Harald T. Nesvik (FrP) [11:18:06]: Jeg vil stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«Regjeringen skriver i sin Soria Moria-erklæring at ingen lokalsykehus skal legges ned, men man sier ingenting om hva innholdet i et lokalsykehus skal være. Vi ser av media at det pr. i dag foregår en debatt flere steder i landet der det fremkommer forslag om å funksjonsfordele og også om å fjerne fødetilbud og akuttberedskap. Et slikt eksempel er debatten i Helse Nordmøre og Romsdal.

Kan statsråden redegjøre for hvilke tilbud og personell et lokalsykehus skal inneholde?»

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:18:44]: Diskusjonen om lokalsykehusenes plass i helsetjenesten er ikke ny. Sykehusstrukturen sto sentralt allerede i St.meld. nr. 9 for 1974–1975, Sykehusutbygging m.v. i et regionalt helsevesen. Landet skulle deles i fem regioner med lokal-, sentral- og regionsykehus. Lokalsykehusene skulle dekke behovet for vanlige tjenester innen indremedisin og kirurgi, ofte også fødselshjelp, og med røntgen, laboratorie- og anestesiservice som støttefunksjoner.

Sykehusstrukturen og begrepet lokalsykehus har endret seg over tid som følge av endringer i samferdsel og kommunikasjon, bosettingsmønster og faglig utvikling. Mindre sykehus omtales ofte som lokalsykehus, mens større sykehus har både lokalsykehusfunksjoner og mer spesialiserte funksjoner. Det er ingen entydig definisjon av hvilke tilbud og hvilke personellgrupper et lokalsykehus skal ha.

Ifølge Nasjonal helseplan i inneværende periode, 2007–2010, skal tjenestene ved lokalsykehusene konsentreres om behovene til store sykdomsgrupper, til pasienter som trenger tett oppfølging, og til behandling som ikke krever utpreget spisskompetanse. Dette gjelder bl.a. pasienter med kroniske sykdommer og syke eldre med sammensatte lidelser. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2008 sluttet Stortinget seg til Regjeringens redegjørelse om ramme for utvikling av lokalsykehusene innen den helhetlige behandlingskjeden, med særlig vekt på akuttfunksjonene.

I oppdragsdokumentene til regionale helseforetak for 2010 har jeg pekt på at det er nødvendig med fortsatt utvikling og omstilling av tilbudet i spesialisthelsetjenesten, dette for å møte endringer i sykelighet, endringer i alders- og befolkningssammensetning, ny medisinsk teknologi og endret pasientrolle. Arbeidet med bedre arbeidsdeling mellom sykehus skal videreføres.

Ved behandling av St.meld. nr. 12 for 2008–2009, En gledelig begivenhet, støttet Stortinget et forslag om at de regionale helseforetakene – i samarbeid med berørte kommuner – skulle utarbeide flerårige helhetlige og lokalt tilpassede planer for fødetilbudet i regionen. Regionale helseforetak er underrettet om at eventuelle planer om strukturendringer i fødselsomsorgen må vente til slike planer er utarbeidet. Det har tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen opplyst i svar på skriftlig spørsmål til Stortinget. De regionale helseforetakene har frist til 1. juli med å utarbeide slike planer.

Jeg er kjent med at regionale helseforetak har satt i gang prosesser for å utvikle og omstille spesialisthelsetjenesten, herunder funksjonsdeling mellom sykehusene. I Soria Moria-erklæringen åpner Regjeringen for at enkelte sykehus skal kunne gjøre andre arbeidsoppgaver enn i dag, bl.a. sett i sammenheng med Samhandlingsreformen. Dagens desentraliserte sykehustilbud skal opprettholdes. Dette vil sikre nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud, selv om slike tilbud ikke gis ved alle sykehusene. Gjennom Prop. 1 S har jeg varslet Stortinget om at Nasjonal helse- og omsorgsplan skal legges frem i 2010. Planen er et virkemiddel for å realisere og videreutvikle nasjonal helse- og omsorgspolitikk. Samhandlingsreformen skal konkretiseres i helse- og omsorgsplanen. Det er naturlig at lokalsykehusenes fremtidige rolle omtales her.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:22:19]: Jeg kan forsikre statsråden om at mine tolv år i helse- og omsorgskomiteen/sosialkomiteen gjør at jeg har en viss innsikt i de forskjellige funksjonene sykehusene faktisk driver med. Men beklageligvis svarer ikke statsråden på spørsmålet.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke funksjoner skal et lokalsykehus ha for at man skal kunne kalle det et lokalsykehus? Og ikke minst: Hvilke typer personell er det som skal være der?

Bakgrunnen for spørsmålet mitt er i første rekke relatert til debatten knyttet til Nordfjord sjukehus og Volda sjukehus. Det dreier seg om Nordmøre og Romsdal helseforetak, der det nå er framkommet forslag om å legge ned akuttberedskapen i Kristiansund, som følge av at tilbudet skal overføres til Molde. Bakgrunnen for spørsmålet mitt er at den trygghet befolkningen føler er knyttet til lokalsykehuset, er jo nettopp knyttet opp mot akuttberedskapen, for den elektive kirurgien er ikke noe problem. Den kan jo utføres nærmest hvor som helst, for da har man tid til å områ seg. Kan statsråden si noe mer om hvilke funksjoner og hvilke typer personell et lokalsykehus skal ha?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:23:27]: Det er ikke noen entydig definisjon på hvilke funksjoner som skal være ved et lokalsykehus. Og som jeg sier: Dette er jo også noe som man må se i sammenheng med den utviklingen som har vært innenfor helsesektoren. Det har vært en veldig stor utvikling, som representanten etter tolv år kjenner veldig godt til.

Det som jeg er helt enig i, er at det er viktig at det vi gjør, skaper trygghet for befolkningen. Men ambulansetjenesten i dag er jo en helt annen ambulansetjeneste enn det den var tidligere. Veldig mange av akuttfunksjonene ligger allerede i ambulansen, for på noen ambulanser kan man rett og slett drive telemedisin og få instruksjon allerede der, slik at akuttbehandlingen begynner allerede i ambulansen. Så det er også ulike nivå på akuttfunksjoner. Men det som er viktig, når vi skal ha kompetente, høykvalifiserte sykehus, er at det må være en viss mengde av både befolkning og personell.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:24:36]: Etter svaret fra statsråden lurer jeg på hvorfor det da står i Soria Moria-erklæringen at ingen lokalsykehus skal legges ned, for man har jo ikke engang tatt for seg hva disse sykehusene faktisk skal tilby for å gi trygghet til befolkningen, for det er jo trygghet det dreier seg om – trygghet når uhellet eller ulykken er ute. Det er jo det som svært mange etterspør, særlig når det kommer forslag om å fjerne akuttberedskapen. Da stiller man seg spørsmålet: Hvor godt er tilbudet vårt?

Statsråden er også kjent med, vil jeg anta, den kritikken som tidligere har kommet knyttet til akuttkjeden og akuttmottakene i sykehusene, nettopp på hvilket forbedringspotensial man har. Særlig når det gjelder hjerteinfarkt og hjerneslag, er det viktig å komme raskt i gang med behandling.

Vil statsråden så raskt som mulig komme til Stortinget og definere hva et lokalsykehus skal tilby, slik at befolkningen får trygghet og ikke lever i uvisse – om det er slik at det meste av tilbud kan fjernes, og fortsatt skal det kunne kalles et sykehus?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:25:46]: Hvis akuttfunksjoner var én spesifikk definisjon, var det jo ikke så veldig vanskelig. Men som jeg sier, har utviklingen gått i retning av at akuttfunksjonene og akuttbehandlingen begynner allerede i ambulansen. Det er faktisk veldig viktig at kvalifisert ambulansepersonell også kan gjøre vurderinger av, i samarbeid med leger og kvalifisert personell, hvor det er viktig at denne pasienten kommer, avhengig av hvilken diagnose vedkommende har. Det er jo en ekstra trygghet. Når akuttfunksjonen begynner allerede i ambulansen, har det vært en utvikling der det er mange ulike nivåer av akuttfunksjoner, og alle typer nivåer av akuttfunksjoner kan vi ikke ha alle steder.