samfunnet. Litt av frustrasjonen som vi så under demonstrasjonen foran den israelske ambassaden, handlet egentlig om mange som føler at de ikke hører med i samfunnet.

Spørsmålet mitt til statsministeren er: Hvordan kan han bidra til at disse ungdommene føler at dette er deres samfunn også?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:20:53]: Både gjennom konkrete tiltak og virkemidler og gjennom holdninger og verdier vi formidler, kan vi bidra til at alle føler seg som en del av det norske fellesskapet, en del av det norske samfunnet. I den debatten er jeg opptatt av at vi ikke skal svartmale og heller ikke skjønnmale. Jeg tror at hvis vi greier å formidle nyanser, blir det også lettere å skape et virkelighetsbilde folk kjenner seg igjen i. Jeg er f.eks. helt enig i at det helt åpenbart foregår diskriminering i norsk arbeidsliv, at folk med innvandrerbakgrunn ofte har større problemer med å få seg jobb enn de som ikke har innvandrerbakgrunn. Det er jeg enig i. Samtidig er det viktig heller ikke å svartmale det, for vi er i den heldige situasjonen i Norge at vi har lavere arbeidsløshet enn i de fleste andre land, og at vi har flere med innvandrerbakgrunn i jobb enn veldig mange andre land. Og en viktig grunn til å være opptatt av å holde den generelle arbeidsløsheten lav, er at da er det også mye lettere å holde ledigheten blant innvandrere lav. Så arbeid er viktig for at vi skal lykkes med integrering.

Så er jeg enig i at det selvsagt er viktig at vi har diskusjoner om plagg, og vi har innført regler i Oslo som begrenser muligheten til å bruke plagg som dekker til ansiktet, fordi det kan hindre undervisningen. Men noen ganger får man inntrykk av at det er mer viktig å diskutere hva muslimske jenter har på hodet, enn hva de har inni hodet. Poenget er at det nå er veldig mange muslimske jenter som tar fantastisk utdanning, som får noen av de beste eksamener og karakterer, og som nå kommer til å bidra på toppnivå når det gjelder veldig mange ulike fag og utdanningsretninger i Norge. Den kombinasjonen, å skjønne at det er et problem med frafall i den videregående skole blant mange med muslimsk bakgrunn eller innvandrerbakgrunn, og samtidig se at vi har veldig mange dyktige mennesker i de samme befolkningsgruppene, det er de nyansene – det mangfoldet – som jeg mener er en viktig del av vår debatt om integrering, og som gjør det lettere å integrere hvis vi verken skjønnmaler eller svartmaler.

Skole er et annet nøkkelområde. Jeg er opptatt av at vi skal ha en god offentlig fellesskole. Det er en viktig integreringsarena.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Trine Skei Grande (V) [11:23:02]: Jeg takker for det svaret. Jeg har lyst til å løfte det siste aspektet, som er religionsaspektet. Det blir i dag laget skremmebilder av hva religioner står for overfor veldig mange borgere i Norge. Vi hadde en diskusjon knyttet til dette sist karikaturstriden var oppe i Danmark, da Venstre tok opp her i Stortinget overfor kirkeminister Trond Giske, på det tidspunktet, spørsmålet om vi burde fått en religionsmelding til Stortinget for å diskutere religionspolitikk i samfunnet. Det bar også litt preg av at Regjeringa hadde gått på noen blemmer i forhold til ulike verdispørsmål. Nå ser vi at selv om 40 pst. av innvandrerne som kommer til Norge, er kristne, lages det likevel store konfrontasjoner mellom religioner.

Vi har en statskirke i Norge – det er Venstre uenig i – men likevel burde vi hatt en religionspolitikk, og ikke bare en kirkepolitikk som det norske storting ofte har vedtatt. Min utfordring til statsministeren er at kanskje har det norske samfunnet nå kommet i en fase der vi burde ha fått en religionsmelding til Stortinget og diskutert religionens plass, religionens rammer, hva det er vi tolererer, hva vi ikke tolererer – hvilken posisjon de ulike trossamfunnene skal ha i forhold til offentlig støtte, hvordan vi kan bidra til en god religionsdebatt i samfunnet som ikke stigmatiserer, men som skiller de ekstreme holdningene fra det som er trosretninger, og som også burde føre til en viss folkeopplysning i Norge om hva de ulike religionene står for, og hva møtet mellom dem faktisk skaper.

Presidenten: Tidsrammen for andre spørsmålsrunde er ett minutt. Presidenten har ikke vært helt klar over det, derfor får statsministeren også to minutter, siden Trine Skei Grande fikk to minutter.

Trine Skei Grande (V) [11:25:00]: Jeg forholder meg alltid til presidentens klokke.

Statsminister Jens Stoltenberg [11:25:05]: Tusen takk, president.

For det første mener jeg at religion er viktig, og vi har hatt viktige prosesser og debatter om det i forrige periode, som vi også skal videreføre i denne stortingsperioden. En viktig del av det er jo forliket om statskirke – ny kirkeordning. Det er mange grunner til at det er et riktig og godt forlik, men én grunn er at det nettopp skaper løsere bånd mellom staten og Den norske kirke, og jeg tror det også er et bidrag til å lage et mer inkluderende samfunn, et nytt samfunn der vi har flere med ulik religiøs bakgrunn. Det mener jeg tjener Stortinget og Regjeringen til ære, at man etter mange forsøk, mange års debatt, mange utvalgsinnstillinger denne gangen faktisk greide å komme fram til et forlik som samlet Stortinget, og som gjør at vi i løpet av denne perioden kan gjøre det endelige vedtaket og gjennomføre statskirkeforliket som forutsatt.

Så skal jeg være varsom med å love ting, eller si ting, jeg ikke har holdepunkter for, men jeg tror – jeg kan gjerne undersøke det etterpå – at vi i Soria Moria-erklæringen sier noe om at vi skal legge fram en egen sak om religion og livssyn. Uansett skal jeg i hvert fall gå inn og nøye vurdere det, fordi vi i Soria Moria nettopp har sett betydningen av at vi får en bred og helhetlig gjennomgang. Derfor har vi åpnet for at vi skal legge fram en sak for Stortinget, slik at vi får den brede og ordentlige debatten som representanten Skei Grande etterlyser.