Gunnar Gundersen (H) [11:46:02]: Mitt spørsmål går også til finansministeren:

«Formuesskatten er en skatt som tapper bedriftene for egenkapital. Dette slår kraftigst ut i Distrikts-Norge, fordi der er mulighetene til alternative kapitalkilder svakest. Mye av Distrikts-Norge er helt avhengig av det lokale eierskap for at lokal virksomhet og hjørnesteinsbedrifter skal opprettholdes og videreutvikles.

Ser statsråden at formuesskattebelastningen har økt dramatisk for bedriftene og eierne de siste årene, og ser han at dette kan få store konsekvenser for mange distriktssamfunn om det fortsetter?»

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:46:38]: Regjeringen ønsker å bevare formuesskatten fordi den har en sentral fordelingspolitisk rolle i skattesystemet. Regjeringen har sørget for at stadig færre betaler formuesskatt ved at vi har økt bunnfradragene betydelig. Samtidig har vi endret grunnlagene slik at det nå er bedre samsvar mellom skatten og folks skatteevne, uavhengig av hvordan formuen er sammensatt. Det betyr også at vi har endret noe: Vi har tatt bort aksjerabatten, og det er endret noe av grunnlaget for formuesskatten. Det betyr at noen har fått økt formuesskatt.

Formuesskatten er en skatt på sparing for norske skatteytere generelt, uavhengig av hvordan sparingen blir kanalisert. Formue som skyldes avkastning av investeringer i utlandet, skal formuesbeskattes på lik linje med investeringer i Norge. Formuesskatten vil derfor i utgangspunktet ikke ha betydning for lønnsomheten av å investere i Norge sammenlignet med å investere i andre land. Det er i første rekke lønnsomheten av å investere i Norge, sammenlignet med å investere i andre land, som bestemmer omfanget av nyskaping og investeringer i Norge. Da er det også andre faktorer enn bare formuesskatten som spiller inn.

Selv om jeg ikke deler representanten Gundersens store bekymring når det gjelder formuesskattens virkning for norsk næringsliv og distriktene, erkjenner jeg at den kan ha visse uheldige virkninger for deler av norsk næringsliv. Dette er bakgrunnen for at Regjeringen i den nye regjeringserklæringen bl.a. har presisert at den framover vil jobbe for endringer i formuesskatten, som bidrar til gode rammebetingelser for norske bedrifter. Målet er en rettferdig formuesskatt som samtidig gir gode incentiver til å investere i næringsvirksomhet som gir høyest mulig avkastning for samfunnet.

Gunnar Gundersen (H) [11:48:27]: Det er jo håp i hengende snøre – og vi får håpe at den siste delen av statsrådens svar viser at det faktisk vil skje.

Det er jo nettopp slik at færre nå betaler formuesskatt, og at man henger seg opp i det – det kaller jeg egentlig Halvorsens knipetangoperasjon – i forhold til eierskap. Det er et faktum at færre betaler formuesskatt fordi man har fjernet bunnfradragene, men man har økt formuesskatten for eierne ganske dramatisk gjennom å fjerne aksjerabatten. Når statsministeren i dag har fokusert på det å skape arbeidsplasser for framtidig velferd, er det etter min mening ganske dramatisk at man gjør den knipetangoperasjonen når det gjelder eierskapet. Jeg hadde egentlig tenkt å spørre om finansministeren vil rettlede sin sjef med tanke på hans villfarelse. Når han skal prøve å skape arbeidsplasser, må man også ha fokus på eierskapet. Min påstand er at dette slår veldig negativt ut i Distrikts-Norge. Jeg håper finansministeren vil gå tilbake og ta en ekstra prat med statsministeren om akkurat det.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:49:34]: Som jeg sa i mitt svar, ser jeg at bl.a. fjerning av aksjerabatten og endringer i noe av grunnlaget for formuesskatten har ført til en skjerpelse for noen, som også kan ha betydd at man får en skjerpet beskatning av kapital i næringslivet.

Samtidig er det også riktig å understreke at det er mange andre forhold som spiller inn når en skal etablere næringsvirksomhet: en god økonomisk politikk slik at man har lavest mulig rentenivå, f.eks., at det er god tilgang på kapital både privat og offentlig, og ikke minst at vi har en godt utdannet arbeidskraft. Så det er mer i bildet enn bare formuesskatten. Jeg tror det var bl.a. det statsministeren siktet til i sin redegjørelse, og i replikkordskiftet etter redegjørelsen. Bare som et apropos – det ble i perioden 2003–2008 skapt 280 000 nye arbeidsplasser i Norge. Det vitner vel også om at det er gode vilkår for å skape virksomhet i dette landet.

Gunnar Gundersen (H) [11:50:38]: Ja, heldigvis er det jo det, men som også sentralbanksjefen sa i sin tale, har vi hatt ekstremt gode forutsetninger, og det er mye som gjør at vi får arbeidsplasser i Norge. Så vi er enige om at det er mange andre ting som teller.

Nå har vi i Finansavisen og i andre medier lest om at man skal lytte til folket. Det slås også fast at man ikke lytter til skattøren. Og tidligere i dag ble bedriften Nergård AS dratt fram. Finanskomiteen har fått brev fra fylkesrådet i Troms, som bl.a. er fra Arbeiderpartiet, som ber om at man gjør et unntak når det gjelder de generelle formuesskattereglene, fordi man ser hvor dramatisk dette er for arvingene til Nergård AS.

Stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, gikk ut i Troms Folkeblad den 5. februar og sa at dette ikke var «vår intensjon». Jeg synes man da skal slutte med dobbeltkommunikasjon, og si at man ønsker å ramme eierskapet i norske bedrifter, og at man ikke er veldig opptatt av hva det eierskapet betyr for arbeidsplasser i Distriks-Norge.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:51:53]: For det første: Vi lytter til dem vi møter, og vi møter mange med forskjellige oppfatninger. Som statsministeren også sa, vi lytter også til dem som har kritiske oppfatninger, det skulle bare mangle. Den gode samfunnskritikken er viktig for å bringe politikken videre framover.

Vi lytter også til skattøren. Det kan jeg forsikre representanten Gundersen om. Som jeg sa i mitt hovedsvar, vi vil nå se på formuesskatten i forbindelse med rammebetingelsene for norske bedrifter. Men hva som kommer ut av det, er det for tidlig å si.