Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:28:22]: «Statnett meldte nylig at sprengkulden har medført ny rekord i strømforbruket i Norge. Dette skjer selv etter at produksjonskutt i industrien har frigitt minst 5 TWh. Finanskrisen har derved reddet Regjeringen fra stor turbulens i kraftmarkedet så langt, men stadig flere frykter nå strammere kraftbalanse og betydelig høyere strømpriser dersom kuldeperioden vedvarer.

Hva gjør Regjeringen for å unngå at høye strømpriser fører til fare for liv og helse i befolkningen?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:28:52]: Det nye året har startet med sprengkulde i hele Europa, og betydelige deler av svensk kjernekraftproduksjon er ute av drift. I Norge bruker mange strøm til oppvarming, og det øker forbruket ved lave temperaturer. Moderne samfunn er stadig mer avhengig av sikker strømforsyning, og dette er for meg et svært viktig ansvar. Sjøl om kraftprisen i enkelte perioder har vært svært høy, har vi hatt nok strøm og gode reserver.

NVE har etablert en dialog med kraftforsyningas distriktssjefer. Kraftbransjen er bevisst på at kulden skaper utfordringer for mange, og flere selskaper rapporterer om økt bemanning for å dekke viktige funksjoner og raskest mulig kunne reparere feil. Flere har satt i gang tiltak for økt beredskap, herunder testet aggregater, transportsystemer og personsikkerhet ved oppdrag. Virksomheter som er kritisk avhengige av strøm, bør vurdere å sikre seg med en alternativ energikilde. I tillegg er f.eks. sykehus pålagt å holde seg med en alternativ strømkilde.

Situasjonen er en påminning om hvor viktig det er å fortsette å stimulere til etablering av ny kraftproduksjon, øke den direkte bruken av varme og sørge for et forbedret overføringsnett mellom regioner og forbindelser til andre land. Hittil i år har Norge i sum vært nettoimportør av kraft. De siste årene har vi økt utbygginga av elektrisitet basert på fornybar energi, både vann- og vindkraft. Samtidig har vi fått på plass større nye overføringsforbindelser som Nea–Järpströmmen, Skåreheia–Holen og NorNed-kabelen. Statnett har nylig konsesjonssøkt en ny kabel til Jylland. Det forhandles også om en ny forbindelse over Oslofjorden til Sverige. Den planlagte forbindelsen Ørskog–Sogndal vil på sikt avhjelpe den krevende situasjonen i Midt-Norge. Forsyningssikkerheten er sånn sett et tema, samtidig som vi konkret ser at forsyningssikkerheten i Hordaland er svak. Der vil en eventuell ny overføringsforbindelse mellom Sima og Samnanger kunne bedre den situasjonen vesentlig.

Når det gjelder hva den enkelte kan gjøre, vil jeg oppfordre dem som har mulighet til det, til å ta i bruk alternative oppvarmingskilder som f.eks. ved- og pelletsovner. Over 10 000 husholdninger har til nå mottatt støtte til alternativ oppvarming. Mange flere har gjort gode investeringer også uten støtte. Vi har nå en storstilt satsing på fjernvarme, og 19 av de 20 største byene er tilkoplet fjernvarmeanlegg. Sist, men ikke minst vil jeg oppfordre til å sjekke ut Enovas støtteordninger og hvilke muligheter som ligger der til å satse på energieffektivisering. Dette er støtteordninger som vi har styrket vesentlig, som bidrar til å redusere både energiforbruket og kostnaden for den enkelte strømforbruker.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:31:47]: På lang sikt er det veldig mye en kan gjøre, da er det stor fleksibilitet i energisystemet. På kort sikt er det svært få ting en kan gjøre direkte. De menneskene som en kan si det er fare for liv og helse for, fordi det er høye strømpriser, er de menneskene som frykter strømregningen og derfor skrur av varmen. Det er de samme som ikke har penger til å gjøre dyre tiltak, knapt nok de billige tiltakene på kort sikt. Derfor er det sånn sett ikke noen løsning å komme med alle mulige støtteordninger.

La meg ta situasjonen i Midt-Norge som eksempel, der strømprisene har vært oppe i over 8 kr pr. kWh – ikke bare én gang, men flere ganger – samtidig som Regjeringen styrer over ny produksjonskapasitet som ikke blir tatt i bruk. På kort sikt ville f.eks. to mobile gasskraftverk i Midt-Norge bidra til å presse strømprisene ned, og dermed gjøre at folk ikke fikk den skrekken for høye strømpriser og skrudde av varmen. Da må en spørre: Hvor høy må strømprisen være i Midt-Norge før Regjeringen tar i bruk sine kortsiktige virkemidler, så vi kan få en bedre balanse i kraftmarkedet?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:32:48]: Jeg er rimelig sikker på at representanten Solvik-Olsen er klar over instruksen som ligger til grunn for reservekraftverkene i Midt-Norge. De er der for å unngå at den virkelig store, alvorlige utfordringa – mangel på energi – skal inntreffe. Den reserven bør vi ha tilgjengelig hvis dette inntreffer.

For øvrig er ikke situasjonen den at Midt-Norge er i en spesiell situasjon i forhold til Norge for øvrig, Midt-Norge er i utgangspunktet en del av det store, nordiske kraftmarkedet, hvor prisen er relativt lik. Det som har vært spesielt så langt i år, er at prisen i Sør-Norge har vært lavere enn i Norden for øvrig – som følge av at overføringsforbindelsene har vært mindre enn det representanten og undertegnede er enige om at de burde være.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:33:55]: Jeg blir dypt bekymret. Hvis du bruker prismekanismen – som er normalt i et balansert marked, og Fremskrittspartiet støtter det – i et marked i ubalanse, og Regjeringen sier at prismekanismen skal løse dette, uten et tak på hvor høyt du lar strømprisen gå, vil prisen alltid få et marked til å være i balanse. Setter du strømprisen til noe ekstremt – f.eks. 100 kr. pr. kWh – skal jeg garantere at du får balanse selv om det ikke er vann i et eneste magasin der oppe, for folk har ikke råd til å bruke strømmen.

Da er spørsmålet: Hvor mye er Regjeringen villig til å akseptere at strømprisen går opp, før den tar i bruk kraftproduksjon som staten er hundre prosent eier av? En viser til at konsesjonen ikke tillater det, men konsesjonen er hundre prosent politisk styrt. Vi vet at fordi et mobilt gasskraftverk slipper ut CO₂, er det enkelte av kollegene til statsråden som ikke takler mobile gasskraftverk. Spørsmålet er likevel: Burde Regjeringen ved statsråden skjære gjennom og ta i bruk disse milliardinvesteringene på et tidligere tidspunkt for å hindre frykt i befolkningen for høye strømpriser?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:35:03]: Hvis en over tid hadde sett strømpriser på det nivået som vi har sett i kortere perioder, ville det ha vært som følge av et kraftmarked i ubalanse. Da hadde vi hatt en situasjon på linje med den representanten Solvik-Olsen her refererer til. Men jeg tror det er grunn til å minne representanten om én ting, og det er at vi ikke snakker om et midtnorsk marked i denne situasjonen, vi snakker om et nordisk marked, hvor også reservekraftverkene i området har noe begrenset betydning for prisnivået. Det er et marked hvor strømprisen i Midt-Norge i praksis er den samme som i København og Stockholm – store befolkningstette områder hvor vi også har store produksjoner for å sørge for tilgang på energi.

Å framstille det som at strømprisen i dette området vil avhenge av om reservekraftverk går eller ikke, er jeg ikke enig i er korrekt, for vi snakker om et marked som er så stort.