Elizabeth Skogrand (H) [11:58:57]: «Nordisk Råd (Rek. 19/2009) har anbefalt de nordiske landenes myndigheter å jobbe aktivt for å forebygge menneskehandel med barn og særlig se nærmere på asylsaker med mindreårige.

Kan statsråden redegjøre for hva konkret Regjeringen gjør for å identifisere, beskytte og følge opp barn som er, eller står i fare for å bli, ofre for menneskehandel i Norge, og videre hvordan Regjeringen vil følge opp anbefalingen fra Nordisk Råd?»

Statsråd Knut Storberget [11:59:34]: Asylsøkende barn, og spesielt enslige mindreårige asylsøkere, skal sikres forsvarlig omsorg og beskyttelse. Beskyttelse av ofre for menneskehandel, både barn og voksne, er ivaretatt i den nye utlendingsloven og forskriften, som trådte i kraft 1. januar i år.

Økt bevissthet omkring risikoen for menneskehandel og andre overgrep mot enslige mindreårige asylsøkere gjør at politi, UDI, mottak og barnevern nå jobber systematisk for å forebygge og avdekke slike forhold.

Jeg var i går på Hvalstad mottak, hvor det er mange enslige mindreårige asylsøkere, og snakket med dem som bl.a. jobber i menneskehandelgruppen der ute, og jeg må bare få lov til å si at jeg er imponert og vil berømme dem for innsatsen. Det er svært vanskelige saker. Men det var svært konkret det vi fikk vite om innsatsen der ute, bl.a. at det ved ankomst til mottak for enslige mindreårige gjennomføres en kartlegging av barnas bakgrunn, og de følges daglig tett opp av ansatte. Mottakene har tydelige retningslinjer for varsling og etterlysning dersom et barn ikke kommer tilbake til mottaket etter avtalt tid.

De siste årene har UDI og ansatte ved mottak styrket sin kompetanse når det gjelder å fange opp barn som er, eller som mistenkes å være, ofre for menneskehandel.

I juli 2009 sendte Regjeringa forslag om ny bestemmelse i barnevernloven ut på høring, som åpner for midlertidig plassering av barn uten samtykke på institusjon i tilfeller der det er fare for at barnet utnyttes til menneskehandel. For å hindre at barnet forsvinner eller kommer i kontakt med bakmenn, foreslås det at vedtaket om plassering kan inneholde beskyttelsestiltak som begrenser barnets frihet. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet arbeider nå med å utarbeide en lovproposisjon.

I tråd med Regjeringas handlingsplan mot menneskehandel har denne innsatsen vært et prioritert innsatsområde både for politi og særorgan siden 2006. Økt innsats for å forebygge, avdekke og straffeforfølge handel med barn har vært særlig vektlagt.

Den styrkede innsatsen mot handel med barn har tatt form av tiltak for opplæring og kompetanseheving, oppretting av spesialiserte grupper og utvikling av rutiner for intern og etatsovergripende håndtering av disse sakene.

I 2006 opprettet Politidirektoratet en nasjonal kompetansegruppe, KOM, for politi og påtale om avdekking og straffeforfølging av menneskehandel. De menneskene ute på Hvalstad som jobber med dette spørsmålet, refererte i forbindelse med sin innsats mye til nettopp denne gruppen, som jeg tror er viktig.

En arbeidsgruppe la i mai 2008 fram rapporten «Mindreårige som forsvinner fra mottak – forebygging og oppklaring». Tiltakene fra denne rapporten følges nå opp.

Det er videre utarbeidet retningslinjer for identifisering av mulige ofre for menneskehandel, herunder indikatorer og rutiner for identifisering av mindreårige ofre og informasjonsmateriell til bruk ved identifisering av ofre.

Siden høsten 2006 har KOM-prosjektet lagt til rette for systematisk og målrettet samarbeid mellom etater og frivillige organisasjoner med hensyn til å finne bedre løsninger for å bekjempe denne kriminaliteten.

Det er også etablert samarbeid mellom UDI, Politidirektoratet og Politiets utlendingsenhet for iverksettelse av opplæringstiltak og rutiner for å sikre at mindreårige asylsøkere som kan stå i fare for å bli utsatt for slik kriminalitet, så raskt som mulig identifiseres og sikres bistand.

Samlet sett oppfatter jeg at innsatsen nå oppfyller og imøtekommer de anbefalingene fra Nordisk Råd som også spørreren viser til, men på dette området må vi fortsatt sette nye mål og videreutvikle tiltak for aktivt å forebygge menneskehandel med barn.

Elizabeth Skogrand (H) [12:03:08]: Tusen takk til statsråden for et grundig svar.

Det er jo betryggende, opplever jeg, at justisministeren kan vise til en omfattende innsats for å bekjempe menneskehandel med barn. I den forbindelse er det relevant å spørre om hvor mange barn det konkret dreier seg om som er ofre for menneskehandel, som befinner seg i Norge. Hva er statsrådens vurdering av trusselbildet når det gjelder andre barn? Og hvor mange barn står i faresonen for å bli ofre?

Statsråd Knut Storberget [12:03:41]: Det tror jeg er veldig vanskelig å angi. De samtalene vi bl.a. hadde i går ute på Hvalstad, viser at her sliter man med meget store mørketall. Men i den grad departementet sitter på noe tallmateriale som kan indikere et omfang, skal jeg oversende det til representanten – det har jeg ikke i hodet.

Når det gjelder neste spørsmål, hva slags trusselbilde vi ser for oss i Norge, er det et godt spørsmål. Antall enslige mindreårige asylsøkere har fra 2006 og fram til i dag blitt seksdoblet. 70 pst. av dem kommer fra Afghanistan. Det er god grunn til å tro at flere av dem er utsatt for både menneskesmugling og – ikke minst – menneskehandel, og det gjelder menneskehandel som går på arbeid, seksuelle overgrep og også organhandel – meget grufulle forbrytelser. Det sier seg sjøl at når vi mottar over 2 000 enslige mindreårige asylsøkere, som vi gjorde i 2009, så må målsettingen i asylpolitikken ikke bare være å få ned tallet, men også å hjelpe de menneskene som er svært sårbare i dette.

Elizabeth Skogrand (H) [12:04:50]: En av de forferdelige kriminelle handlingene som kan ramme barn som er utsatt for menneskehandel, er seksuelle overgrep, enten i form av produksjon av overgrepsmateriale til Internett eller handel med barn mellom pedofile miljøer, som også ofte averteres på Internett.

Kan justisministeren redegjøre for hvilken kobling det er i politiet nå mellom de sakene som gjelder overgrep mot barn på Internett, og de menneskehandelsakene i asylsystemet som vi nettopp omtalte? Vi må jo for enhver pris unngå at vi får nye saker av typen Lommemannen-saken, der overgrep mot barn er kjent i deler av politiet, men der kunnskap og informasjon ikke spres til andre enheter.

Statsråd Knut Storberget [12:05:39]: Jeg er helt enig med spørreren i at en av de store utfordringene nå når det gjelder innsats på dette feltet, som på en del andre felt, ikke nødvendigvis er mer ressurser, men hvordan vi koordinerer innsatsen. Og der har både Stortinget og representanten – formoder jeg – sett at det er tatt initiativ. Riksadvokaten har lagt fram en rapport, bl.a. basert på etterforskningen i Lommemannen-saken, som gir oss alle en god mulighet til å iverksette tiltak særlig inn mot resultatreformen, som vi har varslet i politiet, for å kunne få bedre koordinering på dette.

Når det gjelder spørsmålet om overgrepsbilder, er vi helt avhengige av ikke bare at man har muligheter til å gå inn i trafikkdata for faktisk å finne hvilke personer som står bak, men også at de som jobber med dette spørsmålet i KRIPOS, har den nødvendige dialogen med det lokale politidistrikt, bl.a. for å koble det opp mot menneskehandelsakene.