Bente Thorsen (FrP) [11:08:12]: «Det foretas sjelden en vurdering av elever med utviklingshemming i forkant av skolestart på videregående skole om hvilken av de tolv ordinære linjene som passer den enkelte elev best. Elevene plasseres ofte inn på linje 13, som består i å lære seg å utføre dagligdagse gjøremål, og som ikke gir en formell kompetanse som de har krav på etter opplæringsloven.

Hva vil statsråden gjøre overfor fylkeskommunen, slik at elevene skal få undervisning etter lovverket?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:08:56]: Det er i dag, som spørreren er inne på, tolv utdanningsprogrammer i den videregående opplæringen. Tre av dem er studieforberedende og ni er yrkesfaglige. Elever som søker inntak i videregående opplæring, skal tas inn på ett av disse tolv utdanningsprogrammene.

Andre utdanningsprogrammer finnes ikke, heller ikke noen «linje 13», som representanten Thorsen omtaler.

Noen elever har imidlertid problemer med å få tilstrekkelig utbytte av ordinær og tilpasset opplæring. I så fall kan de ha krav på spesialundervisning. Da må enkeltvedtak treffes om det, og sakkyndig vurdering foretas av fylkeskommunens PP-tjeneste. Det må utarbeides en individuell opplæringsplan, en såkalt IOP, for eleven. Denne må vise elevens opplæringsmål og innholdet i elevens opplæring. Opplæringslovens bestemmelser om spesialundervisning, inntatt i opplæringsloven kapittel 5, må være oppfylt.

Selv om en elev får spesialundervisning, har denne eleven rett til å få sin opplæring etter ordinære læreplaner, og har rett til det samme timetallet som andre elever. Hvis dette viser seg umulig, kan det i elevens individuelle opplæringsplan gjøres unntak både fra læreplanen og fag- og timefordelingen. Unntaket kan gå ut på å tilby eleven alternativ opplæring i en mindre gruppe. For eksempel kan en sterkt funksjonshemmet elev gis hverdagslivstrening i form av trening i daglige gjøremål. Et slikt alternativt opplæringstilbud er ikke eget utdanningsprogram, men en individuell rett til spesialundervisning for en elev som har vedtak om og behov for nettopp dette.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Bente Thorsen (FrP) [11:10:47]: I spørsmålet sto det: «Det foretas sjelden en vurdering av elever med utviklingshemming». Jeg er ikke fornøyd med svaret. Jeg følte det var altfor generelt.

I spørsmålet ligger det at det såkalte tilbud nr. 13, som utviklingshemmede blir tildelt, ikke har noen retningslinjer eller krav til hvordan opplæringen skal være. Fremskrittspartiet forventer likevel, og her kommer en presisering av spørsmålet, at opplæringsloven § 5-1 om rett til spesialundervisning – som bl.a. sier at det skal «særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven» – blir fulgt.

Ifølge bladet Samfunn for alle har Utdanningsdirektoratet kontaktet fylkene, som avviser at tilbudet er ulovlig. Den nye lærekandidatordningen har gitt veldig gode resultater der den er utprøvd. Vil ministeren legge til rette for at utviklingshemmede elever kan få utdanning innen lærekandidatordningen?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:11:57]: Den problemstillingen som representanten Bente Thorsen tar opp og viser til, er veldig viktig for dem som har spesielle utfordringer når det gjelder opplæring, men vi mangler en nasjonal oversikt over hva som er omfanget, tilbudet og praksis i det som representanten Thorsen tar opp.

Det har vært tatt opp av foreldre og brukerorganisasjoner i nasjonale høringskonferanser som vi har hatt i forbindelse med at Midtlyng-utvalgets innstilling, som nettopp dreier seg om denne problemstillingen, nå har vært ute på høring. Vi har akkurat fått inn veldig mange høringsuttalelser om dette. Jeg tror det er over 280, så det er et stort engasjement rundt dette.

Jeg vil ta opp den problemstillingen som Bente Thorsen tar opp med meg nå, i oppfølgingen av den utredningen, og vil vurdere hvilke tiltak vi kan sette i verk for å sikre at alle elever får den opplæringen de har rett til – også den gruppen elever som spørreren er opptatt av her.

Bente Thorsen (FrP) [11:13:00]: Jeg er mer glad for svaret til statsråden nå! Det skal bli spennende å følge utviklingen videre etter det som er kommet nå.

Samtidig er tallet på klagesaker til Fylkesmannen fra pårørende veldig redusert. En mulig årsak kan være at det å klage på tilbudet er veldig ressurskrevende fordi enkeltvedtaket ofte kun inneholder at eleven er kommet inn på skole, og sier ingen ting om hva spesialundervisningen skal inneholde.

Vil statsråden ta nødvendige grep for at vedtak om innhold i undervisningen for funksjonshemmede elever kommer fram i enkeltvedtaket, slik at det forenkler klagemuligheten?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:13:51]: Jeg vil gjerne undersøke litt nærmere før jeg gir et utfyllende svar på det siste oppfølgingsspørsmålet fra representanten Thorsen.

Jeg skjønner det engasjementet som ligger bak denne problemstillingen som tas opp, og jeg samarbeider gjerne med representanten Thorsen om hvordan vi skal klare å gjøre dette tilbudet bedre framover.