Torgeir Trældal (FrP) [13:09:59]: «I den nye jordloven ble drivepliktbestemmelsen fra 1. juli 2009 overført fra odelsloven til jordloven, og bestemmelsen ble skjerpet inn. Nå krever jordloven at eier må drive jorda selv, eller leie den ut i en periode på minst ti år, uten mulighet for grunneier til å si opp avtalen. Det må vel med all respekt være det samme og likegyldig hvem som driver jorda, bare jorda er i aktiv drift.

Er statsråden enig i at denne loven vil føre til at resultatet vil bli et gedigent byråkrati, som savner fornuftig begrunnelse?»

Statsråd Lars Peder Brekk [13:10:34]: Jeg er glad for at representanten Trældal tar opp forvaltningen av matjorda i en situasjon der verden står overfor store utfordringer når det gjelder klima og matsikkerhet. Regjeringen tar dette på alvor bl.a. ved de endringer som er gjennomført knyttet til drivepliktbestemmelsene.

Med virkning fra 1. juli 2009 ble det innført nye drivepliktbestemmelser i jordloven. Den tidligere vanhevdsbestemmelsen ble opphevet sammen med den lovbestemte driveplikten etter konsesjonsloven og odelsloven. Den nye driveplikten kan oppfylles ved at eieren driver jorda si selv, eller ved at jorda leies ut. Som representanten Trældal nevner, stiller loven opp enkelte vilkår for bortleie, bl.a. at leiekontrakten skal være tiårig uten noen oppsigelsesmulighet for grunneier. Slike bestemmelser har imidlertid eksistert siden 1995. Det nye er at det gjelder for alt jordbruksareal, og at de ikke er tidsbegrensede, slik at det favner bredere.

Det er riktig at kommunens oppgaver med å vurdere og kontrollere om vilkårene for bortleie er oppfylt, vil øke noe i forhold til i dag, men det er ikke snakk om noe system med forhåndsgodkjenning av leiekontrakter. De kontraktene som inngås, skal sendes inn til kommunene, som på den måten har mulighet til å gå gjennom dem for å fange opp de tilfellene der kontraktene ikke oppfyller lovens regler. Jeg vil i den sammenheng nevne at departementet nå er i gang med å gå gjennom veiledningsmaterialet for kommunene for å sikre en effektiv og målrettet forvaltning.

Jeg er ikke enig i at regelverket savner en fornuftig begrunnelse. De vilkår som stilles til bortleiesituasjonen, tar sikte på å redusere de ulempene som regelmessig oppstår ved bortleie. Opp mot 40 pst. av jordbruksarealene er i dag leiejord, og dette medfører dessverre at mye areal ikke holdes i god nok hevd, og at det er kortsiktige leieavtaler som legges til grunn for store deler av landbruksproduksjonen. Leiejord er et usikkert ressursgrunnlag å basere investeringene på for framtiden. Tiårige leiekontrakter uten oppsigelsesmulighet for grunneier vil øke forutsigbarheten for jordleier og gi jordleier et mer langsiktig og stabilt ressursgrunnlag og samtidig et større incitament til å foreta investeringer for å ivareta jordbruksarealet på en best mulig måte. Samtidig er fritaksmuligheten ment å skulle fange opp de tilfellene der det ikke er mulig for grunneier å oppfylle driveplikten, eller der det må lempes på vilkårene for bortleie. Fritaksmuligheten er reell og må selvsagt utvikles gjennom praksis og godt skjønn i kommunene.

Jeg startet med å understreke betydningen av en god forvaltning av matjorda i framtiden. Et langsiktig og solidarisk perspektiv tilsier at virkemidler som kan bidra til effektiv produksjon av mat, må styrkes. Driveplikten ivaretar ønsket om å sikre arealene for produksjon av mat, og bidrar til at produksjonsegenskapene opprettholdes. Dette krever et langsiktig perspektiv på driften, ikke kortsiktig gevinst som kan utarme jorda.

Torgeir Trældal (FrP) [13:13:40]: Det er ikke noe stort sjokk for meg at vi ikke er enige i dette. Vi ser jo at den feilslåtte rød-grønne politikken gjør at det aldri har vært nedlagt flere gårdsbruk rundt i landet.

Så vil jeg stille statsråden et oppfølgingsspørsmål: Statsråden uttaler ofte at bønder er selvstendig næringsdrivende. Hvordan kan statsråden uttale det, samtidig som han fjerner den enkeltes eiendomsrett og nekter den enkelte bonde å bestemme over sin egen virksomhet?

Statsråd Lars Peder Brekk [13:14:08]: Det er en gammel regel at jord skal holdes i hevd, og det er det vi også ivaretar ved de endringene i jordloven, eller tilpassing av jordloven, som nå er foretatt. Jeg er opptatt av den private eiendomsretten, og jeg er opptatt av at en skal kunne disponere eiendommen fullt og helt, men samtidig er jeg opptatt av at jorda skal holdes i hevd.

Det vi har sett, er at leieavtaler i mange tilfeller fører til at jordleier ikke får forutsigbarhet i sin drift, og at han ikke tør å investere i jorda. Det vi nå har innført med kravet om tiårige avtaler, innebærer at jordleier får større forutsigbarhet og kan foreta investeringer, grøfting og oppgradering av jordveien, for på det viset å sikre at vi får en mer effektiv produksjon av mat og et bedre jordgrunnlag. Det er entydig positivt.

Den tidsbegrensningen som vi har, er ikke ny, den er gammel, og den har ligget der fra før.

Torgeir Trældal (FrP) [13:15:09]: Jeg registrerer at svaret fra ministeren og det som står i «Senterpartiet sitt verdigrunnlag», ikke er helt i samsvar. Jeg vil gjerne sitere fra Senterpartiets program:

«Ideologien til Senterpartiet byggjer på ideane om ansvar, fellesskap og ei langsiktig og berekraftig forvalting av naturen og miljøet. Eit levande folkestyre og desentralisering av eigedomsrett, makt, kapital og busetjing er grunnleggjande element i Senterpartiet sin politikk.

(…)

• Senterpartiet vil derfor desentralisere makt» – noe som ifølge svaret ikke er gjort – «og avgjerder slik at flest mogeleg kan ta del i viktige avgjerder og medverke til samfunnsbygginga.»

Da blir mitt siste oppfølgingsspørsmål til statsråden: Hvorfor fjerner han selvråderetten og muligheten for et bærekraftig lokaldemokrati ved å innføre et unødvendig drivepliktbyråkrati?

Statsråd Lars Peder Brekk [13:16:05]: Det er en stor glede for meg å høre representanten Trældal fra Fremskrittspartiet lese opp viktige og gode punkter fra Senterpartiets program. Jeg tror Fremskrittspartiet med større interesse burde ha gått inn i det programmet og lært av gode formuleringer for å sikre langsiktighet i norsk landbruk, og ikke minst for at vi skal kunne sikre en produksjon over hele landet.

Når det gjelder spørsmålet om hvordan vi utøver ansvaret med de plikter som tilligger en matprodusent i dag, er det slik at alle matprodusenter har overføringsordninger gjennom jordbruksavtalesystemet. Det stilles også krav til at de skal holde jorda i hevd.

Det vi har prøvd å finne her, er en balansegang. Vi vil sikre at jorda skal holdes i hevd og være et grunnlag for en framtidig matproduksjon. Jeg ser ingen utfordringer eller problemer i forhold til programmet som representanten så fint leste fra.

Presidenten: Det er godt!