Presidenten: Dette spørsmålet, fra Per Roar Bredvold til landbruks- og matministeren, vil bli besvart av olje- og energiministeren på vegne av landbruks- og matministeren.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:41:38]: Jeg ønsker å stille landbruks- og matministeren følgende spørsmål, men som jeg skjønner, vil det bli besvart at olje- og energiministeren.

«Mange landbrukseiendommer blir stående tomme både i Hedmark og ellers i landet på grunn av prisregulering, dvs. en makspris på eiendommer satt på grunnlag av gårdens mulige avkastning. Dette fører til at en del eiendommer som ville blitt solgt, ikke blir det, da salgssummen blir for lav.

Vil statsråden bidra til at vi får en oppmyking av denne regelen slik at den forsvinner?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:42:15]: Jeg tror representanten er vel kjent med at saken har vært diskutert ganske mange ganger i denne salen i forrige stortingsperiode. Det som der framkom, var at denne Regjeringen er opptatt av dem som vil inn i landbruket, og at priskontrollen er begrunnet ut fra det hensynet. Det er et valg man tar, om man er mest opptatt av dem som skal inn, eller dem som skal ut.

Dette skal bidra til å sikre rekruttering av aktive næringsutøvere og legge til rette for eierskap som gir grunnlag for langsiktig god ressursforvaltning. Det skal dessuten legge til rette for inntektsmuligheter og sosiale forhold, som skaper stabile heltids- og deltidsarbeidsplasser i landbruket.

Skal disse målene nås, bør prisnivået reflektere verdien på eiendommens driftsgrunnlag og den verdien eiendommen har som bosted, samtidig som det ikke stilles krav om en urimelig høy egenkapital. Denne tilnærmingen er godt forankret i denne salen, som jeg nevnte, senest ved behandlingen av endringene i landbrukslovgivningen i vår. Da uttrykte et flertall i næringskomiteen, alle unntatt representantene fra Fremskrittspartiet og Høyre, at «det er viktig å holde fast på at det er bruksverdien til landbruksformål og kostnadsnivået for landbruksbygg som skal danne grunnlaget for prissettingen».

I all praktisk politikk er det selvsagt slik at man med det som basis også må se på behovet for å foreta en avveining mellom ulike samfunnsmessige mål. Det er f.eks. også ønskelig at bebygde landbrukseiendommer brukes som bolig. Særlig for eiendommer med svake landbruksressurser og med bosettingsmessige kvaliteter av noe omfang, er det derfor viktig at de reglene som jeg her viser til, ikke er til unødig hinder for at landbrukseiendommer kommer for salg, enten kjøperen skal bruke den i næringsøyemed eller bosettingsøyemed.

I Ot.prp. nr. 44 for 2008–2009 ble det foreslått at boverdien i forbindelse med prisvurderingen skal øke. Formålet med forslaget er å øke omsetningstakten på landbrukseiendommer og redusere avstanden mellom markedsverdi og konsesjonspris, slik at presset på prisreguleringene reduseres. Forslaget ble støttet av flertallet i Stortinget.

Landbruks- og matministeren har også satt i gang et arbeid med gjennomføringen av dette forslaget. Endringene kan legge til rette for at færre landbrukseiendommer blir stående tomme, både i Hedmark og ellers i landet, men det er grunn til å ha en nøktern tilnærming til eventuelle følger av endringene. Erfaringsmessig er det ikke bare prisen som teller når noen overveier å selge en landbrukseiendom. Tilknytning til eiendommen veier f.eks. tungt for mange.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:44:56]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det er riktig at dette har vært diskutert før. Nå er det et nytt storting, en ny minister og jeg prøver igjen, for dette er et viktig spørsmål. Det er viktig ute i distriktene, fordi det står en del tomme bygninger på gårdsbruk, de brukes ikke. De som har eid dem, bygd dem eller arvet dem, ønsker ikke mer eller mindre å gi dem bort på grunn av at salgsprisen blir for lav. Da beholder de heller eiendommen, og noen ganger resulterer det i at bygningene blir stående tomme, det utføres ikke vedlikehold og jorda forpaktes bort. Det skaper ingen vekst. Jeg tar dette spørsmålet opp på nytt fordi det er så viktig. Det kan være greit og bra at man er opptatt av dem som vil inn i landbruket, men det er også noen som vil ut, men de vil ikke gi bort livsverket sitt. Skal man stoppe eller redusere en forgubbing, må man se på pris.

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:45:59]: Jeg er helt enig i at det å fokusere på at det er aktive drivere til stede på gårdsbrukene ute i Distrikts-Norge, er en prioritert målsetting. Så mener jeg at den store forskjellen mellom politiske partier i Stortinget går på viljen til å legge til rette for næring. Slik sett er det litt spesielt at Fremskrittspartiets representant er så opptatt av denne problemstillingen når man samtidig ser det som nå skjer i disse dager i Stortinget når det gjelder viljen til faktisk å støtte opp under et aktivt landbruk ute på bygda. En kan være veldig opptatt av pris ved salg av en eiendom med en viss boverdi, men hvis en virkelig skal sørge for at mange gårdsbruk blir stående tomme, handler det om å følge Fremskrittspartiets resept gjennom ikke å ville bruke penger på distriktspolitikk og landbrukspolitikk, og slik sett gjøre det uinteressant eller umulig å overta og kjøpe gårdsbruk i Distrikts-Norge.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:47:02]: Jeg takker for kommentarene, som jeg ikke er enig i. Jeg mener at Fremskrittspartiet har den beste politikken også når det gjelder distriktspolitikk og det å drive landbruk.

Spørsmålet her gjelder en kjøper og en selger som blir enige om en pris. Så går dette til politisk behandling, og flertallet av politikerne sier at prisen er for høy, det blir ikke noe salg. Det finnes kjøper til en gård, det finnes selger, og de er enige om prisen, men det er det politiske systemet, flertallet av politikerne i den enkelte kommune, eventuelt fylke, som sier nei på grunn av at prisen er for høy.

Det handler ikke om at prisen er for høy for den enkelte kjøper. Når man ønsker å kjøpe en landbrukseiendom, har fått lån og har en viss egenkapital og ønsker å satse på dette enten som enkeltperson eller som familie, synes jeg det er – unnskyld uttrykket – litt dumt at man ikke kan ha en oppmyking når det gjelder dette, nettopp for å slippe forgubbing og kunne få inn nye krefter.

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:48:08]: Det er slik at hvis en skal ha inn de nye kreftene, må en ha en politikk som gjør det mulig å komme inn. Hvis en får en fri prisfastsetting hvor boverdi, plassering av eiendom er det som er gjeldende, vil en se på et stort antall gårdsbruk i Norge at det er noe annet enn bruksverdien som er reflektert i salgssummen. Det vil nettopp bidra til det som representanten Bredvold er opptatt av ikke skal skje, at en ikke får inn unge mennesker i landbruksnæringen. Svært mange landbrukseiendommer vil ha en alternativ verdi i markedet, som er langt utover det som er avkastningen på gårdsbruket ved landbruksproduksjon. Det vil da gjøre det umulig for unge, engasjerte mennesker som har lyst til å komme inn i næringen, å kjøpe disse gårdsbrukene, fordi det rett og slett ikke er mulig å forrente lån og egenkapital ved tradisjonell landbruksdrift, og det er kun de som har kapital til å vurdere eiendommen ut fra boverdi, som har mulighet til å gå inn og kjøpe eiendommen. Det vil være et drastisk forslag for å utestenge unge, engasjerte framtidige bønder fra landbruksmarkedet.