Øyvind Håbrekke (KrF) [13:19:32]: «Det er i dag stor mangel på fosterhjem i barnevernet. Per 31. januar i fjor var det 115 barn og unge med vedtak om plassering i fosterhjem som ventet på et fosterhjem, og ytterligere 619 barn og unge var meldt til fosterhjemstjenestene som aktuelle for fosterhjemsplassering. Barnevernet er videre avhengig av å ha flere tilgjengelige fosterhjem enn barn som trenger fosterhjem – for å kunne velge et fosterhjem som er tilpasset det aktuelle barnets behov.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre nok fosterhjemsplasser?»

Statsråd Audun Lysbakken [13:20:16]: De siste årene har i overkant av 80 pst. av alle barn som blir plassert utenfor hjemmet av barnevernet, blitt plassert i fosterhjem. Fosterhjem utgjør et grunnleggende, sentralt og veldig viktig plasseringsalternativ innenfor barnevernet.

Det er uheldig at barn må vente på å bli plassert i fosterhjem. Per 31. januar 2009 var det 115 barn som ventet på å bli plassert. Av disse bodde 85 pst. i et barnevernstiltak, som beredskapshjem eller institusjon, mens de ventet på plassering i fosterhjem. Flere barn enn tidligere år bor i et akutt- eller korttidstiltak. 13 pst. av dem som ventet, bodde enten med en eller begge foreldrene, nære slektninger eller hos personer i nært nettverk.

Det har alltid vært en krevende jobb å rekruttere fosterhjem, men målinger de siste årene viser at det nå er ekstra utfordrende. Det skyldes at flere barn plasseres i fosterhjem nå enn tidligere. Det er flere barn i barnevernet, i tillegg til at en større andel av dem som plasseres utenfor hjemmet, plasseres i fosterhjem.

Fosterhjemsomsorgen i Norge har tradisjonelt vært basert på idealisme og et ønske om å hjelpe barn som har en vanskelig situasjon. Å være fosterforeldre er meningsfullt og viktig, men det er også krevende. Derfor er det tilsvarende krevende å rekruttere fosterhjem. Det er en avgjørelse mange bruker lang tid på. Vi er derfor i gang med ulike tiltak for å styrke det rekrutteringsarbeidet.

Vi ser at det er særlig vanskelig å rekruttere i de store byene. Derfor er det bestemt at sentrale myndigheter skal satse særskilt på det i 2010. Målet er å nå nye grupper av potensielle fosterforeldre. I tillegg arrangeres det hvert annet år en nasjonal kampanje for rekruttering. Den neste nasjonale kampanjen er planlagt i februar 2011. Så har vi et kontinuerlig regionalt arbeid for rekruttering.

Jeg regner med at taletiden min er i ferd med å renne ut – selv om det ikke står her – men jeg kan eventuelt komme tilbake til den andre viktige delen i dette, nemlig hvordan vi legger bedre til rette for at det å være fosterforeldre skal være en oppgave der en får veiledning, nettverk og hjelp som gjør at det blir fristende for dem som ønsker å ta på seg en så viktig oppgave.

Presidenten: Presidenten kan berolige statsråden med at taletiden i statsrådens første svar ikke bør overstige 3 minutter.

Øyvind Håbrekke (KrF) [13:23:16]: Til tross for at det var en begrensning i statsrådens taletid på hele 3 minutter, synes jeg det er svært foruroligende og skuffende at statsråden ikke har flere konkrete virkemidler å komme med i møte med en så alvorlig utfordring. Her snakker vi om barn der myndighetene faktisk går inn og gjør et så kraftig inngrep som å ta barna ut av det hjemmet de bor i – med god grunn, selvsagt – men da er det desto mer alvorlig og uakseptabelt at vi ikke kan stille opp med de nødvendige hjelpetiltakene, og at vi mangler fosterhjem.

Hva vil statsråden gjøre med hensyn til godtgjørelse og andre vilkår for fosterhjem i dag? Og: Har statsråden en tidsfrist for når man, ut fra behovet, vil ha full fosterhjemsdekning?

Statsråd Audun Lysbakken [13:24:15]: Jeg går gjerne i dialog med representanten Håbrekke om dette, for det er ikke slik at det finnes en enkel, politisk løsning. Det er ikke alt vi ønsker å vedta, som vi kan vedta i denne sal. Én av de tingene er å sørge for at det finnes mange nok fosterhjem til de barna som trenger det. Når det er flere barn i barnevernet, sier det seg selv at vi trenger flere fosterhjem, og det er det en krevende oppgave å få til. Det står ikke på viljen, men det står på om vi klarer å rekruttere mange nok.

I tillegg til det jeg snakket om i sted, har vi fått en betydelig forbedring når det gjelder hva slags rammer vi legger rundt fosterforeldrene. Det handler om mulighet til å delta i veiledningsgrupper, om videreopplæringskurs, om mer faglig bistand fra Bufetat og om det som nå er i gang over hele landet, nemlig etablering av en vakttelefonordning for alle fosterforeldre, slik at det blir lettere å gi direkte veiledning i hverdagen. Alle slike grep – i tillegg til det arbeidet vi også gjør med å forbedre betingelsene, økonomisk og sosialt – er med på å gjøre det lettere for flere å ta på seg denne utrolig viktige oppgaven.

Så her gjøres det et stort arbeid.

Øyvind Håbrekke (KrF) [13:25:37]: Det er veldig vanskelig å få øye på hva det såkalte store arbeidet består i. Det er riktig at man politisk ikke kan vedta at vi får nok fosterhjem tilgjengelig, men man kan ha en klar strategi, og man kan forbedre vilkårene, slik at det blir tilstrekkelig attraktivt til at et tilstrekkelig antall familier melder seg som fosterforeldre. Siden vi mangler så mange fosterhjem som vi gjør i dag, er det et klart signal om at vilkårene er for dårlige. Det sier også Fosterhjemsforeningen klart fra om. Det er det faktisk mulig å gjøre noe med, inntil man kommer i mål. Det er en så krevende utfordring å være fosterforeldre at ingen vil gjøre det av rent økonomiske hensyn, uansett.

Spørsmålene er igjen: Har statsråden en klar strategi for å få nok fosterhjemsplasser? Og: Har statsråden satt en tidsfrist for når han skal være i mål med arbeidet om å ha nok fosterhjemsplasser til alle de barna som veldig sårt trenger det?

Statsråd Audun Lysbakken [13:26:38]: Svaret på det er ja, det har vi en klar strategi for. Den strategien handler om det jeg sa i mitt første svar, som handler om et aktivt arbeid for å rekruttere flere. Så handler det om det jeg snakket om i mitt andre svar, nemlig å bygge bedre rammevilkår rundt fosterhjemmene, sørge for at veiledning, faglig kompetanse og mulighet til å bygge nettverk rundt det arbeidet vi gjør, er til stede. Den tredje, avgjørende biten er det arbeidet som er gjort med utarbeiding av standardkontrakter for statlige beredskaps- og familiehjem, der foreldrene – etter at de nye kontraktene blir satt i verk – kommer til å få mye bedre sosiale rettigheter, f.eks. sykepenger fra dag én, pensjon og økt vern mot oppsigelse. Og så er det en dialog i gang med KS om hvordan vi også kan forbedre vilkårene for de kommunale fosterhjemmene.

Her skjer det mye. Vi har en tydelig strategi. Vi har et mål om å få gjort dette så fort som mulig, fordi behovet er der. Men som sagt er det slik at når behovet øker, øker også utfordringen som vi står overfor.

Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.