Presidenten: Dette spørsmålet, fra Elisabeth Røbekk Nørve til fiskeri- og kystministeren, vil bli tatt opp av representanten Frank Bakke Jensen.

Frank Bakke Jensen (H) [13:33:13]: Denne dagens debatt har vist at klimapolitikk ikke bare er viktig for spesielt interesserte, men spenner over hele det politiske spekteret. Det er naturlig da at også vi som er interessert i kystens ve og vel, har dette med i debatten. En klimadebatt kan trekkes ned på det rent tekniske plan (presidenten klubber) og handle om reduksjon av utslipp …

Presidenten: Presidenten beklager å måtte avbryte, men spørsmålet skal i første runde bare refereres. Så svares det på det, og så har man to tilleggsspørsmål etterpå.

Frank Bakke Jensen (H) [13:33:41]: Beklager, det visste jeg ikke.

Presidenten: Da leser man bare det spørsmålet som er levert inn.

Frank Bakke Jensen (H) [13:33:45]: Det går fint:

«Ifølge St.meld. nr. 32 for 2006–2007 sto fiskeflåten i 2005 for 2,5 pst. av de samlede utslipp, totalt 1,3 millioner tonn CO₂.

Hva vil statsråden konkret gjøre for å redusere klimagassutslippene fra fiskeflåten?»

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:34:02]: Det er liten tvil om at klimaendringene er blant vår tids største utfordringer. Vi vet at utslipp av klimagasser påvirker temperaturen på jorda og i havet.

Det vi ikke vet noe om, er hvordan og hvor raskt disse endringene vil påvirke miljøet i havet – hvordan det vil påvirke plankton, egg, larver, koraller, fisk og skalldyr. Derfor har vi et stort behov for kunnskap, for å kunne tilpasse oss endringene.

All vår forvaltning må bygge på kunnskap. Forskning og overvåkning av økosystemene er avgjørende. Dette er derfor prioriterte oppgaver. I tillegg må vi sørge for at klimagassutslippene reduseres.

Utslippene fra den norske fiskeflåten er allerede relativt lave. Dette skyldes at fisket i stor grad foregår med passive redskaper nær land. I tillegg har strukturordningene bidratt til færre fartøy, og et mer rasjonelt fiske samlet sett. Derfor har utslippene fra fiskeflåten faktisk blitt redusert de siste årene. Jeg vil også rose fiskerinæringen for å ha gjennomført ulike utslippsreduserende tiltak gjennom miljøavtalen og NO_x-fondet.

Vi vil likevel jobbe for å få til en enda mer effektiv energiutnyttelse i hver enkelt fiskebåt, og vi har kartlagt forskjellige tiltak gjennom en arbeidsgruppe der næringen var representert. Ett konkret tiltak er å legge til rette for enda mer energieffektiv høsting.

Dagens redskapsregler kan være et hinder for bruk av energieffektive fangstmetoder. Det er uheldig og lite framtidsrettet. Med de begrensninger vi må ha av hensyn til biologien og miljøet, bør den enkelte fisker ha mulighet til å velge det redskapet som passer best.

Jeg vil derfor starte et arbeid for å gjøre redskapsreglene mer fleksible. Det er god miljøpolitikk, og det gir mulighet for bedret lønnsomhet for flåten.

I behandlingen av klimameldingen ble det enighet om at det i 2020 er realistisk å redusere utslippene i Norge med 15–17 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i forhold til referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert. I tråd med prinsippet om sektoransvar i miljøvernpolitikken ble det i klimameldingen, St.meld. nr. 34 for 2006–2007, fastsatt egne utslippsmål for fire hovedsektorer.

Regjeringen arbeider kontinuerlig med å følge opp klimaforliket. Utfordringen er imidlertid ikke at klimaforliket ikke følges tilstrekkelig opp. Utfordringen er at selv om klimaforliket var et stort skritt framover for klimapolitikken, er tiltakene i forliket trolig ikke nok i forhold til klimamålene våre. Regjeringen søker derfor stadig etter måter å utvide klimaverktøykassen på. Derfor nedsatte Regjeringen faggruppen Klimakur 2020 allerede få måneder etter at klimaforliket ble vedtatt i Stortinget i 2008. Klimakur-rapporten som nå lages av SFT og andre etater, vil i februar gi den mest omfattende meny av nye virkemidler og tiltak som noensinne er presentert i Norge. Klimakur-rapporten skal vise hvordan Norge kan nå klimamålene.

Etter at Klimakur er lagt fram i februar, vil Regjeringen vurdere de ulike forslagene nøye, og deretter vil Regjeringen legge fram for Stortinget en vurdering av klimapolitikken og behov for endrede virkemidler.

Frank Bakke Jensen (H) [13:37:35]: Jeg registrerer at statsråden er så kunnskapsrik at hun klarte seg greit uten den ellers så informative innledningen.

I St.meld. nr. 34 for 2006–2007, den såkalte klimameldingen, skriver man at det er vanskelig å gi noen gode estimat på hva slags kostnader som vil være forbundet med å stille definerte krav til utslippsreduksjoner i fiskeflåten. Det man vet, er at dette vil stille krav om fornying og modernisering av fiskeflåten.

Samtidig vet vi at NO_x-fondet nå er ganske godt mottatt av flåten. Det har ført til en modernisering og dermed reduserte klimautslipp. Næringen mener at en forlengelse av NO_x-avtalen, det å ta i bruk GIEK også for fiskeflåten, og at man kan stille med gode garantiordninger, kan være en konstruktiv vei mot et mer klimavennlig fiskeri.

Spørsmålet mitt blir da om dette låter som vakker musikk i statsrådens ører.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:38:24]: Som representanten pekte på, har fiskerinæringen tatt vel imot NO_x-avtalen, miljøavtalen. Det er en avtale som ble undertegnet av Miljøverndepartementet og de 14 næringsorganisasjonene i mai 2008.

Miljøavtalen og tilslutningserklæringen utgjør rammene for arbeidet i næringslivets NO_x-fond. Gjennom avtalen skal næringsorganisasjonene sørge for konkrete reduksjoner i utslipp av NO_x. Det har, som både undertegnede og representanten sa, fiskerinæringen gjort seg god nytte av. Faktisk mer enn halvparten av alle større fiskefartøy har gjennomført eller planlagt NO_x-reduserende tiltak med støtte fra næringslivets NO_x-fond. Avtalen skal nå evalueres og behandles. Så får vi komme tilbake til en eventuell videreføring av den.

Jeg er veldig tilhenger av alt som bidrar positivt for klimaet.

Frank Bakke Jensen (H) [13:39:30]: Transport er vi inne på i hvert fall når vi prater klima, og den utgjør en vesentlig del av kostnadene for både landindustrien og flåten. Samtidig er vi alle enige om at det å få varer og produkter fram på en miljøvennlig og hensiktsmessig måte er viktig.

Det er utarbeidet en strategi for å flytte gods over fra hjul til kjøl. Mitt spørsmål her blir: Ser statsråden denne typen transport som en hensiktsmessig løsning for å få transportert ut produkter fra fiskeri- og havbruksnæringen til de markedene der de får betalt for varene?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:40:06]: Ethvert transportoppdrag som kan flyttes fra hjul til kjøl, er helt åpenbart positivt av mange grunner, inklusive miljøgrunner.

Det største fortrinnet til norsk fiskerinæring er nærheten til de fantastiske fiskeressursene vi har – ferske kvalitetsprodukter fra havet. Forbrukerne vil gjerne ha disse ferske produktene. Det er også godt beskrevet i Regjeringens ferskfiskstrategi. Så jeg tror at i tillegg til at alt som kan flyttes over på kjøl, er fornuftig, må vi ha i tankene hvordan vi kan gjøre den hjulbaserte forflytningen energiøkonomisk og miljømessig konstruktiv. Der vet vi faktisk at det foregår ganske mye interessant. En av de tingene jeg tror er veldig klokt i den sammenhengen, er å sende minst mulig bein, skinn, hoder o.l. ut av landet på bil. Vi må se på hvordan vi kan få mest mulig mat på denne bilen.

Presidenten: Da går vi over til spørsmål 6.