Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Torgeir Trældal til landbruks- og matministeren, vil bli besvart av olje- og energiministeren på vegne av landbruks- og matministeren.

Torgeir Trældal (FrP) [12:51:52]: «Melkebøndene i Norge ønsker å gå offensivt inn i framtiden. 47 pst. av kumelkprodusentene ønsker å øke produksjonen, viser en spørreundersøkelse om framtidsplanene til norske kumelkbønder gjennomført av Landbrukets Utredningskontor.

Hva vil statsråden gjøre slik at melkebøndene får videreutvikle og øke sin melkeproduksjon?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:52:20]: Både landbruksministeren og jeg er glad for at mange melkeprodusenter ønsker å gå offensivt inn i framtida. Melkeproduksjonen og den tilhørende produksjonen av storfekjøtt er en vesentlig del av det norske jordbruket, ikke minst i Distrikts-Norge. Men også representanten Trældal har nok merket seg at det har kommet signaler om at mange oppfatter lønnsomheten som en utfordring og noe som det må jobbes videre med for å få en positiv utvikling.

Av den grunn er melkeproduksjon prioritert i den inneværende jordbruksavtalen. Hele bevilgningsøkninga for dette avtaleåret gikk til den grasbaserte delen av husdyrholdet. Vel 75 pst. av dette kommer melkeproduksjonen til gode i løpet av 2010. I tillegg kommer investeringspakken til jordbruk på 150 mill. kr i 2009 og økning i BU-midlene i 2010. Rammen for lån med rentestøtte ble økt med 300 mill. kr, til 1 milliard kr. Mye av dette vil gå til melkeproduksjonen. Og det er viktig, for mange står i en situasjon hvor de må investere svært mye i nye bygninger og nytt produksjonsutstyr for å være tilpasset en framtidig melkeproduksjon og de rammene som da gjelder.

Denne regjeringa har også økt beitetilskuddene med 400 mill. kr, åpnet for nyetablering, forbedret vilkårene for kombinasjonen melk/storfekjøtt vesentlig og økt bevilgningen til driftstilskudd til melkeproduksjon vesentlig. Det siste er ikke minst viktig, fordi den ordninga har en sterk strukturprofil, og det varierer hvor store skalafordelene er i ulike deler av landet.

Regjeringa har også økt fleksibiliteten i kvoteordninga. Vi har åpnet for å leie kvoter. Sammen med ordninga med kjøp og salg av melkekvoter har kvoteordninga aldri vært mer fleksibel og mer tilrettelagt for utvikling enn den er nå. Samtidig har vi gjort dette med å opprettholde omsetningsregionene og tak på kvotestørrelsene. Det er, sammen med de økonomiske virkemidlene som vi vil videreutvikle, nødvendig for å sikre den regionale stabiliteten og motvirke den betydelige industrialiseringa og sentraliseringa som ville fulgt med et eventuelt frislipp. Vi har et begrenset nasjonalt marked. Et frislipp her ville gi midlertidig overproduksjon, inntektsbortfall og rask avskalling av produsenter. Kvotesystemet styrker inntektsmulighetene og stabiliteten for produsentene, så det er viktig å klare å ha et kvotesystem som er romslig nok til at det gir rom for utvikling, men samtidig bidrar til stabiliteten i markedet.

Regjeringas arbeid for å legge til rette for at melkeprodusentene kan gå offensivt inn i framtida, må jeg nok si står i en viss kontrast til det enkelte partier i Stortinget har lagt fram av alternative budsjetter, med kutt i jordbruksavtalen på om lag to tredeler av nettoinntekten til norske bønder. Hadde det blitt gjennomført, hadde nok tallet 47 pst. vært betydelig lavere da svar ble gitt.

Internasjonalt har vi opplevd voldsomme svingninger i verdensmarkedsprisene, også på melkeprodukter. Importkonkurransen er økende, sentraliseringskreftene er sterke, og den teknologiske utviklinga endrer rammebetingelsene i vareproduksjonen. Det er viktig at vi som politikere bidrar til inntektsmuligheter, stabilitet og forutsigbarhet dersom vi fortsatt skal kunne utnytte grasarealene våre og ha en aktiv melkeproduksjon i hele landet. Det vil Regjeringa gjøre, og jeg er overbevist om at den politiske viljen er avgjørende for melkeprodusentenes ønske om å gå offensivt inn i framtida.

Torgeir Trældal (FrP) [12:55:55]: Først må jeg si at det er litt søtt å høre at ministeren er så opptatt av Fremskrittspartiets program. Med all respekt tror jeg nok at jeg vet bedre hvordan Fremskrittspartiets program er.

Ministeren svarer at han ønsker å øke tilskuddene i jordbruksavtalen. Det tror ikke jeg er den rette måten å gjøre det på. I dag har den rød-grønne regjeringen innført et tak for melkebønder på 400 000 liter for enkeltbruk og 750 000 liter for samdrift. Så sier han at regjeringen aldri har vært så fleksibel. Hvis man kaller det å sette et tak på den måten fleksibelt, tror jeg nok, med all respekt, at man kanskje lever i en annen verden.

Mitt spørsmål til statsråden blir da: Hvilken utviklingsmulighet mener statsråden det gir bøndene å sette slike mål?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:56.46]: Det hjelper ikke så mye å fjerne et tak hvis en melkeprodusent ikke tjener penger pr. produsert liter. Det må være en lønnsomhet i bånn for at det skal være utviklingsvilje i produksjonen.

Nå brukte ikke jeg mye tid på Fremskrittspartiets program, men realiteten er at ved å ta bort så mye støtte som det Fremskrittspartiet foreslår, vil det ikke være lønnsomhet i melkeproduksjonen i Norge slik vi kjenner den i dag. Da kan Fremskrittspartiet fjerne så mange tak de bare ønsker, uten at det betyr noe som helst for utviklinga ute på bygda. Det må være lønnsomhet som basis for produksjonen. Det kan ikke sikres på noen annen måte enn ved en kombinasjon av et importvern som gir mulighet for en pris i Norge, en budsjettstøtte som kompenserer for det å drive matproduksjon i et land som Norge, og politisk vilje til å vise stabilitet, som gjør at melkeprodusenter tør å bygge for 5, 6, 7 eller 8 mill. kr i forvissning om at det er en inntektsmulighet også i framtida.

Torgeir Trældal (FrP) [12:57:48]: Norge har i dag det høyeste frafallet blant melkebønder i hele Vest-Europa. I løpet av den siste tiårsperioden er antallet melkebønder blitt halvert, ifølge statistikk. Dette er et bevis på at den rød-grønne regjeringens landbrukspolitikk er på vei til å knekke ryggraden på den norske bonden.

Fremskrittspartiet er derimot enig med Senterpartiets stortingsrepresentant Lundteigen, som har startet et eget bondeopprør mot egen regjering. Jeg synes det er veldig positivt at man også i Senterpartiet ser at dette er galt og innrømmer det. Det viser bare at statsråden med sine svar ikke helt har tiltro blant sine egne heller.

Mitt spørsmål blir egentlig: Hvilke endringer i Regjeringens politikk mener statsråden må til for å unngå ytterligere nedlegginger av melkebruk og gjøre sine egne, med Lundteigen, fornøyd med Regjeringens tiltak?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:58:42]: For det første vil jeg bare gjenta det jeg startet innlegget mitt med å si, at lønnsomheten i melkeproduksjonen er en utfordring. Det har landbruksministeren sagt han vil ha som hovedprioritet i jordbruksoppgjøret i 2010. Så vi kan fort være enig i at det ligger betydelige utfordringer knyttet til økonomien i melkeproduksjonen i dag.

For øvrig vil jeg nok oppfordre representanten Trældal til å lese hele historien. Vi har aldri produsert mer mat i Norge enn det vi gjør i 2010. Vi har aldri produsert mer kvalitetsmat i Norge enn i 2010 – kvaliteten har altså gradvis blitt løftet. Volumet på melkeproduksjonen har blitt opprettholdt også med færre produsenter enn tidligere. Det står i kontrast til svært mange av de europeiske landene som representanten Trældal her ønsker å sammenligne oss med.

Hvis en ser norsk matproduksjon over tid, har vi gjennom politikken klart å opprettholde en produksjon som mange land ikke har klart. Så jeg er helt uenig i at dette er en situasjon hvor alt har gått galt, slik representanten Trældal gir inntrykk av. Men vi har betydelige utfordringer knyttet til økonomien i melkeproduksjonen, og den vil landbruksministeren prioritere i jordbruksoppgjøret i år.