Lars Myraune (H) [13:41:15]: Finansministeren sa tidligere i dag at dette med biodiesel antakeligvis kom til å henge ved Regjeringen noen tid framover.

Presidenten: Presidenten må minne om at nå skal bare spørsmålet refereres.

Lars Myraune (H) [13:41:47]: Derfor følger neste føljetong her. Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«I høst har vi sett Uniol bli åpnet av miljøvernministeren og så fratatt forretningsgrunnlaget av Regjeringen få måneder etterpå. Samtidig står verden nå overfor betydelige utfordringer knyttet til reduksjon i klimagasser. Norge har gjennom Kyoto forpliktet seg til betydelige kutt som er vanskelige å innfri, og nå kommer det kanskje enda strengere krav fra møtet i København. For å nå målene trengs nye tiltak.

Hva vil statsråden gjøre for å legge til rette for bruk av ny miljøteknologi og nye miljørettede arbeidsplasser?»

Statsråd Trond Giske [13:42:31]: Regjeringen har allerede prioritert miljøvennlige innovasjoner og næringsutvikling, bl.a. ved å øke forskningsbevilgningen til miljøteknologi og styrke prioritering av miljø innenfor andre næringsrettede virkemidler, økt satsing på CO₂-håndtering, styrket samarbeid mellom relevante virkemiddelaktører og sikring av god kontakt med næringslivet i arbeidet på miljøteknologiområdet med et eget strategisk råd for miljøteknologi.

Det bevilges årlig om lag 1,8 milliarder kr til miljøprosjekter gjennom relevante virkemidler i Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett for 2010 er det foreslått å styrke bevilgningen til miljørelaterte tiltak til om lag 700 mill. kr i 2010, mot om lag 530 mill. i 2009. Det omfatter bevilgninger til ulike program og ordninger, både i Forskningsrådet og Innovasjon Norge, bl.a. opprettelse av den nye ordningen i Innovasjon Norge rettet mot pilot- og demonstrasjonsprosjekter innenfor miljøteknologi. Rammen for denne ordningen utgjør 140 mill. kr, hvorav 100 mill. kr er ment å skulle brukes på 2. generasjons biodrivstoff.

Vi må regne med at fra København-møtet og oppfølgingen av det kommer det strengere krav til miljøoppfølging også i Norge. Mye av dette må løses med ny miljøteknologi, og vi skal bidra til at Norge ligger i spiss også på dette området, slik vi har sørget for vår konkurransekraft gjennom å ligge i front når det gjelder teknologi, i de bedriftene som er slagkraftige på et internasjonalt marked.

Lars Myraune (H) [13:44:21]: Jeg takker for svaret og er svært glad for at Regjeringen satser på ny teknologi. Det synes kanskje å bli behov for en ganske hard satsing. Media presenterte i dag en rapport som sier at Norge ligger aller nederst på en statistikk over land som tar i bruk ny fornybar energi. Vil statsråden være fornøyd med å være plassert så langt nede på en liste?

Statsråd Trond Giske [13:44:54]: Jeg er litt usikker på hvilken liste det refereres til, men i hvert fall er det slik at hvis vi lager en liste over land som har høy andel av ren energi i sitt forbruk, tror jeg vi kommer veldig nær toppen.

Vi er et land som er tuftet på vannkraften, en helt fornybar og evigvarende ressurs. Det er klart at land der det i utgangspunktet stort sett ble fyrt med kull eller andre forurensende energikilder, har et annet potensial for å bli bedre, for å forbedre seg. Det betyr ikke at ikke vi også skal se på muligheten for at bruken av våre energiressurser kan utvides. Blant annet tror jeg vi har et stort potensial for vindkraft. Alle vi som kjenner kysten i Norge, vet at her ligger det store energimengder. Og vi skal bl.a. se på om ikke GIEK, f.eks., kan gå inn og bidra til offshore vindprosjekter, slik at norske bedrifter kan delta i det eventyret.

Lars Myraune (H) [13:46:04]: Jeg takker igjen statsråden og er svært glad for at fokuseringen vil være på vindenergi, der det nok er mye å satse på. Men det finnes andre områder.

I Trøndelag har 50 kommuner gått sammen om å lage et selskap som skal behandle kloakk- og matavfall. Selskapet heter Ecopro. Det behandler 30 000 tonn avfall i året, og det reduserer utslippene med 50–90 mill. tonn CO₂ pr. år. Jeg var selv med som ordfører og opprettet dette selskapet. Det går ikke bra – dvs. det går bra, men det går ikke økonomisk godt, fordi rammebetingelsene fra Regjeringen er slik at vi går med underskudd hvert eneste år.

Synes statsråden det er riktig at kommunebudsjettet, som er beregnet på å skaffe velferd til innbyggerne, skal måtte ta den regningen, eller synes han det er et statlig ansvar?

Statsråd Trond Giske [13:47:06]: Jeg mener at kommunene skal ha ansvaret for det kommunene har ansvaret for, og staten det staten har ansvaret for.

Først og fremst er min erfaring at ordførere, både nåværende og tidligere, helst vil ha pengene som frie midler og selv kunne prioritere hvordan pengene brukes. I løpet av de siste fem statsbudsjettene har kommuneøkonomien økt med nær 40 milliarder kr, så vi har hatt en kraftig vekst i rammene til kommunene.

Jeg tror at vi er tjent med å ha et system hvor vi får brede, generelle virkemidler, hvor forurensing koster, og hvor det lønner seg å velge miljøvennlig. Jeg er sterk tilhenger av strenge krav, men jeg er også sterk tilhenger av at de tiltakene vi gjennomfører, settes inn der vi får mest igjen for pengene. En kombinasjon av generelle ordninger, generelle rammevilkår og spesielle tiltak for å utvikle spisskompetanse og ny teknologi tror jeg er en rett dosering av virkemidlene.

Presidenten: Med denne trønderske dialog er sak nr. 1 på dagens kart ferdigbehandlet.