Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Olemic Thommessen til kulturministeren, vil bli bevart av forsknings- og høyere utdanningsministeren som rette vedkommende.

Olemic Thommessen (H) [12:48:20]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsministeren:

«Norge har et særlig ansvar for å bidra til tilgjengeliggjøring og dokumentasjon av Ibsens liv og forfatterskap. Ved 100-årsmarkeringen ble det arbeidet for en nærmere koordinering mellom de viktigste aktørene innenfor Ibsen-arbeidet i Norge, mulig med tanke på etablering av et nasjonalt Ibsen-senter. Denne debatten er nå reist i forbindelse med UiOs planer om flytting av Senter for Ibsen-studier.

Hvordan vil statsråden styrke Ibsen-arbeidet fremover, forskningsmessig og for det alminnelige publikum?»

Statsråd Tora Aasland [12:49:07]: Universiteter og høyskoler har etter lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 – universitets- og høyskoleloven – myndighet til selv å bestemme læreinnholdet i undervisningen og innholdet i forskningen samt til å fastsette den interne organisering på ulike nivå.

Jeg har tillit til at Universitetet i Oslo ivaretar sitt viktige ansvar for Ibsen-forskningen og formidlingen av denne framover. Jeg har i forbindelse med dette spørsmålet fått bekreftet av Universitetet i Oslo at når Ibsen-senteret innen utgangen av januar er på plass i Henrik Wergelands hus, vil forskning, undervisning og formidling omkring Ibsen fortsette som før i de nye lokalene, med samme budsjett og samme bemanning. Ibsen-senteret vil ved denne flyttingen komme nærmere de øvrige relevante fagmiljøer, og jeg vil minne om at universitetet har det største humanistiske miljø i Norge. Universitetet opplyser videre at det er inngått en god samarbeidsavtale mellom universitetet og Nasjonalbiblioteket om Ibsen-litteraturen. Den innebærer bl.a. at en del av boksamlingen vil bli deponert på Blindern, i Henrik Wergelands hus, hvor senteret skal være, og Ibsen-forskere og teaterarbeidere vil dermed også i framtiden ha tilgang til dette på Blindern. Det er derfor grunn til å tro at flyttingen av Ibsen-senteret på litt lengre sikt vil styrke Ibsen-forskningen og publikumsformidlingen.

Olemic Thommessen (H) [12:50:50]: Dette var et svar som jeg fryktet, nemlig at universitetet i ly av sin selvbestemmelse, som selvfølgelig er der, kan gjøre en flytting av dette ut fra en rent – hva skal jeg si – forskningsfaglig vurdering.

Problemet er jo at det som skjer, er at man flytter dette senteret vekk fra det som er senterets viktigste fundament, nemlig de relevante samlingene. Det er klart at å flytte en del av boksamlingen ikke på langt nær er tilstrekkelig eller interessant. Det er håndskriftsamlingen, brevene og den audiovisuelle samlingen som gjør at folk kommer til Norge for å studere disse tingene, og som gjør dette unikt.

Når jeg opprinnelig reiste dette spørsmålet for kulturministeren, er det fordi jeg mener at det ligger til Kulturdepartementet å tenke ut hvordan vi helhetlig håndterer dette. Nasjonalbiblioteket, den vitenskapelige Ibsen-utgaven, som for øvrig er vanskjøttet på universitetet, museene i Grimstad, Oslo og Porsgrunn er her sentrale aktører, og det er denne sammenhengen man må se for det videre arbeidet.

Statsråd Tora Aasland [12:52:01]: Jeg vil tro at det er i Skien det museet ligger, siden det er Ibsens fødeby – jeg tenker på Ibsens Venstøp.

Men nok om det. Jeg tror faktisk at Universitetet i Oslo er i stand til å ha god kontakt med både Nasjonalbiblioteket og dermed det miljøet som i dag har huset Ibsen-senteret, og det senteret har bygget opp gjennom disse årene.

Vi skal ikke se på en flytting fra Drammensveien til Blindern som en katastrofe for et fagmiljø. Jeg tror at Blindern-miljøet – med sine mange ansvarsområder, overfor både andre store forfattere og litteratur og historie generelt – vil se dette viktige ansvaret. Jeg har, som sagt, fått forsikringer om at universitetet tar sikte på å videreføre Ibsen-senteret i en ny sammenheng, men i en kanskje enda mer spennende sammenheng for Ibsen-forskningen og Ibsen-formidlingen enn der det har vært til nå.

Jeg har stor tro på at dette kommer til å bli vellykket, og jeg skal selvfølgelig – sammen med kulturministeren – sørge for å understreke at vi sterkt føler ansvaret for både Ibsen-forskning og Ibsen-formidling.

Olemic Thommessen (H) [12:53:18]: Jeg har vanskelig for å se hva som ville være det reelle innholdet i den løsningen, at den skulle være bedre enn den løsningen man har nå – som for så vidt fungerer med hensyn til det som alle de involverte fagmiljøene ser på som det helt sentrale, nemlig koblingen til Nasjonalbiblioteket og den fysiske nærhet, noe som altså dagens løsning gir.

Den tenkning som statsråden gir uttrykk for, inkluderer ikke det som handler om å ta det totale nasjonale ansvar for hvordan vi skal forvalte Ibsens liv og forfatterskap. Vi må se på en løsning som også inkluderer det alminnelige publikum og det tilreisende publikum, og hvor Arbins gate – Ibsens leilighet og museet for øvrig – er helt sentral og helt unik. Her kunne man gjennom en nærmere kobling funnet frem til løsninger som i internasjonal forstand ville vært unike. Det er synd at Regjeringen ikke ser det potensialet som ligger i en sterkere binding mellom de relevante miljøene i Norge som jobber med dette.

Statsråd Tora Aasland [12:54:26]: Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at representanten Thommessen har så liten tiltro til Universitetet i Oslo som en viktig forvalter av vår kulturhistorie. Det er de som forvalter dette i dag. Samarbeidet mellom Universitetet i Oslo og deres mange faglige arbeider – Universitetsbiblioteket på Blindern og Nasjonalbiblioteket i Drammensveien – er høyst levende. Ved Universitetet i Oslo føler man selvsagt at man også der har et viktig ansvar for nettopp den forskningen og formidlingen som gjelder vår store nasjonaldikter, som Henrik Ibsen er. Jeg synes ikke det er noen grunn til å undervurdere universitetets viktige samfunnsrolle i dette – og det ansvar de derved påtar seg.

Som sagt, både kulturministeren og jeg vil følge med på dette arbeidet, og jeg har forsikret meg om – med hensyn til spørsmålet i dag – at universitetet er seg sitt ansvar bevisst. Jeg har stor tillit til at de vil klare dette aldeles utmerket.