Bjørn Lødemel (H) [12:53:58]: Det er kjekt å høyre at Høgre får ros for gode spørsmål i salen i dag. Eg håper at mitt spørsmål til olje- og energiministeren også fell i god jord:

«Produksjon og forbruk av energi er den viktigaste kjelda til klimagassutslepp globalt.

Kva vil statsråden gjere innan sitt fagområde for å redusere klimagassutsleppa i Noreg?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:54:25]: Ja, jeg hadde i grunnen skrevet med kulepenn i margen her at jeg synes – og jeg skal også si det – at det er et stort og viktig spørsmål representanten tar opp. Det er såpass stort at det var en hovedsak i forbindelse med klimaforliket i Stortinget. Det har sånn sett fått en egen prosess, en egen oppfølging i etterkant av det igjen, og vi er fra Regjeringens side nå inne i innspurten rundt den mange ganger tidligere i dag nevnte Klimakur 2020. Stortinget vil få seg forelagt dette over nyttår som grunnlag for en stor og bred debatt. Den store diskusjonen rundt kraftproduksjon og klimautslipp vil Stortinget ta da, men jeg skal uansett si litt om hvordan jeg tenker på det nå. Så får vi komme tilbake til en del av detaljene og innrettingen av dette over nyttår.

Ivaretakelse av miljø- og klimahensyn er en integrert del av den norske energipolitikken. Som følge av det ser vi bl.a. at CO₂-utslippene pr. produsert enhet på kontinentalsokkelen, som jo er vesentlig i spørsmålet om kraftproduksjon, er blant de laveste i verden. Vi har hatt en særnorsk CO₂-avgift siden 1991. Vi gikk foran den gangen og gjorde noe som ikke mange andre land gjorde da. Den har også blitt videreført selv om petroleumssektoren nå er tilknyttet EUs kvotesystem. Vi har altså gått foran og fått resultater av det.

Godkjenningsprosessen av plan for utbygging og drift sikrer også at de valgte utbyggingsløsningene er i overensstemmelse med de overordnede klimakravene vi setter for sokkelen.

I mer enn ti år har utbyggerne vært pålagt å utrede drift basert på kraft fra land. Situasjonen er nå den at feltene Ormen Lange, Snøhvit, Gjøa, Valhall og Troll A har kraft fra land. Energibehovet på Goliat-feltet, som Stortinget vedtok utbygging av i vårsesjonen, vil fra produksjonsstart også delvis bli dekket av kraft fra land. Det er satt i gang en prosess for å legge til rette for full elektrifisering. Det som gjør at vi ikke har kunnet gå lenger i elektrifisering av Goliat nå, er rett og slett at tilgangen på energi i Finnmark er krevende. Vi trenger flere linjer inn mot den nordre delen av Finnmark for å kunne gå for full elektrifisering.

Det vi har oppnådd gjennom dette, er at vi i dag produserer ca. en tredjedel av gassen på norsk sokkel basert på kraft fra land. Det er et ikke ubetydelig tall.

Jeg mener at kraft fra land er et realistisk alternativ for nye selvstendige utbygginger og når det skjer større ombygginger på gamle felt, som f.eks. det allerede nevnte Valhall. Kraft fra land kan dog påvirke forsyningssikkerheten på land, og derfor må vi ta med det i vurderingene, som jeg også nevnte.

Innen energieffektivisering av petroleumsinstallasjonene har vi kommet langt, men siktemålet må være å komme lenger enn det vi har gjort så langt. Jeg mener det er et potensial for å bruke energien offshore mer effektivt enn i dag, og kommer til å fokusere sterkt på det i jobbingen med og innspurten rundt Klimakur 2020.

Så satser vi betydelig på CO₂-håndtering. Den teknologien skal bidra til utslippskutt både nasjonalt og internasjonalt. Det var av de tingene jeg var opptatt av å vise min amerikanske kollega da han var her i slutten av forrige uke, og å se på mulighetene for at Norge og USA sammen kan jobbe for å få utslippene ned gjennom raskest mulig å få den teknologien tilgjengelig.

Videre jobber Regjeringen med etablering av et felles elsertifikatmarked med Sverige. Vi har en omfattende satsing gjennom Enova på den fornybare delen av energiproduksjonen og også energisparing som en del av det.

For perioden 2006–2010 har Regjeringen bevilget om lag 13 milliarder kr til fornybar energi, energieffektivisering og karbonfangst og -lagring. Vi har også tredoblet bevilgningene til forskning og utvikling på disse områdene.

Jeg nevnte innledningsvis at det er Klimakur 2020 som er den overordnede innrammingen rundt dette. Det betyr, avslutningsvis, at jeg vil henvise til den prosessen som er i gang, fram til Stortinget får en bred og forhåpentligvis god debatt rundt det viktige temaet som blir tatt opp i spørsmålet.

Bjørn Lødemel (H) [12:58:55]: Eg takkar for svaret og for spennande tankar om elektrifisering av sokkelen.

Noreg er i dag ei energistormakt. Vi har store moglegheiter til å vere med og forsyne Europa med rein, fornybar energi som kan vere med på å redusere forureinande kolkraftverk osv. i Europa.

Mitt andre spørsmål er: Kva for strategi bør Noreg velje for å kunne vere med på å redusere klimagassutsleppa i Europa?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:59:26]: Jeg tror den viktigste erkjennelsen vi må gjøre i så måte, er at det å produsere mer fornybar energi og det å kunne bidra til reduserte utslipp i Europa krever noen kompromisser. Det krever noen beslutninger som også kan være vanskelige. I så måte har representanten Lødemel og jeg tidligere hatt noen diskusjoner om kraftlinjer og hvordan man skal forholde seg til dem. Jeg må si at vi i Norge har et behov framover for å ha mer trykk, raskere framdrift i forhold til nettutbygging og nettutvikling i Norge hvis vi skal lykkes med den intensjonen, som jeg deler med representanten Lødemel.

Så tror jeg at vi også må være ærlige på at det kommer til å kreve en del vanskelige beslutninger, som det ikke alltid vil være full forståelse for hos alle. Men det er nok en realitet hvis man skal få til det som blir spurt om.

Bjørn Lødemel (H) [13:00:32]: Eg er veldig glad for signala når det gjeld nettpolitikken – ein offensiv nettpolitikk. Høgre ønskjer verkeleg ein offensiv nettpolitikk, både for å kunne utvikle rein fornybar energi og for å kunne ta vare på dei viktige landskapsområda vi har, særleg på Vestlandet.

I Dagens Næringsliv i dag står det:

«Terje Riis-Johansen signaliserer at det vil bli laget utdypende vurderinger av sjøkabel kontra luftspenn over Hjørundfjorden, Sykkylvsfjorden og Storfjorden.»

Det er eit viktig strekk på den nye 420 kV kraftlina som vil gå mellom Ørskog på Sunnmøre og Fardal i Sogn og Fjordane. Kva legg statsråden i dette sitatet?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:01:22]: Jeg har også sett hva som står i Dagens Næringsliv i dag, og jeg tror det kan være greit å få denne muligheten, fra talerstolen, til å utdype at i det arbeidet som skal gjøres i forhold til fjordkrysninger på den nevnte traseen, ligger det også at vi skal utrede alternative luftspenn. Det kunne i artikkelen virke som om det kun var snakk om kabelalternativer, men det stemmer ikke.

Så det er viktig at med en så stor linjeføring som vi snakker om i forhold til Ørskog–Fardal, blir ulike alternativer testet, sett på og vurdert fordi konsekvensene sjølsagt er store, siden det er inngrep vi snakker om. Men, som jeg sa i litt generell form i stad: jeg tror ikke vi kommer utenom at en linjeføring også i dette området vil kreve noe av oss, at det er noen kompromisser som må inngås. Det er ikke slik at vi klarer å få fram fornybar energi uten at det synes, uten at det vil være noen som mener at det hadde vært bedre å velge andre løsninger.

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.