Mette Hanekamhaug (FrP) [11:14:36]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«Opplæringsloven skal ivareta og sikre elevers rettigheter. Den er omfattende og beskriver viktige momenter for å trygge elevenes skolehverdag. Dessverre opplever en i dag at norske skoler bryter med vesentlige og viktige moment nedfelt i denne loven, uten at dette medfører konsekvenser for den aktuelle lærer, skole eller skoleeier.

Er Regjeringen villig til å fremme sak for Stortinget om å innlemme sanksjonsmuligheter i opplæringsloven for å forebygge slike brudd?»

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:15:25]: I kapittel 9a i opplæringsloven, som regulerer elevenes fysiske og psykososiale skolemiljø, er det inntatt en straffebestemmelse som gjør det mulig å straffe dem som forsettlig eller uaktsomt bryter kravene. Dette betyr at det etter loven bl.a. er mulig å straffeforfølge skolens personale som ikke følger opp mobbesaker, f.eks. lærere som ikke melder fra til rektor om mobbing, noe de har plikt til.

For øvrig er det også slik at foreldre som ikke bidrar til at ungene deres kommer på skolen, også kan straffes.

Den mangelfulle oppfølgingen av opplæringsloven, som bl.a. er avdekket gjennom det nasjonale tilsynet, er alvorlig. Den er uakseptabel, og departementet vil nøye vurdere hva som skal gjøres.

Opplæringsloven skal ivareta elevenes grunnleggende rettssikkerhet på et område som har stor betydning for dem. For eksempel er retten til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø svært viktig. Oppfølging av mobbesaker er satt høyt på den politiske dagsordenen, og det vil bli fulgt opp av de nasjonale tilsynene i 2010 og 2011.

Jeg har tatt en rekke initiativer til å gå gjennom den problemstillingen som representanten Hanekamhaug her tar opp. For eksempel har jeg bedt direktoratet om å utrede hva som er viktige fellestrekk i alvorlige mobbesaker. Utredningen skal ta utgangspunkt i at fylkesmennene undersøker og bruker sin lokale kjennskap til å gå gjennom enkeltsaker. Så skal vi videre vurdere tiltak på lokalt og sentralt nivå. Utredningen skal foreligge i første halvdel av 2010.

Men jeg er spesielt bekymret for om lovverket er godt nok til å fange opp de alvorlige mobbesakene, og om rettssikkerheten til elevene blir godt nok ivaretatt. Vi har for eksempel ingen saker i Norge der noen som har vært utsatt for alvorlig mobbing, har nådd fram i rettssystemet. Jeg har derfor tatt initiativ til at opplæringsloven skal gjennomgås på dette punktet for å se på lovens muligheter og eventuelle begrensninger når det gjelder mobbing. Da skal det også vurderes om vi skal opprette et eget elevombud eller om barneombudet skal få utvidet ansvar for å følge opp denne typen saker, og om lovverket er godt nok når det gjelder spørsmålet om sanksjoner.

Departementet vil i samråd med Utdanningsdirektoratet bl.a. vurdere hvordan påviste avvik fra opplæringsloven blir fulgt opp fra fylkesmennenes side, slik at vi kan få klarhet i om saker om avvik faktisk blir lukket slik som de skal. Det er dessuten viktig å sikre lik oppfølgingspraksis over hele landet. Skulle det likevel vise seg at det er tilfeller der det ikke er mulig å få en skoleeier til å rette seg etter et pålegg fra Fylkesmannens side om retting av den ulovlige tilstanden, har Fylkesmannen ansvar for å rapportere dette oppover til Utdanningsdirektoratet.

Hvis disse sakene nå blir fulgt opp på en koordinert og effektiv måte fra tilsynets side, legges det til grunn at også de påleggene man får, skal følges opp. Sakene skal lukkes. Man skal rette seg etter de påleggene man får. Men det er også viktig for meg å se på den oppfølgingskapasiteten som fylkesmennene har. Jeg legger til grunn at kommunene er ivrige etter å følge opp det lovverket som Stortinget har vedtatt, hvis dette skulle settes på spissen, uten at det er nødvendig med ytterligere sanksjoner. Det er likevel slik at det er nødvendig å se på om lovverket er godt nok.

Jeg har nå bedt om ulike tiltak og utredninger på dette området, og når jeg får dem, vil jeg også vurdere på hvilken måte jeg kan gå tilbake til Stortinget. Det kan selvfølgelig være forslag til lovendringer som følger av dette, men jeg tror uansett det er av interesse for Stortinget å bli oppdatert på hva slags kunnskap vi får gjennom dette.

Mette Hanekamhaug (FrP) [11:19:35]: Kunnskapsministeren la stor vekt på oppfølging av brudd på § 9a, noe som er kjempeviktig. Samtidig ser vi at de fleste brudd på opplæringsloven går på HMS – helse, miljø og sikkerhet – og flere skoler har ikke godkjent inneklima. Private skoler må ha nasjonal godkjenning når det gjelder HMS. Dersom de ikke har det, blir de nektet å bruke skolebygget. Offentlige skoler, derimot, blir kontrollert av lokale, offentlige organ og får ofte en frist på to–tre eller fire år for å rette opp i dette.

Ser statsråden at en slik forskjellsbehandling av private og offentlige skoler når det gjelder HMS-krav, er uheldig? Vil hun vurdere å innføre de samme reglene i de offentlige skolene som i de private?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:20:22]: Dette er en litt annen type problemstilling. Det som er utfordringen, er å klare å følge opp i forhold til både det psykososiale miljøet og læringsmiljøet i skolene. Det er et ganske komplisert spørsmål, som jeg var inne på i mitt svar. Spørsmålene når det gjelder helse, miljø og sikkerhet er også kompliserte, men heldigvis mye lettere målbare. Jeg forventer at kommunene følger opp de påleggene de faktisk får. Det er ganske stor forskjell på å følge opp noen få private skoler og å følge opp de mange offentlige kommunale og fylkeskommunale skolene vi har. Men også dette er en problemstilling som jeg er opptatt av å se på. Så jeg vil gjerne få lov til å komme tilbake til om vi også skal gjøre endringer i forhold til å følge opp de skolene som kommuner eller fylker er eiere av.

Mette Hanekamhaug (FrP) [11:21:16]: Kunnskapsministeren tar til orde for å komme tilbake med hensyn til likestilling av offentlige og private skoler når det gjelder krav. Vi i Fremskrittspartiet ønsker et fritt skolevalg slik at foreldrene og elevene selv eventuelt kan velge bort de skolene som bryter med opplæringsloven. En slik ordning vil også gjøre skolene til selvstendige enheter, noe som vil gi rom for innføring av økonomiske sanksjonsmuligheter i forhold til de skolene som bryter med loven.

Ja, det er korrekt, som kunnskapsministeren påpeker, at det er flere offentlige skoler. Men når man utarbeider et regelverk, vil det være enklere å innlemme både private og offentlige skolebygg når det kommer til elevers krav på godt inneklima og arbeidsmiljø. Mitt spørsmål igjen: Ser ikke statsråden det som mulig å likestille HMS-reglene for private og offentlige bygg?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:22:08]: La meg gå igjennom og se på lovverket, eventuelt hvor det er forskjellig i forhold til private og offentlige. Det som er viktig, er at vi har et system som sikrer at elevene har et godt arbeidsmiljø. På dette området har det heldigvis skjedd enormt mye i løpet av de siste årene. Det handler om at kommunene har hatt mye større fokus. De har benyttet denne rentekompensasjonsordningen i forhold til å utbedre skolebygg, og vedlikeholdspakken inneholdt også mye. Så kommunene har gjort mye når det gjelder elevenes læringsmulighet. Men jeg vil gjerne komme tilbake til hvordan regelverket er bygd opp, for å holde fokus på dette er veldig viktig.