Svein Flåtten (H) [13:23:18]: Det er gledelig at statsråden kommer til Stortinget hver dag, slik at man kan diskutere klimaspørsmål flere dager i trekk.

Mitt spørsmål er slik:

«Har statsråden oversikt over reduksjoner i klimagassutslipp i Norge på sitt ansvarsområde siden tiltredelsen i 2005, og hvordan vurderer eventuelt statsråden de oppnådde resultater som bidrag til Norges nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp.»

Statsråd Lars Peder Brekk [13:23:52]: Stortinget behandlet i går St.meld. nr. 39 for 2008–2009, Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen. Behandlingen av denne meldingen var en viktig milepæl i arbeidet med landbruk og klima. Som jeg sa i mitt innlegg i går, er jeg godt tilfreds med at Stortinget i sin innstilling slutter seg til hovedtrekkene i meldingen. Landbruket er den eneste sektoren som har foretatt en slik grundig gjennomgang av klimaansvar og mulige klimatiltak, og jeg registrerer at det er bred oppslutning både om det kunnskapsgrunnlaget meldingen gir, og forslagene til tiltak.

Det er etablert et omfattende klimagassregnskap i Norge. Statistisk sentralbyrå, SFT, Norsk institutt for skog og landskap med flere samarbeider om å klargjøre utslipp og opptak fra ulike kilder, herunder også landbruk. Det er redegjort detaljert for dette regnskapet og utslippskilder i St.meld. nr. 39 for 2008–2009. Tall publisert av SSB i februar i år viser at uslippene fra landbruket samlet sett gikk opp med 2,1 pst. fra 2006 til 2007 på grunn av flere husdyr og noe mer bruk av kunstgjødsel. Denne utslippskilden har likevel lavere utslipp enn f.eks. i 1990.

Utslippstallene viser noe av dilemmaet vi står overfor, ved at vi må øke matproduksjonen i årene framover, samtidig som vi skal redusere utslippene av klimagasser. I stortingsmeldingen om landbruk og klimautfordringene er dette forholdet drøftet inngående, og det er bl.a. pekt på at det ikke er mulig å produsere mat uten at en samtidig har utslipp av klimagasser.

De nasjonale målene for utslippsreduksjoner er satt i forhold til 2020. Jeg kan forsikre at jeg skal gjøre det som er mulig for å få til nødvendige utslippskutt i landbruket. Målet, som nå er vedtatt i Stortinget, er å redusere utslippene med minst 1,1 mill. tonn CO₂-ekvivalenter innen 2020. Meldingen som ble behandlet i går, presenterer tiltak i landbruket med potensial for å nå det målet, og jeg mener dette potensialet er realistisk. Biogass er et av de tiltakene på jordbrukssiden som har størst potensial for utslippsreduksjoner. Det er et forhold som jeg vil følge opp. Redusert nitrogengjødsling, økt effektivitet i husdyrholdet og redusert jordbearbeiding er andre viktige tiltak som angis.

Gjennom jordbruksavtalen har vi de siste fire årene styrket arbeidet med å redusere utslippene. Utviklingsprogrammet for klimatiltak ble etablert i 2007. Dette programmet er nå på 6 mill. kr pr. år og skal bidra til økt kunnskap om reduksjon av jordbruksutslipp og mulighetene for binding av karbon i jord. Videre skal programmet bidra med kompetanse til bønder og forvaltning om klimatiltak. Pilotprosjektet for bedre utnytting av husdyrgjødsel er et annet prosjekt som blir utvidet i 2010, og de regionale miljøprogrammene har også bl.a. som mål å endre jordbearbeiding og bidra til redusert utslipp av CO₂ fra jordbruksjord.

Like viktig som å redusere utslippene er det å øke bindingen av CO₂, og her er skogbruket helt sentralt. Nettoopptaket av CO₂ i skogen har de siste årene vært på mellom 25 og 32 mill. tonn CO₂, som er et stort tall og omtrent halvparten av de samlede norske klimagassutslippene, og ikke minst fem–seks ganger utslippene fra jordbruket isolert. I meldingen beskriver vi skogens evne til å ta opp CO₂ og lagre karbon, og det er avgjørende at skogen utnyttes aktivt. Den beste måten å bruke skogressursene som klimaredskap på, er å øke hogsten, slik at vi kan erstatte mer fossilt brensel, bruke mer tre i bygninger og konstruksjoner – og samtidig drive aktivt skogbruk der vi bygger opp ny skog og binder karbon.

Regjeringen jobber kontinuerlig for å følge opp klimaforliket. Derfor nedsatte Regjeringen faggruppen Klimakur 2020 allerede få måneder etter at klimaforliket ble vedtatt i Stortinget i 2008. Klimakur-rapporten, som nå lages av SFT og andre etater, vil i februar gi den mest omfattende meny av nye virkemidler og tiltak noensinne presentert i Norge. Klimakur-rapporten skal vise hvordan Norge kan nå klimamålene. Etter at Klimakur er lagt fram i februar, vil Regjeringen vurdere de ulike forslagene nøye og legge fram for Stortinget en vurdering av klimapolitikken og eventuelle behov for endrete virkemidler.

Svein Flåtten (H) [13:28:44]: Jeg takker for et fyldig svar, og tenker å ta litt fatt i det som statsråden er inne på om hva som er viktig – nemlig dette med økt binding av CO₂ i skogen. I debatten i går fikk vi egentlig ikke noen diskusjon om dette forslaget som Høyre og Fremskrittspartiet fremmet, om å vurdere mulighetene for «et kvotehandelssystem i Norge for CO₂-kvoter rettet mot skog». Den vekten som statsråden nå legger på CO₂-bindingen i skog, og tallene – som jo er riktige – viser at dette er kanskje det mest sentrale området.

Hvorfor mener han ikke at å utrede et slikt kvotehandelssystem ville kunne bidra ytterligere til en riktig disposisjon innenfor skogbruket?

Statsråd Lars Peder Brekk [13:29:46]: Akkurat i disse dager sitter man i København og diskuterer slike forhold, bl.a. hvor stor godtgjøring Norge skal ha for den skogen som vi har, som vokser, og som binder karbon. Den enkleste måten å sikre høyere karbonbinding i skogen på, er å utnytte de tiltakene vi allerede har i dag, som er å få større effekt av skogfondsordningen og f.eks. øke plantingen av skog, for det vil gi direkte effekt.

Det har vært en diskusjon rundt et nasjonalt kvotehandelssystem for skog, og jeg avviser ikke det. Jeg tror at det kanskje en gang i framtiden kan være en mulighet. Samtidig tror jeg det vil være avhengig av internasjonalt godkjente regelverk, et internasjonalt system, og at det kan være sammenliknbart også i andre land. Det får en eventuelt komme tilbake til senere. Det kan … (presidenten klubber).

Svein Flåtten (H) [13:30:51]: Statsråden skal få ytterligere anledning til å utdype temaet, som er interessant.

Oppfølgingen må bli: Jeg forstår at statsråden er positivt innstilt til et slikt system, og det er bra. Da blir spørsmålet: Hva gjøres for at vi kan få til et nasjonalt system? Jeg forstår at man muligens da må ha internasjonale godkjennelser, avtaler osv. Har vi f.eks. med oss den typen posisjoner i de forhandlinger som nå foregår, slik at vi siden kan legge til rette for det? Eller vil dette betinge helt nye runder med andre land? Og til slutt, selv om ett minutt er kort tid å svare på: Vil det ikke være mulig bare å gjøre dette helt nasjonalt, ut fra de avtaler som nå foreligger med andre nasjoner? Er det noe som hindrer oss i det?

Statsråd Lars Peder Brekk [13:31:51]: Det jeg tenkte å avslutte mitt forrige svar med, var at i prosjektet Kystskogbruket, som eies av fylkeskommunene fra Agder i sør til Finnmark i nord, har de kommet med forslag om et kvotehandelssystem. Jeg antar at det er det som er utgangspunktet her. Også der ser man utfordringene i forhold til systemets gjennomslagskraft, og hvordan det teknisk skal gjøres. Meg bekjent må vi basere oss på et internasjonalt regelverk hvis vi skal ha på plass et slikt system, og det har vi ikke i dag. I Kystskogbruket har man, som en digresjon, vedtatt at når man flyr, skal man plante skog. Det er det full anledning til for dem å gjøre i dag, og det er på sett og vis en måte å følge opp de ambisjonene på.

Jeg følger opp det prosjektet og de tankene som Flåtten her understreker, og vil eventuelt komme tilbake til saken senere.