Bård Hoksrud (FrP) [12:13:41]: «Jernbaneverket har besluttet å skrinlegge skandaleprosjektet Merkur som hittil har kostet skattebetalerne nærmere 600 mill. kr. Jernbaneverket foreslår nå å bytte ut hele dagens signalanlegg med et nytt anlegg basert på europeisk standard. Dette er kostnadsestimert til 15–20 milliarder kr. Dette innebærer enten omprioriteringer eller behov for ytterligere bevilgninger.

Hvor raskt ser statsråden for seg at det nye anlegget kan bygges, og vil statsråden omprioritere eller tilleggsbevilge midler til dette?»

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:14:18]: Uavhengig av kva som skjer med signalanlegget Merkur, som Jernbaneverket etter planen skulle bruka på det nye dobbeltsporet mellom Sandnes og Stavanger, på den nye godsterminalen på Ganddal og på det nye fjernstyringsanlegget mellom Mosjøen og Bodø, må dagens signalanlegg etter kvart skiftast ut på heile det norske jernbanenettet på grunn av alder. Hovudtyngda av signal- og sikringsanlegga vart bygd på 1960- og 1970-talet og er modne for utskifting.

Jernbaneverket har utarbeidd ein strategi som grunnlag for å fornya signalsystema basert på ein felles standard som for resten av Europa. Den såkalla ERTMS-standarden er ei europeisk standardisert løysing for signalering og trafikkstyring. Noreg har gjennom EØS-avtalen vedteke innføring av denne standarden når eldre anlegg må skiftast ut eller ved bygging av nye jernbanelinjer som treng signal- og sikringssystem. Formålet med ein felles standard er å få effektivisert og styrkja konkurranseevna til jernbanetrafikken i Europa.

Den planlagde utbygginga er bl.a. omtalt i St.meld. nr. 16 for 2008–2009, Nasjonal transportplan, og seinast i Samferdselsdepartementet sin budsjettproposisjon for 2010. Det er korrekt at utbygginga av ERTMS på heile det norske jernbanenettet førebels er kostnadsrekna til 15–20 milliardar kr. Fyrste fase gjekk ut på å etablera ei erfaringsstrekning på Østfoldbana, austre linje, som skulle stå ferdig til bruk i 2014. Jernbaneverket gjennomfører no ei fornya vurdering av denne planen for å sjå på om det er mogleg og klokt å ta i bruk ERTMS-systemet tidlegare enn opphavleg tenkt. Det blir dessutan arbeidd med ei konseptvalutgreiing som skal underleggjast ekstern kvalitetssikring om val av strategi for utbygginga av ERTMS på det norske jernbanenettet. Før alle utgreiingane ligg føre, er det ikkje mogleg for meg å svara på kor raskt dette systemet kan takast i bruk. Dei budsjettmessige konsekvensane av ei eventuell utbygging av ERTMS må sjølvsagt vurderast i samband med dei årlege budsjettframlegga og i tillegg takast omsyn til og eventuelt prioriterast i samband med rulleringa av Nasjonal transportplan for 2014–2023.

Bård Hoksrud (FrP) [12:16:54]: Jeg registrerer at statsråden ikke vil svare konkret på spørsmålene mine. Hun begrunner det med at hun ikke kan det fordi man må se på utredninger og en del andre ting. Jeg registrerer også at statsråden er veldig opptatt av – og det var for så vidt også den forrige samferdselsministeren – å skryte av hvor mye ekstra man har bevilget, og tredoblet bevilgningene til investering, men det hjelper svært lite hvis man kaster bort hundrevis av millioner kroner i prosjekter som man aldri burde igangsatt, som f.eks. Merkur.

Men jeg er glad for at statsråden sier at man nå skal jobbe for å gjøre noe med signalanlegget, for dette er et av de store problemene og er skyld i mange av togforsinkelsene som togpassasjerene møter hver eneste dag. Det er godt at statsråden har medfølelse, men jeg er ikke sikker på om medfølelse hjelper så veldig mye når man står og hutrer og fryser i mangfoldige kuldegrader på en stasjon fordi toget ikke går, og fordi man ikke prioriterer å bygge dette. Jeg har lyst til å utfordre statsråden på hvordan hun skal klare å finne 15–20 milliarder kr, når vi allerede ligger 850 mill. kr bak det som ligger i Nasjonal transportplan.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:18:05]: Fyrst til det å liggja bak løyvingane i Nasjonal transportplan: Det er i Nasjonal transportplan varsla at det skal koma ei opptrapping i perioden. Lat meg òg seia til innhaldet i spørsmålet frå Hoksrud når han seier at dette prosjektet har kosta skattebetalarane nærare 600 mill. kr: Om det kan roe han noko, er det samla kontraktbeløpet mellom ABB og Jernbaneverket på 265 mill. kr. Så kjem det i tillegg 55 mill. kr til eit midlertidig anlegg, NSI 63, på dobbeltsporet Sandnes–Stavanger, slik at dette kunne takast i bruk som planlagt. Eg seier ikkje dette for å snakka meg vekk frå 15–20 milliardar kr. Eg tykkjer det talet understrekar at her er det store utfordringar, og det er òg veldig viktig å få betre signalanlegg på plass så mange stader som mogleg.

Bård Hoksrud (FrP) [12:19:15]: Jeg er glad for at det viser seg at disse 600 mill. kr kanskje er blitt til noen færre millioner, men det er fortsatt flere hundre millioner kroner som er brukt på dette prosjektet – som ikke er godt brukt.

Så registrerer jeg at statsråden sier at man skal følge opp NTP, og man skal fase inn etter hvert som økonomien tillater det. Jeg har registrert at finansministeren i diverse intervjuer i diverse medier i romjula har uttalt veldig klart og tydelig at man må bremse innfasingen i norsk økonomi og bremse det offentlige forbruket. Frykten min er at dette vil gå ut over jernbaneprosjekter eller veiprosjekter som er viktige. Vi vet også at det ligger an til, hvis man skal ha dobbeltspor f.eks. på Hardanger-parsellen, halvannen milliarder kroner ekstra der, i tillegg til at man i 2010 ligger 850 mill. kr bak det som ligger i NTP, hvis man hadde fordelt midlene årvisst. Så jeg vil utfordre statsråden på hvordan hun skal klare å finne 15–20 milliarder kr. Jeg forutsetter at statsråden er enig i at dette må komme på plass fort, for det handler om troverdighet og brukernes tillit til jernbanenettet.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:20:26]: Lat meg aller fyrst seia noko som Hoksrud ikkje likar å bli minna om, men som er eit faktum, og det er at det tek tid å retta opp ti år med forsømingar. Slik er det. Og vi er i gang med ei opptrapping.

Så er det òg slik at etterpåklokskap er den beste forma for klokskap, kanskje. Når det viste seg at denne ABB-kontrakten ikkje heldt mål, for å halda meg til den, seier Jernbaneverket opp den når det gjeld levering av Merkur til bruk på dobbeltsporet Sandnes–Stavanger, for her må ein gjera så store endringar på systemet at det er snakk om eit nytt system. Så ser dei på korleis dei i lag med ABB skal vidareføra kontraktane for å nyttiggjera seg dei investeringane som er gjorde. Det må i tilfelle godkjennast av Statens jernbanetilsyn. Og så får vi koma tilbake til signalanlegg på fleire strekningar ved dei årlege budsjettbehandlingane.