Bente Thorsen (FrP) [11:18:43]: «I ulike media er vi gjort oppmerksom på at de nye fraværsreglene ikke fungerer etter hensikten. Både lærere og elever har uttrykt, blant annet i Haugesunds Avis 27. januar 2010, misnøye med for liberale fraværsregler. På NRK 2. februar uttrykte statsråd Halvorsen også bekymring.

Hvilke tiltak vil statsråden i nær fremtid sette inn for å stramme inn regelverket slik at det i større grad ivaretar begrunnet fravær og i større grad innstrammer i forhold til ubegrunnet fravær?»

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:19:32]: Det har i det siste vært mye fokus rundt føring av fravær på vitnemålet, og det er både rett og rimelig fordi vi vet at fravær og frafall henger nøye sammen. Det er derfor veldig viktig at man jobber systematisk for å holde fraværet lavt, både i grunnskolen og i den videregående skolen. Det har også vært hevdet at det har vært lite sanksjoner knyttet til om elever ikke møter til timene. Denne saken ble tatt opp også i spørretimen den 13. januar i år.

Jeg vil først understreke at hovedregelen er at alt fravær skal føres på vitnemålet. Dette gjelder både i videregående opplæring og i grunnskolen. I grunnskolen er fraværsføring på vitnemålene en nyordning fra og med høsten 2009 – altså en klar innstramming.

Det er likevel lang tradisjon for at enkelte typer fravær, begrenset oppad til et bestemt antall dager, likevel ikke skal føres på vitnemålet. Eksempler på dette er arbeid som tillitsvalgt og hjelpearbeid, men også dokumenterte helsegrunner er omfattet. Dette er ikke nytt.

Det som er nytt, er at det ble gjort noen endringer i regelverket i fjor, og intensjonene med de endringene som ble gjennomført, og som jeg redegjorde for i spørretimen den 13. januar, var ikke at det skulle bli enklere for elevene å få null dager fravær på vitnemålet, men at man skulle få en mer lik praksis på skolene.

Reglene var sånn at det var rektor ved hver enkelt skole som godkjente hvilket fravær som skulle føres på vitnemålet og ikke, og det gjorde at det selvfølgelig var stor ulikhet mellom rektors vurdering og skolene.

Jeg går nå sammen med Utdanningsdirektoratet igjennom regelverket og vil komme tilbake med endringer i bestemmelsene for fraværsføring på vitnemål, både for grunnskolen og i videregående opplæring, fra høsten 2010.

Føring av fravær på vitnemål, både for grunnskolen og videregående opplæring, er regulert i forskrift i opplæringsloven. Innskjerpinger i regelverket vil bli sendt på offentlig høring. Reglene kan ikke gis tilbakevirkende kraft og vil derfor gjelde fra kommende skoleår av.

Det er for tidlig å konkludere med hvilke innskjerpinger i regelverket som vil bli gjennomført. Aktuelle tiltak som blir vurdert, er bl.a. å redusere antall fraværsdager som ikke skal føres på vitnemålet. Etter dagens regelverk er dette totalt 14 skoledager pr. år. Et annet relevant tiltak som blir vurdert, er å skjerpe kravene til dokumentasjon ved at det i større grad kreves legeerklæring dersom fraværet ikke skal føres på vitnemålet.

Jeg vil understreke at vi nå arbeider med denne saken, og at vi går grundig gjennom ulike alternativer. Som jeg var inne på, er dette et spørsmål man må se veldig alvorlig på. Det har aldri vært intensjonen å gi et signal til skolene om en mer liberal praksis når det gjelder fravær. Tvert imot er nettopp det å slå ned på fravær veldig viktig og en veldig viktig del av det arbeidet som skoler aktivt driver for å hindre frafall.

Bente Thorsen (FrP) [11:22:48]: Jeg vil takke statsråden for svaret. Det var for så vidt et greit og ryddig svar. Jeg merket meg også at ministeren vil ha en ny sak ut på høring, og at ulike instanser skal få uttale seg. Jeg forutsetter at også rektorene, som i dag er veldig i tvil hvordan de skal føre fravær, blir en viktig del av den høringsinstansen, og at det blir lagt brett på det.

Den måten som fraværsreglementet fungerer på nå, står jo også i veldig stor kontrast til det som blir forventet av våre barn og unge når de kommer ut i arbeidslivet.

Ser ministeren viktigheten av at ansvarliggjøring av elevene også er et tiltak med tanke på deres framtid ute i arbeidslivet?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:23:40]: Jeg skal raskt komme med forslag til hvordan vi konkret kan gjøre dette, slik at høringsrunden kan gjennomføres, og slik at endringene skjer allerede fra neste skoleår begynner. Jeg tror det er veldig viktig at vi umiddelbart stopper den «misforståelsen» som enkelte elever nå lever i, at fravær ikke er så farlig. Det er skadelig for ungdoms framtid ikke å delta i undervisningen på skolen. De får dårlige karakterer av det, og det øker risikoen for frafall. De som ikke gjennomfører videregående opplæring, har betydelig større vanskeligheter i arbeidsmarkedet. De mottar oftere sosialhjelp, og de står i fare for å bli uføretrygdet i ung alder. Så det er en veldig dårlig investering for den enkelte ikke å delta.

Det er også slik at det første bedrifter sjekker når de skal vurdere å ta imot en lærling, er hvor høyt fravær han eller hun har. En som har tatt yrkesfaglig studieretning, og som har høyt fravær, har ingen sjanse til å få lærlingplass. Det er også et hinder for å kunne gjøre ferdig utdanningen sin.

Bente Thorsen (FrP) [11:24:55]: Jeg takker igjen for svaret, som jeg synes også var grundig. Jeg forstår at ministeren virkelig har forstått problematikken her, at man egentlig gjør ungdommene en bjørnetjeneste ved å være for snille her.

Etter at debatten om fravær kom på agendaen, har flere elever faktisk stått fram i media og uttalt at de ønsker klarere regler. Hurtig tilbakemelding og informasjon er viktig i de fleste tilfeller, også når det gjelder å gi beskjed om fravær.

Dansk skole har tatt i bruk sms-varsling som verktøy, både til elever og foreldre, for å informere om fravær. Dette har vist seg å være effektivt, og da blir spørsmålet: Synes statsråden at dette er et virkemiddel som kan tas i bruk i skolen, slik at foreldre får hurtig informasjon og tilbakemelding fra lærerne om eleven er på skolen eller ikke?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:25:55]: Det tror jeg kan være en god idé for mange skoler, men jeg vil overlate det til skolene. Det er faktisk skoler som nå jobber veldig systematisk og omfattende for å sikre at elevene møter til undervisning. Det burde vært unødvendig, men det er prosjekter som f.eks. innebærer at skolen deltar aktivt og sørger for at ungdommen kommer på skolen.

Det er jo, skal vi si, et tankekors at skolen må ha den typen oppgaver, men vi vet også at et nært samarbeid mellom skole og foreldre er effektivt, og at det virker. Det er klart at sms-kontakt mellom en litt streng lærer og en like streng mor, kan få ganske mange 16- og 17-åringer ut av dynene.

Så er det en utfordring når det gjelder ungdom som har fylt 18 år og er myndige. Mitt håp er at de aller fleste ungdommene, når de tenker seg litt om, skjønner at hver eneste dag er en investering i egen framtid, og at høyt fravær og å droppe ut av opplæringen er en lite farbar vei. Jeg vet også at mange skoler jobber veldig for både å motivere og å sørge for å gi gode tilbud.

Presidenten: Vi går da til spørsmål 15, fra representanten Nikolai Astrup til miljø- og utviklingsministeren.