Henning Skumsvoll (FrP) [12:36:19]: «I programmet Forbrukerinspektørene på NRK den 6. januar 2010 fremhevet statsråden vedfyring som et godt alternativ til oljefyring. I Enovas virkemiddelapparat er det tiltak for flere typer varmepumper og pelletsteknologier. En finner derimot ingen virkemidler som stimulerer til vedfyring fra nye rentbrennende ovner, noe som ifølge statsråden både er enkelt og klimavennlig.

Innebærer statsrådens positive omtale av ved som varmekilde at det nå vil bli tatt inn i Enovas virkemiddelapparat?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:36:57]: Ja, vedfyring er både enkelt og klimavennlig og i det hele tatt en oppvarmingsmåte som jeg har stor sans for og oppfordrer folk til å benytte seg av, ikke minst i perioder som vi nå ser. Vedfyring er en tradisjonell kilde til oppvarming i Norge og utgjør om lag 7 TWh, mens totalt forbruk av bioenergi er om lag det dobbelte. Det er en kjent og lett tilgjengelig teknologi. Markedet for vedovner er et velfungerende marked i Norge, det selges om lag 70 000 rentbrennende vedovner pr. år. I byområder har vi imidlertid sett en ulempe ved vedfyring, at det har vært en stor bidragsyter til den lokale forurensninga. Ansvaret for den lokale luftkvaliteten ligger hos kommunene. Siden 1998 har det vært ovner på markedet som har gjort at vi har kommet videre med dette – fått redusert den lokale forurensninga. For å forbedre det ytterligere ser vi at enkelte kommuner har etablert støtteordninger for utskiftning av gamle vedovner for å få ned forurensninga.

Tall som Statistisk sentralbyrå har utarbeidet, viser at 43 pst. av veden som er brukt i 2008, ble brent i disse moderne rentbrennende ovnene. Det har altså vært en stor omlegging. Det er en økning på 36 pst. siden 2005. Vedfyring er, gjennom de nye rentbrennende ovnene også en viktig kilde til oppvarming for mange.

Så har vi, som representanten korrekt omtaler, etablert tilskuddsordninger for å stimulere til økt bruk av fornybar varme. De er ment å bidra til at modne teknologier, som i dag ikke er utbredt på markedet, blir mer tilgjengelige. Støtteprogrammet er rettet mot etablering av fjernvarme og lokale varmesentraler, mot pelletskjeler og mot varmepumper. Olje- og energidepartementet og Landbruks- og matdepartementet har begge ansvar for politikken innenfor bioenergi. Sistnevnte departement gir også gjennom Innovasjon Norges bioenergiprogram støtte til etablering av varmeanlegg på landbrukseiendommer. Det kan bl.a. handle om fyrkjeler som bruker ved som brensel.

Jeg mener at det ikke er nødvendig å etablere offentlige støtteprogrammer for ytterligere å stimulere til bruk av vanlige rentbrennende vedovner. Ved og vedovner er både teknologisk og markedsmessig modent. Det er i mange tilfeller lønnsomt å bytte til mer rentbrennende ovner, og ved er en lett tilgjengelig energikilde. Statlig støtte mener jeg bør brukes noe mer målrettet inn mot teknologier som ikke er så utbredt i markedet, og som også er mer kostbare for den enkelte.

Henning Skumsvoll (FrP) [12:39:50]: Jeg takker statsråden for svaret.

I lys av den kalde perioden vi har hatt, har særlig store byer vært veldig utsatt for forurensing. Bergen har ifølge tv vært den mest forurensede byen i Europa. Det er jo en alvorlig sak. Ifølge en tidligere rapport fra SSB er vedfyring sammen med biltrafikk hovedgrunnen til svevestøv.

Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Er det på dette grunnlag, relatert til forurensningen, forsvarlig å legge opp til mer vedfyring? Vil det kunne bli aktuelt å lage retningslinjer for hvor i landet man skal bruke vedfyring, eller er det greit at det nå, med disse nye rentbrennende ovnene, også brukes i store byer?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:40:44]: Jeg synes det er veldig klokt, det som er gjort i enkelte store byer, at man har gått inn med målrettede tiltak for å få ned den lokale forurensninga, bl.a. ved å legge til rette for en omlegging av bruken av type vedovn. Vi ser at det fungerer, vi ser at de rentbrennende vedovnene har fått en stor del av markedet og at omlegginga skjer raskt. Her mener jeg politikken virker, lokale myndigheter tar ansvar. Jeg mener at også Fremskrittspartiet bør se poenget med at man også fra statlig side prøver å målrette, og begrenser seg noe med tanke på hvor en går inn og subsidierer.

Henning Skumsvoll (FrP) [12:41:28]: Elektrisitetskapasiteten i Norge er normalt svært god. I det nordiske markedet er det normalt sett overskuddskraft. Varmepumpe luft til luft gir god energiutnyttelse og forurenser ikke. Det bør være et godt alternativ til oppvarming av boliger og leiligheter, ikke minst i storbyene.

Vil statsråden vurdere å endre tilskuddsregelen, slik at privatpersoner kan få et kontanttilskudd for installering av luft-til-luft varmepumpe for å minske forurensningen fra private boligenheter?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:42:03]: Jeg konstaterer igjen at Fremskrittspartiets ønske om å bruke statlige midler i ulike sektorer innenfor energifeltet i dag er stort. Enova har foretatt vurderinger, og foretar en kontinuerlig evaluering av hvor det er mest målrettet å bruke statlige ressurser for å få til nødvendig omstilling. Så har vi sett at på noen områder går omstillinga av seg sjøl. Vedovner er en relativt beskjeden investering for mange. Luft-til-luft varmepumper er også en relativt beskjeden investering i forhold til mange energitiltak i det enkelte hjem. Vi ser at både når det gjelder vedovner og luft-til-luft varmepumper, skjer omlegginga raskt, det er installert mange nye vedovner, og det er installert mange nye luft-til-luft varmepumper.

Jeg håper på en viss forståelse for at når Enova sitter med en ramme for en viss pengemengde, er det fornuftig å bruke pengene målrettet på de områdene hvor man ser at statlig medvirkning bidrar til en omlegging som ellers ikke ville ha skjedd. Når det gjelder ved og nevnte pumper, ser vi at omlegginga skjer hyggelig raskt. Det er veldig bra.