Gunnar Gundersen (H) [11:33:13]: Det er klima som er i fokus for tiden. Derfor er det naturlig å rette følgende spørsmål til finansministeren:

«Hvilke reduksjoner i klimagassutslipp kan den rød-grønne regjeringen vise til under finansministerens ansvarsområde siden tiltredelse i 2005, og hvordan vurderer statsråden resultatene i forhold til Norges nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp?»

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:33:38]: Som finansminister har jeg ansvaret både for Regjeringens skatte- og avgiftspolitikk og for statens kjøp og salg av klimagasskvoter. Videre skal finansministeren påse at den økonomiske utviklingen er bærekraftig.

Siden Regjeringen tiltrådte i 2005, er avgiftene styrket som et virkemiddel for å bedre miljøet. Miljøavgifter gjør at forurenseren betaler, og at inntektene kan benyttes til å redusere andre skatter og avgifter.

Økningen i CO₂-avgiften på luftfart og økt avgift på diesel og fyringsolje er viktige endringer for at det skal lønne seg for folk å velge mer klimavennlige løsninger. I dag er i overkant av 55 pst. av de samlede utslippene av klimagasser avgiftsbelagt.

Analyser viser at CO₂-avgiften har ført til utslippsreduksjoner. I Norges 4. rapport til FNs klimakonvensjon i februar 2006 ble det anslått at Norges utslipp ville ha vært om lag 4,5 mill. tonn høyere i 2010 dersom en ikke hadde innført CO₂-avgiften.

For å stimulere til en mer miljøvennlig bilpark ble CO₂-utslipp innført som en av hovedkomponentene i engangsavgiften i 2007, og vi innførte en miljødifferensiering av årsavgiften i 2008.

Endringene av engangsavgiften har gjort det mer lønnsomt å kjøpe biler med lavere CO₂-utslipp, og gjennomsnittlige CO₂-utslipp fra førstegangsregistrerte biler har gått betydelig ned de siste årene.

I løpet av Kyoto-perioden skal Finansdepartementet kjøpe klimagasskvoter på vegne av staten. Vi bruker et stort beløp på dette, og det er derfor viktig å understreke at Norge kun kjøper FN-godkjente kvoter. Hovedsakelig gjøres dette gjennom Den grønne utviklingsmekanismen, som er et prosjektsamarbeid mellom rike og fattige land, og som bidrar til overføring av ressurser og teknologi fra de rike til de fattige landene.

Så langt har Finansdepartementet inngått kontrakter om levering av om lag en tredjedel av de kvotene vi trenger, og i den siste tiden har det vært en vesentlig økning i antall henvendelser om prosjekter.

Gunnar Gundersen (H) [11:35:51]: Jeg takker for et informativt svar, og fikk også gjentatt en del av det som kom fram i muntlig spørretime.

Jeg synes dette med kjøp og salg av klimakvoter er helt sentralt, og finansministeren har jo dermed en helt sentral rolle i å innfri forpliktelsene. Her kommer vi til å ligge langt bak det som er klimaforliket i Stortinget, for det er å overoppfylle Kyoto-prosessen. Det å kjøpe klimakvoter internasjonalt er en betydelig utfordring i forhold til å sikre kvaliteten på de prosjektene man skal inn i. Ett eksempel er vannkraftprosjektet Dahuashui i Kina, der vi brukte betydelige ressurser både på å kvalitetssjekke og på å finne ut om prosjektet holdt mål. Det viste seg at det til syvende og sist ikke ble godkjent.

Spørsmålet er igjen: Hvordan vil finansministeren sikre seg at de prosjektene man går inn i, faktisk er FN-godkjente og svarer til de forventningene man har? Det er en av de store utfordringene man har med kvotesystemet.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:36:55]: Det er riktig som representanten Gundersen sier, at dette med klimakvoter er både arbeidsomt og krevende, men samtidig veldig viktig. Det er også viktig å være klar over at en skal se dette over hele Kyoto-perioden, slik at en på en måte også har et langsiktig løp her.

Som representanten nå viste til, er det slik at et nevnt vannkraftprosjekt i Kina nå er tatt ut. Det viser at den mekanismen som en har valgt å bruke, nemlig FN-godkjenning av prosjektene, fungerer. For vår del framover vil vi både være veldig oppmerksomme på og veldig lojale mot å følge det prinsippet at det kun skal dreie seg om FN-godkjente prosjekter i framtiden. Det er en viktig forutsetning for å sikre at en faktisk går inn i de gode prosjektene som gir det resultatet en ønsker, nemlig nedgang i klimautslipp og et bidrag også til å jobbe med dette på en god måte i utviklingslandene.

Gunnar Gundersen (H) [11:37:57]: Jeg takker for svaret igjen og ønsker finansministeren lykke til med de utfordringene. Neste utfordring er å skape troverdighet rundt klimapolitikken og skatte- og avgiftspolitikken nasjonalt. Det var vi inne på i den muntlige spørretimen, men det kan jo være greit å gjenta det med troverdighet og langsiktighet. At det ikke kommer store overraskelser inn i skatte- og avgiftssystemet, er uhyre viktig for troverdigheten til en klimapolitikk. Det er mye som tyder på at den forrige finansministeren ikke helt skjønte hvor alvorlig signaler oppfattes gjennom skatte- og avgiftspolitikken. Det er viktig at det ikke fester seg et inntrykk av at med én gang avgifts- og skattepolitikken fungerer, så blir den reversert. Da er det ingen som vil komme til å følge signalene. Jeg vil i grunnen bare gjenta viktigheten av det, og spørre hvordan man skal gjenopprette den troverdigheten.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:39:00]: Det er vel ingen grunn til å gjenta det vi var inne på i den muntlige spørretimen, men denne biogassgreia kommer vel til å forfølge oss en viss tid. Samtidig er det viktig, og det er det for så vidt i politisk virksomhet generelt, at en har en troverdighet om det som skjer, og en langsiktighet i politikken. Det tror jeg vi veldig fort kan bli enige om. Så vil jo tiden vise, etter hvert som vi kommer med nye forslag og jobber med nye forslag, i hvor stor grad en er i stand til å bygge opp den nødvendige troverdigheten rundt politikken.

Jeg vil for øvrig nevne, bare som et innspill, at under de klimaforhandlingene som nå pågår i København, har Norge foreslått en finansieringsmekanisme for ytterligere å øke muligheten for gode klimatiltak i u-landene, og det er et forslag som har vakt betydelig oppmerksomhet. Så håper vi at en kanskje, når helgen nærmer seg, ser at Norge har fått gjennomslag for et nytt viktig tiltak på den internasjonale klimaarenaen.

For øvrig vil jeg takke for velvillige tanker når det gjelder det å måtte følge opp ansvaret med klimakvoter. Det skal vi klare, selv om det er en krevende jobb.

Presidenten: Spørsmål 6 vil bli besvart senere.