Arve Kambe (H) [11:23:00]: Jeg har gleden av å stille følgende spørsmål til statsråd Kristin Halvorsen:

«Utdanningsdirektoratet har gjort det enklere for elever å få 0 dagers fravær på vitnemålet, selv om reelt fravær kan være 14 dager pr. år i 3 år. Altså, 42 dager kan bli til 0 i vitnemålet. Dette fører til feil rapportering, en holdningsutvikling om at fravær ikke betyr så mye, og er et uheldig bakteppe for debatten som foregår i arbeidslivet.

Bidrar Regjeringen til at fremtidens arbeidstakere kommer inn med dårlige holdninger og lite personlig ansvar i forbindelse med fravær, og dermed til økt sykefravær?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:23:48]: Intensjonen med endringene i den forskriften som representanten Kambe tar opp i opplæringsloven vedrørende fravær på vitnemål, var ikke at det skulle bli enklere for elevene å få null dager fravær på vitnemålet, men å få en mer likeartet praksis i skolen.

Presiseringen fra Utdanningsdirektoratet i brev av november 2009 var ment som en klargjøring av hva som kan kreves som dokumentasjon for fravær. Men slik har ikke denne forskriften blitt oppfattet, og det er helt opplagt at en del elever nå tror at de kan ha en slags egenmelding på 14 dager pr. år før fravær skal begynne å telle. Det er ikke noe rart at det har skapt reaksjoner i sektoren. Derfor vil jeg nå sammen med Utdanningsdirektoratet gå igjennom de ordningene som vi vil ha når det gjelder føring av fravær på vitnemålet. Med bakgrunn i forskning vet vi at stort fravær i seg selv er en risikofaktor knyttet til frafall, og at det er viktig at læreren er tett på. Jeg vil bl.a. vurdere om det er behov for en egenmeldingsperiode – det kan man jo tenke seg – før legeerklæring skal kreves, og hvilke krav til dokumentasjon som skal kreves. Dette er et område hvor det er vanskelig å finne fram til en ordning som ivaretar og avveier de ulike hensynene på en god måte, herunder behovet for en ensartet praksis. Men det er viktig når det gjelder både frafallet i seg selv og de holdningene som elever får til frafall, at man er veldig tydelig på at man har et regelverk som ikke oppfordrer til økt frafall. Så det er bakgrunnen for at vi har tatt dette grepet.

La meg bare si to ord om grunnskolen også. Vi har gjennomført en veldig klar innskjerping når det gjelder frafall i grunnskolen. Det dreier seg om at fraværet fra åttende årstrinn nå skal føres på vitnemålet, også der. Så det er også et veldig tydelig signal i den sammenheng. Vi vet at frafall i ungdomsskolen er et faresignal, og vi vet at holdninger til frafall også er viktig i ungdomsskolen.

Arve Kambe (H) [11:26:15]: Jeg synes statsråden kommer med gode svar. At Utdanningsdirektoratet ikke hadde som intensjon at det skulle føre til økt fravær blant elever, det er for så vidt greit nok. Fra Høyres side har vi nå i noen saker et inntrykk av at Utdanningsdirektoratet nesten er i fri dressur. Et annet eksempel der statsråden måtte stramme inn etter nok et initiativ fra Høyre, var i forbindelse med pluss-/minuskarakterene. Statsråden fulgte Høyres forslag, og det samme skjer nå.

Mitt første tilleggsspørsmål til statsråden er: Har Utdanningsdirektoratet fått gode signaler om at de nesten kan gjøre hva som helst? Nå har de vært på kollisjonskurs med Stortinget og med Regjeringen, og statsråden har på Høyres anmodning to ganger nå intervenert her. Er statsråden fornøyd med Utdanningsdirektoratet?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:27:14]: Det er ikke etter Høyres anmodning at disse eksemplene her har kommet opp, det er etter reaksjoner fra elever og lærere og Skole-Norge på at endringen har fått tilsiktet virkning. Utdanningsdirektoratet skal ta stilling til veldig mange spørsmål hele veien, og denne endringen som her omtales, er en endring som har vært knyttet til en forskrift. Den har vært på høring uten at disse problemstillingene fikk noe særlig oppmerksomhet i det hele tatt. Så det er i møtet med skolen og i møtet med elevene man har sett hva slags virkninger dette kan få, og da må Utdanningsdirektoratet og jeg gjøre det vi skal gjøre: Når det er helt klart at intensjonen aldri har vært å gjøre det lettere å ha fravær, må vi klargjøre hva som er årsaken. Tidligere var det slik at det var opp til rektor hvordan dette ble håndtert, og det gjorde at det var veldig store forskjeller. Det var heller ikke noen veldig god løsning, men vi skal finne ut av hvordan vi skal komme tilbake til det.

Arve Kambe (H) [11:28:24]: Poenget til Høyre har vært at alt fravær bør registreres. Det er slik at noe av fraværet har man en spesielt god grunn for, så kanskje en bedre måte å gjøre dette på er å ha en tilleggsprotokoll for fravær som f.eks. skyldes internasjonal aktivitet, kulturell aktivitet, politisk aktivitet, idrettsaktivitet, eller kronisk sykdom, altså åpenbart ikke skulk. Jeg tror at statsråden gjør klokt i å komme tilbake igjen med det via Utdanningsdirektoratet.

Så er det også en nyhet i dag at statsråden åpner opp for å gjeninnføre fravær for ungdomstrinnet, som Høyre har programfestet. Jeg er også glad for at statsråden kommer Høyre i møte på det.

Mitt spørsmål er: Når man bruker de argumentene som statsråden gjør – holdningsaspektet er åpenbart viktig, og også å spille på lag med hjemmene og foreldrene – hvorfor går man ikke helt ned til barnetrinnet, som Høyre har foreslått?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:29:24]: Det tror jeg ikke ville ha noen veldig stor funksjon. Det er en betydelig forskjell på elever som er over 18 år og elever som er under 18 år, og denne utfordringen, hvordan man fører fravær, har særlig blitt understreket overfor elever som er myndige, og som selvfølgelig har rett til å håndtere spørsmål rundt fravær selv.

Når det gjelder elever som er under 18 år, er det foreldrene som eventuelt skal skrive meldinger, og som også skal sørge for at barna møter på skolen. Jeg har tillit til at dette blir gjort på barneskolen uten at man fører det som fravær.

Jeg vil gjerne komme tilbake til hvordan vi skal sørge for at det som ikke på noe tidspunkt har vært noen intensjon i arbeidet med denne forskriften, nemlig å gjøre det lettere å ha fravær, rettes opp på en slik måte at det blir forstått, men også på en måte som oppfattes som rettferdig rundt omkring på skolene.