Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Siri A. Meling til miljø- og utviklingsministeren, vil bli besvart av justisministeren på vegne av miljø- og utviklingsministeren.

Siri A. Meling (H) [12:38:40]: Jeg har følgende spørsmål til miljø- og utviklingsministeren:

«Hvilke reduksjoner i klimagassutslipp kan statsråden vise til siden regjeringen Stoltenberg IIs tiltredelse i 2005, og hvordan vurderer statsråden disse resultatene i forhold til Norges nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp?»

Statsråd Knut Storberget [12:39:04]: Jeg skal altså svare på vegne av miljøvernministeren på dette veldig viktige spørsmålet – og miljøvernministeren har gyldig forfallsgrunn i dag. For det store, store grepet når det gjelder klimagassutslipp, venter vi jo på å høre om fra København, og det er der han er.

Det er grunn til å takke for mange gode spørsmål om klima i Stortinget i dag, først og fremst fordi man gjør ansvaret bredt – ansvarliggjør alle sektorer. Jeg hadde egentlig forventet som justisminister å få også spørsmål om hva vi gjør i Politiet og i fengslene når det gjelder dette.

På tross av økt petroleumsproduksjon, på tross av økt velstand og derfor økt transportaktivitet, og på tross av befolkningsvekst, er ikke de samlede norske klimagassutslippene høyere nå enn i 1999. Opposisjonen prøver noen ganger å tegne et bilde av utslipp som stiger år for år, men tall fra Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn viser at utslippene var 53,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 1999, og at de faktisk også var 53,8 millioner tonn i 2008. Enkelte hevder at den norske klimapolitikken ikke har fungert. For en tid tilbake laget Miljøverndepartementet en rapport til FNs klimakonvensjon, som viste at utslippene i 2010 faktisk vil bli omtrent 10 millioner tonn lavere enn de kunne blitt, nettopp fordi vi har en aktiv klimapolitikk.

Jeg tror uansett at vi alle må være enige om at utslippene gjerne skulle vært langt lavere enn de er i dag. Den globale utslippsveksten må ifølge FNs klimapanel snu innen 2015 hvis vi skal unngå farlige klimaendringer. Og i klimaforliket mellom den rød-grønne regjeringa og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er det enighet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn.

Under behandlingen av klimameldingen ble det enighet om at det i 2020 er realistisk å redusere utslippene i Norge med 15–17 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i forhold til referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007 – når skog er inkludert. I tråd med prinsippet om sektoransvar i miljøvernpolitikken ble det i klimameldingen fastsatt egne utslippsmål for fire hovedsektorer.

Regjeringa jobber kontinuerlig med å følge opp klimaforliket. Utfordringen er imidlertid ikke at klimaforliket ikke følges tilstrekkelig opp. Utfordringen er at selv om klimaforliket var et stort skritt framover for klimapolitikken, er tiltakene i forliket trolig ikke nok i forhold til klimamålene våre. Regjeringa søker derfor stadig etter måter å utvide klimaverktøykassen på. Derfor nedsatte Regjeringa faggruppen Klimakur 2020, som Stortinget har hørt om fra de respektive sektorer flere ganger i dag. Den ble nedsatt allerede få måneder etter at klimaforliket ble vedtatt i Stortinget i 2008. Klimakur-rapporten, som nå lages av SFT og andre etater, vil i februar gi den mest omfattende meny av nye virkemidler og tiltak noen sinne presentert i Norge. Klimakur-rapporten skal vise hvordan Norge kan nå klimamålene.

Etter at Klimakur er lagt fram i februar, vil Regjeringa vurdere de ulike forslagene nøye og legge fram for Stortinget en vurdering av klimapolitikken og behovene for endrede virkemidler.

Siri A. Meling (H) [12:42:37]: Jeg takker for svaret. Jeg har all mulig forståelse for at miljø- og utviklingsministeren i dag er i København og ikke her for å svare på spørsmål. Det er store grep som skal tas i København, men det trengs også grep hjemme. Det har vi tidligere i dag diskutert når det gjelder forbrenningsavgiften på avfall, som fører til at søppel fra Norge går over grensen til Sverige for forbrenning der.

Jeg setter pris på at justisministeren savnet å få spørsmål om egen sektor, så da benytter jeg anledningen i mitt oppfølgingsspørsmål til å spørre hva justisministeren gjør på sitt eget område for å bedre klimaet.

Statsråd Knut Storberget [12:43:18]: Tusen takk. Med respekt å melde: Jeg mener det er veldig bra at man spør fagstatsrådene, og ikke bare miljøvernministeren, om dette. For hvis vi skal nå det nasjonale målet, både privat og offentlig, er vi helt avhengig av at det offentlige, og vi som har fagansvar, går foran.

Det er den samme prosessen som er valgt når det gjelder både politietat og fengselsetat, og når vi bygger nye tinghus – som skissert av andre statsråder, og også av meg på vegne av andre statsråder i dag – for å se på mulighetene for å få til bl.a. redusert energibruk og finne annen type energi som er mer miljøvennlig. Det vi særlig er opptatt av, er de store byggene vi har, spesielt fengselsbyggene – å sørge for at de etter hvert kan bli driftet på en måte som gjør at man bl.a. bruker bioenergi for å få ned utslippene.

Vi har også kjøretøy – noe vi ikke rekker å komme inn på nå.

Siri A. Meling (H) [12:44:28]: Vi må jo forvente at det vil komme en del tiltak som skal tas på hjemmebane i kjølvannet av møtet i København, og det kom et utspill fra toppledere i næringslivet i uken som gikk. De var opptatt av å sikre Norge samme klimaregler som konkurrentlandene. Det er vi i Høyre også veldig opptatt av. Så mitt spørsmål til statsråden er om også Regjeringen ønsker å sikre like konkurransevilkår når det gjelder klimareglene for vår industri og vårt næringsliv.

Statsråd Knut Storberget [12:45:03]: Dette er jo et tema som både har et nærningspolitisk aspekt, et internasjonalt aspekt og for så vidt også et miljøpolitisk aspekt, så jeg skal være forsiktig, siden det ikke akkurat er mine kjerneområder.

Vi aner jo at en del av våre utfordringer ligger her, i det å sikre at næringslivet har bærekraft og rammevilkår som er konkurransedyktige, og samtidig, som jeg oppfatter at spørreren er svært engasjert i, at Norge faktisk ikke unnlater også på hjemmebane å gå foran som et godt eksempel. Der er det vel om å gjøre å finne en balanse. Jeg mener jo at det balansepunktet kan være særlig spennende på de områdene hvor vi ser at vi kan få konkurransefortrinn fordi vi tar miljømessige hensyn – jeg forstår at også næringsministeren har svart på det i Stortinget i dag – at vi faktisk kan slå to fluer i en smekk: å ha de beste rammevilkår og samtidig den beste miljøpolitikken.