Per Roar Bredvold (FrP) [11:33:43]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Den svært tragiske kirkebrannen 29. mai 2009 i Våler i Hedmark er fortsatt ikke oppklart. Tross iherdig og meget dyktig jobbing er det ikke enkelt med begrensede ressurser å oppklare saken. En kirkebrann er spesiell og berører alle uansett forhold til kirken.

Vil statsråden bidra med ekstra ressurser, slik at saken blir løst snarest mulig?»

Statsråd Knut Storberget [11:34:13]: La meg innledningsvis si at det er grunn til å gi stor honnør til alle de i Våler – enten det er politiet eller andre – som har stilt opp for kirken sin, særlig etter den tragiske brannen vi så, som ødela et veldig viktig kulturminne for hele dalføret – vil jeg si – en pen kirke som betydde mye for mange. Jeg vil benytte anledningen til å gi honnør både til kommunen og til politiet lokalt og fylket for den innsatsen de har gjort i en tid hvor Glåmdalsregionen faktisk har slitt med utrolig mange vanskelige saker.

Dette er en svært tragisk sak. Det er klart at en kirkebrann berører de fleste i lokalsamfunnet. Jeg har også tidligere uttalt at det er med stor sorg vi mottok meldingen om at den 200 år gamle kirken var brent ned. Tatt i betraktning at Våler kommune har vært rammet av mange vanskelige saker, blir dette ekstra vanskelig. Det er trist for alle de som har funnet trygghet og samhold i kirken, at den er borte.

Fra Justisdepartementets side har vi forelagt spørsmålet som stortingsrepresentanten har stilt, for Politidirektoratet og fått følgende opplysninger fra politimesteren i Hedmark, som jo bestemmer hvordan ressursene skal brukes, og hvordan man skal etterforske:

«Det er driftsenhet Solør som har hovedansvaret for etterforskingen, og saken har for Hedmark politidistrikt vært prioritert så sterkt som det har vært mulig. Dette innebærer i praksis at man i perioder har brukt så godt som alle tilgjengelige ressurser på saken.

I kirkebrannsaken som i andre større saker er det likevel klart at man alltid kunne brukt enda større ressurser, særlig i innledningsfasen. Hvorvidt dette kunne ført til en oppklaring av saken, er i beste fall usikkert.

Generelt må det antas å være en viss sammenheng mellom ressursbruk og sjansen for oppklaring. Man ser imidlertid stadig eksempler på at det ikke er noen nødvendig sammenheng. Uansett omfang av ressursbruk vil muligheten for oppklaring i stor grad avhenge av at det i etterforskingsmaterialet finnes tekniske og/eller taktiske bevis som kan lede til en tiltale. Det er med utgangspunkt i disse forutsetninger at politimesteren anser det usikkert om en ytterligere ressursbruk kunne gitt et annet etterforskingsresultat.»

Politidirektoratet fordeler budsjettet til politidistriktene på bakgrunn av det årlige budsjettet som vedtas av Stortinget. Det er bare noen uker siden Stortinget vedtok tidenes budsjett for politi- og lensmannsetaten, med tidenes budsjettvekst på 1,3 milliarder kr, et rekordopptak ved Politihøgskolen med 720 studenter – hvorav en stor del nettopp skal gå i nærområdet, på Kongsvinger – og en videreføring av 460 nye sivile stillinger til politidistriktene.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:37:10]: Jeg takker statsråden for svaret, som innledningsvis var en ros til kommunen og til dem som har jobbet på dugnad. Den deler vi selvfølgelig. Vi bor i hver vår nabokommune til den omtalte kommunen, Våler, så vi kjenner godt til dette, både justisministeren og undertegnede.

Men spørsmålet mitt fikk jeg egentlig ikke svar på. Det var altså: Ser statsråden noen mulighet til å gi ekstra ressurser, slik at denne saken kan bli løst? Jeg tror verken statsråden, undertegnede eller noen i det hele tatt ønsker at saken skal forbli uoppklart, eller i verste tilfelle bli henlagt. Har statsråden noen mulighet til å være med og bidra, i tillegg til de ressurser som allerede er på et slikt lensmannskontor eller i et slikt distrikt, til at saken blir oppklart?

Statsråd Knut Storberget [11:37:59]: Det kan hende jeg var litt uklar i mitt første svar, men svaret på spørsmålet er nei, og særlig tatt i betraktning at politimesteren er såpass tydelig på at han ser det som svært usikkert om det er noen sammenheng mellom ressursbruk og oppklaring av denne saken. Når man driver etterforskning i straffesaker, er det klart at det noen ganger kan være vanskelig å finne bevis, og det vil faktisk ikke avhenge av hvor mye ressurser man setter inn. Jeg vil nok si at generelt når det gjelder etterforskning, er den store utfordringen for norsk politi nå når vi bruker så mye penger på politiet og utdanner så mye politifolk, hvordan vi organiserer etterforskningen, og hvordan vi organiserer politiet som sådant.

Når man skal håndtere så vanskelige saker som man bl.a. har hatt i Glåmdalsregionen, med drap nå nylig – heldigvis er det oppklart, ser det ut til – og da kirkebrann og en del andre tunge saker, vil nok det arbeidet som departementet nå driver med å se på mulighetene for en reform i politiet, rettet inn mot resultater, være vel så viktig som å diskutere hvor mye ressurser man skal bruke på politiet, tatt i betraktning at man bevilger såpass mye.

Når det gjelder Hedmark spesielt, har Hedmark politidistrikt fra 2003 til 2009 hatt 30 pst. vekst i sine budsjetter. Man har bl.a. i løpet av fjoråret fått 17 nye sivile stillinger, og man har hatt en betydelig vekst i løpet av det siste året som gjør sitt til at man både får sivile stillinger og nyutdannede politifolk. Men det er nok ikke det det står på når det gjelder denne saken.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:39:42]: Jeg takker statsråden for konkretiseringen av et nei, slik jeg forstår det.

Statsråden skryter litt av at det har vært en vekst i midler og antall stillinger, men det har vel også vært en vekst i antall uoppklarte saker. Vi kan lese det som står i avisen Glåmdalen av 19. januar: «Janne-Mari er én av 5 779 uoppklarte saker.» Og det står videre: «Hun er ikke alene: Hver dag i Hedmark begås det 16 forbrytelser som ikke blir oppklart.» Altså hver dag 16 nye forbrytelser.

Når man har begrensede ressurser, er det kanskje vanskelig å oppklare alle sakene, slik som vi skjønner her. Alle saker er viktige for dem det gjelder, men en kirkebrann vil jeg si er ekstra viktig, for den berører alle i et lokalsamfunn. Den berører alle i stor eller liten grad, uansett. Derfor hadde jeg håpet med spørsmålet mitt at vi kunne ha løftet saken, og at statsråden kunne ha bidratt med å si ja til økte ressurser akkurat i denne konkrete saken.

Statsråd Knut Storberget [11:40:51]: Det er litt uklart for meg hvordan representanten forholder seg til faktum her. Her har vi altså en situasjon hvor politiet sier at det er svært usikkert om ressursbruken har noen sammenheng med at man ikke har oppklart dette. Hvis man står overfor alvorlig datakriminalitet, overgrepsbilder eller hva det måtte være, ville det være veldig viktig at vi fikk et godt redskap for å kunne løse det, f.eks. det Fremskrittspartiet er imot å innføre, et datalagringsdirektiv. Uten det vil vi ikke kunne oppklare saker. Da handler det ikke først og fremst om ressurser. Det er også slik når det gjelder alvorlige straffesaker. Enten det er drap, kirkebrann eller andre typer hendelser, kan det være så vanskelig at man ikke klarer å finne gjerningspersonen, og det henger ikke nødvendigvis sammen med ressursbruken.

Men når man diskuterer ressursbruken for Hedmark, må jeg si at det er gledelig at vi øker ressursene til Hedmark såpass som vi gjør, både når det gjelder sivile stillinger og politistillinger. Det er mye mer enn det Fremskrittspartiet bidro til da de sjøl laget statsbudsjett sammen med de borgerlige partiene. Det har vel kanskje også gitt det utslaget som vi så i fjor, at oppklaringsprosenten for Hedmark vokste i første halvår til 40 pst.