Per Roar Bredvold (FrP) [13:16:35]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:

«Det ble varslet 1. desember 2009 at kiloprisen på biffkjøtt i Norge skulle reduseres med 2 kr, dette for å få ned de store lagrene av kjøtt.

Hvor mange tonn forventer statsråden at vi nordmenn vil kjøpe ekstra på grunn av denne prisreduksjonen?»

Statsråd Lars Peder Brekk [13:16:57]: Det er riktig at Nortura har varslet en prisreduksjon på 2 kr pr. kilo for storfekjøtt, men en lavere reduksjon for første halvår 2010. Det har i den siste tiden vært en kraftig reduksjon i etterspørselen etter storfekjøtt, og det gjør at vi for første gang på svært lenge kan få overskudd av norskprodusert storfe i Norge. Nortura har ansvar for å balansere råvaremarkedet, med grunnlag i den reformerte markedsordningen for storfekjøtt, som gjelder fra 1. juli. Den er uten målpris, og adgangen til reguleringslagring er begrenset til 2 500 tonn.

I markedsordningen er pris et hovedvirkemiddel for å balansere råvaremarkedet. Nå er vel ikke hovedspørsmålet hvilken økt etterspørsel jeg forventer som følge av prisreduksjonen, men hvilken etterspørselsrespons som har vært observert i storfemarkedet ved tidligere prisendringer – med andre ord hva priselastisiteten er. Det er vanlig å regne med en priselastisitet for storfe på minus 0,3 til 0,5. Engrosprisen var før reduksjon 48,88 kr. Det vil si at en prisreduksjon på 2 kr er ca. 4 pst. Med et forsiktig anslag om elastisitet på minus 0,3 vil prisreduksjonen gi en forbruksvekst på ca. 1,3 pst., eller ca. 1 150 tonn, på årsbasis. Dette er forventningen til økt omsetning på engrosnivå. For å gi økt etterspørsel hos forbrukerne må selvsagt prisreduksjonen føres videre av senere ledd.

Per Roar Bredvold (FrP) [13:18:37]: Jeg takker statsråden for et utfyllende og litt forklarende svar.

Jeg så denne store nyheten på tekst-TV på NRK her om dagen, og da måtte jeg jo selvfølgelig gjøre noe med det. Personlig har jeg ingen tro på at et priskutt på 2 kr pr. kilo kan fjerne noe særlig av de lagrene vi har av kjøtt. Jeg har vel heller tro på at det er et marked som skal styre hvor store lagrene er. Etterspørselen har litt å si for hva man skal produsere, og i hvilke mengder. 2 kr pr. kilo tror jeg hjelper svært lite. Særlig de som bor langs grensa, kan dra til Sverige, der entrecôteprisen er 75 kr pr. kilo, og i Norge betaler vi 199 kr. Indrefilet koster i Sverige – dette er cirkapriser – 160 kr, mens den i Norge koster 380 kr. Jeg tror verken statsråden eller jeg gjør så mye av de to kronene, eller hva det nå måtte bli – jeg tror ikke vi kjøper mer eller mindre på grunn av det. Så da spør jeg statsråden rett og slett: Har han tro på at dette hjelper?

Statsråd Lars Peder Brekk [13:19:47]: Det er vel ikke et spørsmål om statsråden har tro på det, men om Nortura som markedsregulator har tro på det. Jeg har lyst til å understreke at når en tar utgangspunkt i kiloprisen på biffkjøtt i Norge, snakker vi ikke i dette tilfellet om forbrukerprisen på biff, som kanskje er 300–400 kr pr. kilo – og at det er 2 kr reduksjon på det. Det vi snakker om, er engrosprisen. Den reduksjonen på ca. 4 pst., som jeg forklarte i sted, er ikke liten. Det som er avgjørende å vite, er at Nortura som markedsregulator ikke styrer i senere ledd. Likevel forutsetter en jo – gjennom beregningene av priselastisitet som jeg redegjorde for – at det vil innebære en økt etterspørsel i markedet, som vil avta et kvantum på i overkant av 1 150 tonn.

Per Roar Bredvold (FrP) [13:20:49]: Jeg takker statsråden for svaret. Statsråden nevnte ordet markedsregulator. Jeg har vel, som jeg sa tidligere, mer tro på at marked og etterspørsel skal være med på å bestemme hvor mye som skal produseres. Det kan virke som om vi har et mål om at så og så mange kilo skal produseres – uansett om det er egg eller kjøtt, eller hva det måtte være – og så tenker man ikke så mye på hva markedet etterspør. Det er derfor jeg hadde det spørsmålet om markedsregulator. Det er klart at det har litt å si når en pris i Norge er 380 kr, og hvis en reiser noen kilometer inn i Sverige – eller kanskje bare noen meter – får en samme type vare for 160 kr pr. kilo. Det er en prisforskjell på 220 kr – grovt regnet 200–250 pst. For en vanlig forbruker hjelper det ikke med – i utgangspunktet – 2 kr. pr. kilo i kutt.

Statsråd Lars Peder Brekk [13:21:56]: Som sagt: Den prisendringen som det er snakk om, er på engrosnivå, og den gir en annen effekt i etterspørselen enn det som representanten Bredvold her antyder.

Når det gjelder spørsmålet om markedsregulators rolle, er det viktig å understreke at i samvirkeprinsippene tar næringen selv et ansvar for utviklingen av produksjonen. Ingen andre enn Nortura som markedsregulator har et bedre grunnlag for å forutse både etterspørselsutviklingen og ikke minst produksjonsutviklingen, og på det viset sørge for en rimelig balanse i markedet. Det har i mange år nå vært en stor underdekning i markedet for storfekjøtt. Nå har det endret seg, både som en følge av finanskrisen og en økning i produksjonen. Da gjør markedsregulatorer som Nortura jobben sin når de nå iverksetter slike tiltak, som beregningsmessig skal gi den effekten som jeg tidligere har gjennomgått.

Presidenten: Presidenten kunne være fristet til å komme med tilleggsmerknader om priselastisitet i et åpent marked, men lar det ligge, og går med stor glede til neste spørsmål, fra representanten Svein Flåtten til den samme statsråd, landbruks- og matministeren.