Bjørn Lødemel (H) [11:41:44]: Eg vil tillate meg å stille følgjande spørsmål til miljø- og utviklingsministeren:

«Konsesjon på dei planlagde 420 kV kraftlinjene mellom Ørskog og Fardal og i Hardanger er for tida under klagehandsaming. Dersom kraftlinjene blir bygde i samsvar med konsesjonane, vil det kunne få alvorlege konsekvensar i forhold til miljø. Kraftlinjene vil mellom anna berøre UNESCO sitt verdsarvområde, unike fjordlandskap som er kåra til verdas fremste reisemål, og verna område.

På kva slags måte og når vil statsråden involvere seg i desse sakene for å sørge for at dei miljømessige sidene blir varetekne?»

Statsråd Erik Solheim [11:42:27]: La meg innledningsvis si at det spørsmålet som her stilles, er blant de viktigste og vanskeligste miljøutfordringene Norge vil ha i årene framover. Hvis vi skal bygge ut vesentlig ny fornybar energi i Norge, vil et viktig siktemål med det nødvendigvis være eksport. Det vil også kreve ledningsnett, og man vil da stå overfor avveininger mellom viktige hensyn ved utbygging av ny fornybar energi og de lokale miljøskader som kan komme av et ledningsnett. Så dette er et stort og viktig og vanskelig felt.

De kraftledningene som representanten Lødemel viser til, innebærer betydelige naturinngrep. Det er vanskelige saker nettopp fordi hensynet til en sikker energiforsyning og produksjon av mer ny fornybar energi nødvendigvis må få konsekvenser for miljøet og andre samfunnsinteresser. Jeg har derfor stor forståelse for at de planlagte ledningene har skapt stort engasjement og betydelig motstand i flere av de kommunene og regionene som kan bli berørt.

Som det vises til, er disse sakene nå under klagebehandling. Olje- og energidepartementet er konsesjonsmyndighet i klagesaker om elektriske anlegg. Miljøverndepartementet vil ha en viktig rolle i denne behandlingen, og jeg må be om forståelse for at jeg ikke kan uttale meg konkret nå. Jeg kan imidlertid love at konsekvensene for landskap, naturmangfold og kulturminner vil bli grundig vurdert før det treffes endelige vedtak.

Jeg vil også forsikre representanten Lødemel om at både olje- og energiministeren og jeg er svært bevisst på de miljøutfordringene som er knyttet til nødvendig styrking av ledningsnettet i Norge. Regjeringen har fått tilslutning fra Stortinget til en strategi for å styrke hensynet til miljø, estetikk og lokalsamfunn i kraftledningssaker, og denne skal naturligvis legges til grunn for det videre arbeidet med disse sakene.

Bjørn Lødemel (H) [11:44:04]: Eg takkar for svaret.

Dei nye 420 kV kraftlinjene i Hardanger og mellom Ørskog og Fardal er svært omstridde. Vi ser bl.a. at NHO Reiseliv åtvarar sterkt mot konsekvensane av desse linjene. På landsmøtet deira i 2007 vart det vedteke ei fråsegn der NHO Reiseliv reagerer svært sterkt på at Statnett planlegg kraftlinjer i fjord- og fjellandskap på Vestlandet, som er blant norsk reiselivs viktigaste profilområde. I Kommunal Rapport i september i år kjem det fram at ei slik linje kan få store konsekvensar også for UNESCO sitt verdsarvområde ved Geirangerfjorden, og at det kan resultere i at dette området blir fjerna frå verdsarvlista. Dei store negative konsekvensane er ikkje kostnadsrekna og heller ikkje lagde inn i kostnadene knytte til luftspenn. Vil statsråden sørgje for at det blir rekna på dei negative konsekvensane med luftspenn, og at dette blir med i det endelege avgjerdsgrunnlaget?

Statsråd Erik Solheim [11:45:01]: Det er en selvfølge at alle de negative virkningene av et slikt ledningsnett, som her trekkes fram, må være med i den totalvurderingen som må gjøres før man trekker en konklusjon. Jeg tror vi allerede nå må se i øynene at mange av de nye fornybare energikildene som vi i Norge ønsker å bygge ut, nettopp har denne typen avveininger i seg. Det finnes ikke en eneste ny fornybar energikilde som er konfliktfri, slik noen av og til synes å mene i debatten. Selv noe så fint som solenergi er enormt arealkrevende. Vindkraft vil alle ha, men ikke nødvendigvis på hvert eneste sted. En stor utbygging av fornybar energi i Norge vil føre med seg et betydelig ledningsnett, som enten må gå i jord- og sjøkabler, som er vesentlig dyrere, eller i luftkabler, som har mange av de motargumentene mot seg som Lødemel trekker fram.

Så jeg vil bare varsle at dette kommer til å bli en av de vesentlig store miljødebattene i Norge framover, og det kan bare skje på basis av at alle argumentene kommer fram i full åpenhet før det trekkes konklusjoner.

Bjørn Lødemel (H) [11:46:05]: Eg takkar igjen for svaret. Eg har eit lite oppfølgingsspørsmål. Desse linjene vil også få store negative konsekvensar for nærføring til bustader og busetnader i store område. Det kjem mange velgrunna protestar frå folk som peikar på at linjene vil ha store konsekvensar for livskvaliteten i deira nærmiljø.

I Naustdal i Sogn og Fjordane fører ei eventuell bygging av linja til at ein familie får heile livsgrunnlaget på garden lagt i grus. Det same ser ein på Standal på Sunnmøre, der ein gard som familien i generasjonar har bygd opp, kanskje blir fråflytta. Også i Nordfjordeid, i Ålfoten, i Sykkylven og mange andre stader kan dei nye 420 kV kraftlinjene få store, negative konsekvensar.

Høgre og dei andre opposisjonspartia har ved fleire høve her i Stortinget kravd at det blir utarbeidd nye politiske retningslinjer for bruk av jord- og sjøkabel, der miljøsidene og nærføring til busetnad blir sterkare varetekne. Vil statsråden ta initiativ til at det blir gjort slike endringar i retningslinjene for kabling, før det blir teke endeleg avgjerd i dei konsesjonane som no ligg til klagehandsaming?

Statsråd Erik Solheim [11:47:13]: Jeg må selvfølgelig gjenta at det er olje- og energiministeren som har ansvaret for dette politikkområdet. Men selvfølgelig må alle de vesentlige argumentene i saken som her framføres, komme fram før man tar en endelig beslutning, slik at man kan avveie fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Det at det er meget betydelig lokal motstand eller engasjement i slike saker, tror jeg vi alle forstår. Det er sagt at den største demonstrasjonen i Oslos historie, muligens med unntak av demonstrasjonene mot Irak-krigen og i EU-kampen, var mot kraftledning gjennom Nordmarka. Det var altså i 1946, et år etter den andre verdenskrig. Man skulle tro, ut fra historiebøkene, at den norske befolkning var opptatt av helt andre ting enn kraftlinjer da. Så tilsvarende engasjement som det var i Oslo i 1946, er det fullt forståelig at det er i mange bygder på Vestlandet knyttet til disse.