Elisabeth Aspaker (H) [11:14:29]: Jeg har følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«Hvilke reduksjoner i klimagassutslipp kan den rød-grønne regjeringen vise til under kunnskapsministerens ansvarsområde siden tiltredelsen i 2005, og hvordan vurderer statsråden disse resultatene i forhold til Norges nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:14:55]: La oss først heve blikket litt. Mitt utgangspunkt for svaret på dette spørsmålet er at innenfor utdanningssektoren finner man først og fremst løsningene på klimaproblemene – den største utfordringen er ikke at utslippene fra denne sektoren er så store – det er de som sitter på skolebenken i dag, det er de forskningsmiljøene som vi har ansvaret for, som vi er helt avhengig av har kunnskap og kompetanse og kan legge hodene sine i bløt og finne forslag til løsninger på hvordan vi kan redusere klimautslippene framover. Det er det jo ikke alle sektorer som har.

Under behandlingen av klimameldingen ble det enighet om at det i 2020 er realistisk å redusere utslippene i Norge med 15–17 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i forhold til den referansebanen som ble presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert. I tråd med prinsippene om sektoransvar i miljøvernpolitikken ble det i klimameldingen, St.meld. nr. 34 for 2006–2007, fastsatt egne utslippsmål for fire hovedsektorer.

Regjeringen jobber kontinuerlig med å følge opp klimaforliket. Utfordringene er imidlertid ikke at klimaforliket ikke følges tilstrekkelig opp. Utfordringene er at selv om klimaforliket var et stort skritt framover for klimapolitikken, er tiltakene i forliket trolig ikke nok i forhold til klimamålene våre. Regjeringen søker derfor stadig etter måter å utvide klimaverktøykassen på. Derfor nedsatte Regjeringen faggruppen Klimakur 2020 allerede få måneder etter at klimaforliket ble vedtatt i Stortinget i 2008. Klimakur-rapporten, som nå lages av SFT og andre etater, vil i februar gi den mest omfattende meny av nye virkemidler og tiltak som noen sinne er presentert i Norge. Klimakur-rapporten skal vise hvordan Norge kan klare å nå klimamålene.

Etter at Klimakur er lagt fram i februar vil Regjeringen vurdere de ulike forslagene nøye. Etter Klimakur vil Regjeringen derfor legge fram for Stortinget en vurdering av klimapolitikken og behov for endrede virkemidler.

I Kunnskapsdepartementet er hovedtyngden av tiltak innen klimapolitikken – som jeg var inne på innledningsvis – rettet inn mot opplæring, kunnskapsformidling og holdningsdannelse.

I læreplanen for Kunnskapsløftet tas bærekraftig utvikling opp i kapitlet «Det miljøbevisste menneske» i den generelle delen. Miljø og bærekraftig utvikling tas også opp både i naturfag og samfunnsfag.

Departementet har gjennom den nasjonale handlingsplanen for utdanning for bærekraftig utvikling aktivisert skoler, ansatte og elever i arbeidet med bærekraftig utvikling og aktiviteter som bidrar til reduserte klimagassutslipp. Det siste har vi mange gode eksempler på.

Våren 2008 ble det laget en kunnskapsstatus som understreker at mange skoler har et lite tilfredsstillende fysisk miljø og dårlig standard på skoleanlegg. Rehabiliteringsbehovet ved skoleanlegg var fremdeles stort, og Regjeringen foreslo derfor i statsbudsjettet for 2009 å utvide og endre tilskuddsordningen som i sin tid ble etablert i tilknytning til oppstart av grunnskolereformen. Derfor ble det innført et nytt åtteårig rentekompensasjonsprogram for rehabilitering av skoleanlegg som eies av kommuner og fylkeskommuner. Det ble satt i verk med en ramme på 15 milliarder kr. To av disse milliardene ble faset inn på statsbudsjettet for 2009, og ytterligere 2 milliarder kr er, som kjent, faset inn i statsbudsjettet for neste år. Det er også gjort endringer slik at private skoler kan delta i dette. Rehabilitering av skoleanlegg i denne størrelsesorden vil bidra til redusert energibruk og en mer miljøvennlig drift av skolene. Jeg gjør også oppmerksom på tiltakspakken, de ekstraordinære vedlikeholdsmidlene som kommunene har fått. En stor andel av dem har gått til rehabilitering av skoleanlegg, og også til denne typen forbedring, både oppvarming og ventilasjon f.eks.

Også i barnehagen handler det om miljø på mange måter. Jeg vil her trekke fram at mange barnehager deltar i arbeidet med Grønt Flagg, der formålet er å stimulere til bærekraftig utvikling gjennom miljøopplæring og miljøpraktisering. I 2008 deltok mer enn 50 000 skoler og barnehager i et internasjonalt opplegg. Norske barnehager har for øvrig lang tradisjon i å arbeide miljørettet gjennom lokalt utviklingsarbeid. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver legger også vekt på barnehagens ansvar for å gi barn grunnleggende innsikt i og forståelse for natur, miljøvern og samspillet i naturen.

Statlige virksomheter under mitt ansvarsområde har i flere år fulgt opp retningslinjene om Grønn Stat. Her legges det bl.a. vekt på å arbeide systematisk med å integrere miljøhensyn i driften, bl.a. kartlegge miljøvirkningen av egen drift.

Som representanten Aspaker vil legge merke til, er det når det gjelder barnehager og skoler, først og fremst i bygningsmassen det er mulig konkret å oppnå reduserte utslipp, bedre energieffektivitet og nye miljøløsninger. Men jeg vil uansett understreke det jeg startet med, nemlig at det viktigste innenfor opplæring, helt fra barnehagen og til den siste professor, er å bidra til at vi stadig er sultne på kunnskap, og at vi stadig utvikler kunnskap sånn at vi har bedre miljøløsninger i framtiden. Sånn sett vil utdanningssektoren være en plussektor som bidrar til reduksjoner ikke bare på eget område, men også på veldig mange andre samfunnsområder.

Elisabeth Aspaker (H) [11:20:43]: Jeg vil takke statsråden for svaret.

Jeg er veldig enig med henne i at utdanningssektoren og forskningsfeltet er en nøkkelressurs med hensyn til hvordan vi skal greie å takle de utfordringene vi står overfor, enten vi nå snakker nasjonalt eller i en mer global sammenheng. Men desto viktigere tror jeg det da er at vi også klarer å ta dette med i hverdagen, at vi greier å vise til at det ikke bare er de store vyene og det vi presterer – jeg holdt på å si – utenlands som teller, men at vi faktisk i den hverdagslige, nære politikken hjemme også greier å se spor av at vi endrer holdninger. Jeg tror det er utrolig viktig med eksemplets makt.

Statsråden var inne på dette med bygningsmasse osv. Men har Kunnskapsdepartementet en egen definert policy i forhold til klimavennlige bygg, oppvarming osv – jeg tenker også på den bygningsmassen departementet selv rår over?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:21:49]: Vi bestreber oss hele veien på å finne beste mulige miljøløsninger. De fleste anleggene som hører inn under barnehage- og skolesektoren, er kommunenes ansvar. Kommunene står for ca. 5 pst. av de totale CO₂-utslippene i Norge, og vi jobber intenst for at kommunene skal lage seg egne klimahandlingsplaner og ha fokus på hvordan man kan redusere utslipp. Det foregår veldig mye interessant arbeid på dette feltet rundt omkring i kommunene. La meg nevne et eksempel fra Trondheim. De fem første månedene i 2008 sparte ti skoler i Trondheim – og da er vi helt nede på det planet der representanten Aspaker etterlyser engasjement – energi tilsvarende normalforbruket til 50 eneboliger, og forbruket ble redusert med 12 pst. sammenlignet med året før. Det er et veldig konkret eksempel på noe som faktisk førte til reduksjoner i utslippene, men som også ble en veldig vekker for alle de barn og voksne som var involvert i disse prosjektene. På den måten kan vi gjennom skoleverket bidra til å sette i gang nettopp den bevisstgjøringen som representanten er ute etter.

Elisabeth Aspaker (H) [11:23:01]: Jeg takker statsråden også for det svaret.

Poenget er at nå er det viktig å holde saken varm, også mellom store klimatoppmøter når ting bygger seg opp og saken har maksimal fokus i media. Jeg vil spørre og utfordre statsråden om hun kan tenke seg å ta initiativ til at man i forbindelse med de årlige budsjettene til Kunnskapsdepartementet kunne ha en liten redegjørelse om hvordan sektoren håndterer dette, om eventuelle resultater man har oppnådd, og om hvilke ambisjoner man konkret har for sine egne miljø- og klimamål i det året som kommer.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:23:44]: Jeg vil gjerne komme tilbake til det når vi på nytt skal oppdatere hvordan vi skal jobbe med klimamålsettingene våre, etter at arbeidet med Klimakur er ferdiggjort og lagt fram. Det kan godt hende at det er interessant å synliggjøre dette, slik som representanten Aspaker etterlyser, i forbindelse med budsjettbehandlingen. Men jeg er også opptatt av at vi skal finne de mest effektive måtene vi kan jobbe med dette på.

I går ble Tidsbrukutvalgets innstilling lagt fram. Der understrekes nettopp at vi må prioritere veldig sterkt hvilke oppgaver vi sender til Skole-Norge, slik at vi er helt sikre på at skolene har tid til sine kjerneoppgaver. Særlig når skolen kan kombinere sine målsettinger for undervisningen med konkrete tiltak som kan gjøres i den enkelte skole, har man en pedagogisk mulighet også. Men la meg få komme tilbake til hva som er det mest hensiktsmessige for å sørge for at en har et sterkt fokus på reduserte CO₂- utslipp innenfor skolesektoren, uten at vi dynger skolen ned med nye umulige oppgaver.