Presidenten: Dette spørsmålet, fra Svein Flåtten til fiskeri- og kystministeren, er overført til finansministeren som rette vedkommende.

Svein Flåtten (H) [12:49:40]: Jeg må si det er gledelig at finansministeren selv vil svare for de synspunkter den nye fiskeri- og kystministeren har hatt på formuesskatten tidligere og antakelig nå har – det ser jeg frem til med glede og spenning. Spørsmålet var slik:

«Statsråden har ved flere anledninger på en fortjenestefull måte tatt et oppgjør med den del av skattepolitikken som beskatter en bedrifts driftsmidler via formuesskatten. Ikke minst innen fiskeri og oppdrett, med mange små aktører, medfører en økt beskatning av driftsmidlene, som vi har sett de senere år, en økt utrygghet for arbeidsplassene.

Kan vi regne med at statsråden vil fortsette å hevde sitt velbegrunnede syn på denne beskatningen også innenfra den regjering hun er medlem av?»

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:50:35]: Regjeringen er opptatt av å føre en politikk som bidrar til økt verdiskaping. Den politiske plattformen for Regjeringen legger grunnlaget for en politikk for fellesskap, verdiskaping og rettferdighet. Vi vil arbeide for et skattesystem som gir stabile inntekter til fellesskapet, bidrar til rettferdig fordeling, et bedre miljø, fremmer sysselsettingen og verdiskapingen i hele landet og bedrer måten økonomien skal virke på.

Regjeringen har sagt at vi i denne stortingsperioden vil videreføre det samlede skatte- og avgiftsnivå som i dag. I tillegg har vi sagt at det innenfor dette nivået er rom for å skape en bedre fordeling.

Regjeringen har i forrige stortingsperiode vist at det er mulig innenfor en stabilt skatte- og avgiftsnivå å føre en mer rettferdig skattepolitikk, samtidig som en sikrer en forutsigbarhet som gjør det attraktivt å investere og drive næringsvirksomhet i Norge. For å sikre effektiv ressursbruk er det vesentlig at ulike næringer og bedrifter står overfor mest mulig like skattemessige vilkår. Det gjelder også for formuesskatten. Regjeringen har gjennom endringene i formuesskatten sikret bedre samsvar mellom skatten og folks skatteevne uavhengig av hvordan formuen er satt sammen.

For enslige skattytere er bunnfradraget tredoblet, mens det er mer enn femdoblet for ektepar. Regjeringen foreslår i budsjettet for 2010 en ytterligere økning av bunnfradraget til 700 000 kr for enslige skattytere og til 1,4 mill. kr for ektepar. Dette vil også komme næringslivet til gode og selvsagt enkeltpersoner som er eiere i næringsvirksomhet. Deres aksjer ville muligens vært gjenstand for formuesskatt.

Svein Flåtten (H) [12:52:29]: Jeg takker for svaret. Det tolker jeg slik at den statsråden jeg stilte spørsmålet til, ikke kommer til å fortsette å hevde sitt syn på formuesskatten, men står på det som er Regjeringens offisielle syn.

Så synes jeg det er positivt at statsråden i sitt svar omtaler dette som opposisjonen og Regjeringen er uenige om. Vi mener – i hvert fall fra Høyres side – at formuesskatten er uheldig for bedriftene. De endringer som har vært gjort, har gått mer på bunnfradragene og har betydd relativt lite for små og mellomstore bedrifter. Det som er positivt, er at statsråden nå ikke lenger omtaler dette som «skattelettelser til de rikeste». Kan han si noe om at det er et begrep som man kanskje vil forlate mer i debatten?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:53:40]: For det første kan jeg forsikre representanten Flåtten om at i regjeringslokalet er det høyt under taket. Det luftes mange meninger og ulike meninger, men det synet som kommer ut i form av statsbudsjett, proposisjoner og meldinger til Stortinget, er Regjeringens syn. Men debatten kan være både livlig og interessant.

Når det gjelder det siste som representanten var inne på, er jeg opptatt av at en skal skatte etter evne og få etter behov, som på en måte er det gylne prinsippet når det gjelder skattlegging. Det betyr at de som har store formuer, vil bli gjenstand for en noe større formuesbeskatning enn de som har små formuer. Det er Regjeringens linje gjennom det vi har gjort de siste årene i forbindelse med bunnfradraget, at folk med små og moderate formuer enten skal slippe formuesskatt eller få liten belastning ved den.

Svein Flåtten (H) [12:54:36]: Jeg ser at vi ikke kommer noe særlig videre med dette i dag. Det gjorde vi for så vidt heller ikke i den foregående perioden med den forrige finansministeren.

Et eksempel: Høsten 2009, under vanskelige tider for næringslivet, betaler eierne en formuesskatt som bygger på verdier som faktisk ligger så langt tilbake som mer enn halvannet år, ved at skjæringsdatoen for formuesskatten ligger så langt tilbake, altså på den historiske toppen vi hadde i norsk næringsliv og i konjunkturene. Det er en betydelig belastning for mange bedrifter som nå befinner seg i en vanskelig situasjon: verkstedindustrien, leverandørindustrien osv.

Synes ikke finansministeren at det er et tankekors som kanskje kan skyve han inn på litt andre tanker i løpet av de årene som ligger foran ham?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:55:42]: En skal aldri forskuttere de meninger en kanskje kommer til å ha om en stund – det er det motsatte som ofte er problematisk for politikere; en blir konfrontert med sine tidligere uttalelser. Men når det er sagt, er det slik at i forbindelse med finanskrisen la Regjeringen inn betydelige tiltak for å bygge opp under aktiviteten i økonomien, og inkludert i den pakken var det også tiltak for å lette belastningen på bedrifter.

Ellers er det nok riktig som representanten Flåtten sier, at vi kommer tilbake igjen til dette i ulike sammenhenger, og vi får vel en ny mulighet om en ukes tid – i finansdebatten.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.