Nikolai Astrup (H) [11:27:23]: «Organisasjonen «Lofoten mot Sellafield» har etter lang planlegging fått møte EU-kommisjonen om Sellafield 3. mars i Brussel, men har fått beskjed om at verken miljøvernministeren eller andre representanter for politisk ledelse i departementet kunne delta. Dette oppfattes som om Regjeringen ikke prioriterer Sellafield, og gir «Lofoten mot Sellafield» dårlig ballast i Brussel.

Kan statsråden forsikre om at Regjeringen prioriterer å stanse lagring av radioaktivt avfall, og hvordan vil statsråden følge opp dette arbeidet?»

Statsråd Erik Solheim [11:28:04]: La meg først takke både presidentskapet og spørreren for velviljen til å flytte dette spørsmålet fram. Det var meningen jeg skulle reist til Washington om en time, men det ser ut til at snøværet der har klart det bin Laden aldri klarte, nemlig totalt å lamme Washington. Så i prinsippet kunne dette spørsmålet tas senere i dag, men jeg går ut fra at vi bare fortsetter nå.

Svaret på spørsmålet kan oppsummeres i ett ord, nemlig: Ja. Vi vil gjøre hva vi kan når det gjelder Sellafield. Møtet som Bellona og «Lofoten mot Sellafield» arrangerer i Brussel 3. mars, dreier seg om sikkerheten ved Sellafield og andre europeiske atomanlegg. Dette er noe vi tar på aller største alvor, fordi et uhell ved Sellafield vil være en ulykke som kan påvirke norsk territorium, og være veldig alvorlig for Norge.

Jeg ser arrangementet som positivt og nyttig. Det er et viktig bidrag for å sette fokus på sikkerheten ved risikable atomanlegg i Europa. Jeg deltok på et liknende møte i Oslo for et år siden, og la meg understreke at det gjorde jeg nettopp fordi jeg syntes dette var et veldig viktig og positivt initiativ. Jeg tror ikke det har vært vanlig at miljøvernministre tidligere har deltatt på møtene, men jeg deltok fordi jeg syntes det var viktig. Jeg ble imponert over den arenaen dette var for dialog mellom norske og britiske aktører. Både britiske myndigheter og de nye amerikanske eierne av Sellafield stilte opp. Det ser jeg veldig positivt på. Det var en veldig positiv dialog om hva som kan gjøres for sikkerheten, så det var et godt og nyttig arrangement med positiv vilje også fra britisk og amerikansk side.

Når det gjelder det kommende møtet i Brussel, har det hele tiden vært klart at Miljøverndepartementet skal være representert der og legge fram Regjeringens syn på saken. Det har vært meddelt «Lofoten mot Sellafield», og det har vært planen hele tiden å delta på embetsnivå. At jeg skal ha trukket meg fra denne konferansen, er ikke riktig. Det har hele tiden, som sagt, vært meddelt at vi vil delta på embetsnivå. Det vi nå vil gjøre, er en kombinasjon: Vi vil delta med våre mest kompetente folk fra embetsverket. Statens strålevern vil delta, og min politiske rådgiver Audun Garberg vil komme. Jeg er på reise til Malawi og Mosambik på akkurat det tidspunktet for å diskutere et annet viktig miljøspørsmål, nemlig klimatilpasning.

For ytterligere å understreke hvor viktig vi mener møtet er, reiser «Lofoten mot Sellafield» til arrangementet i Brussel med økonomisk støtte fra Miljøverndepartementet. På møtet i Brussel vil Statens strålevern presentere resultatene av de beregningene de har gjort av mulige konsekvenser for Norge av et større utslipp fra Sellafield, som ble lagt fram i fjor. Som Astrup sikkert er kjent med, viser den rapporten at større utslipp fra lagrene av flytende, høyaktivt avfall i Sellafield kan føre til meget betydelig radioaktivt nedfall også over Norge, og har potensielt langt større konsekvenser enn det Tsjernobyl hadde. Hvis det skjer på de gale dagene, med gale vindretninger og et betydelig utslipp, er det særlig for Vestlandet vesentlig mer alvorlig enn Tsjernobyl i verste fall. Det er noe vi må prøve å stoppe og noe vi også må forberede en beredskap for.

Når man ser denne alvorlige trusselen mot Norge i sammenheng med rekken av større og mindre uhell de senere år, og kritikken fra britiske myndigheter av sikkerhetskulturen ved anlegget, gir det grunn til bekymring. Jeg ser det derfor som viktig at britene nå iverksetter effektive tiltak (presidenten klubber) for å redusere risikoen så raskt som mulig (presidenten klubber).

Representanten Astrup er sikkert kjent med at Regjeringen hele tiden har lagt betydelig press på den britiske regjeringen for å få redusert risikoen for en større ulykke i Sellafield. Dette har vært tatt opp både av statsministeren, utenriksministeren og meg selv ved ulike anledninger. Det er også etablert en god faglig dialog mellom Strålevernet og britiske sikkerhets- og forurensningsmyndigheter (presidenten klubber).

Presidenten: Presidenten vil minne om at den normale tid for å svare på spørsmål er 3 minutter.

Statsråd Erik Solheim [11:31:50]: Da skal jeg ta resten i et eventuelt oppfølgingsspørsmål.

Presidenten: Det er jeg helt sikker på at statsråden makter!

Nikolai Astrup (H) [11:31:59]: Jeg takker statsråden for svaret. Det gleder meg at han er opptatt av problemstillingen.

Vi har jo det samme underlagsmaterialet om dette, nemlig Statens stråleverns rapport fra i fjor. Det er jo helt riktig, som statsråden sier, at en eventuell ulykke kan få store konsekvenser, spesielt på Vestlandet. Man snakker om ti til femti ganger så stort nedfall som det man hadde etter Tsjernobyl, i de mest berørte områdene i Norge. Så dette er alvorlig.

Hvordan jobber statsråden konkret mot britiske myndigheter? Han nevnte at det hadde vært møter. Hvor tett er den dialogen? Men også: Hvordan jobber man konkret opp mot EU-kommisjonen, som en viktig alliert i dette spørsmålet, og opp mot irske myndigheter, som en berørt part, som kunne være en god alliert for Norge? Så legger jeg merke til at man fra statsrådens hold ikke prioriterer møtet med Europakommisjonen, og heller ikke på statssekretærnivå, men sender en politisk rådgiver.

Statsråd Erik Solheim [11:33:03]: Bare for å oppklare enhver misforståelse om det siste: Dette er jo ikke et møte med EU-kommissæren på området. Det er – hva skal man si – et møte av mer privat karakter. Men det er likevel et viktig møte. Derfor har vi gitt økonomisk støtte til det. Derfor vil min politiske rådgiver delta, og derfor vil både Strålevernet og embetsverket delta.

Når det gjelder det andre spørsmålet, har vi en politisk dialog med britiske myndigheter der vi forsøker å legge så mye press på denne saken som overhodet mulig. Det var det jeg skulle lese opp i det første svaret. Jeg skrev også brev til Ed Miliband, min britiske kollega, om saken i fjor. Vi har en faglig dialog gjennom Strålevernet og på embetsnivå. Vi har også en dialog med de amerikanske eierne for å se på sikkerhetstiltakene. Det er helt riktig, som Astrup sier, at Irland har vært en stor alliert her. Norge og Irland har tradisjonelt hatt veldig like synspunkter, i og med at det er to naboland som begge kan bli berørt. Vi vil selvsagt, når de nye kommissærene nå kommer på plass i Brussel, ha en dialog med dem for å se hvordan vi eventuelt kan samarbeide med EU på dette området.

Nikolai Astrup (H) [11:34:05]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det var en stor lekkasje fra deler av anlegget i 2005 som gjorde at en del av det ble stengt frem til 2007. Så ble det gjenåpnet, etter det som jeg oppfatter som norske protester. Meningen er at den delen av anlegget skal stenges permanent fra 2010. Har statsråden fått garantier fra Storbritannia om at så vil skje?

Statsråd Erik Solheim [11:34:40]: Jeg kan ikke si at vi har fått noen garantier på dette området. Det er ikke til å legge skjul på at det er forskjellige synspunkter fra norsk og britisk side på dette området. Vi vil fortsette med å presse på. Vi ønsker en så rask som mulig stenging. Og vi ønsker framfor alt at det ikke tas nye skritt som vil forlenge levetiden, f.eks. ved å bringe inn atomavfall fra andre deler av verden til destruering der. Så vi vil gjøre hva vi kan for å få det stengt.

Dersom det skulle bli regjeringsskifte i Storbritannia ved valget i mai, som i hvert fall ikke er umulig – for å si det forsiktig – vil vi selvsagt umiddelbart ta kontakt med de nye britiske myndighetene for å uteske deres syn på det og legge press på dem også.