Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Terje Halleland til olje- og energiministeren, vil bli besvart av finansministeren som rette vedkommende.

Terje Halleland (FrP) [12:29:52]: Jeg vil stille følgende spørsmål til finansministeren:

«Konkurransedyktige rammebetingelser er viktig for norske bedrifter. Fremskrittspartiet mener man må unngå å møte globale miljøutfordringer med særnorske avgifter/kostnader. Regjeringen har derimot skrytt av at de har innført verdens strengeste klimaregime. I valgkampen uttrykte dog Norsk Hydro bekymring for CO₂-kostnadene som følge av klimapolitikken. Arbeiderpartiets Tore Nordtun hevdet da at Regjeringen jobbet med ordninger som skulle redusere belastningen av særnorske/europeiske CO₂-kostnader.

Hvor står dette arbeidet?»

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:30:41]: Regjeringen har en offensiv klimapolitikk og ambisiøse mål. Disse målene er en del av Stortingets klimaforlik og støttes av alle partier unntatt Fremskrittspartiet. Klima er et globalt problem, og klimaskaden er uavhengig av hvor utslippet skjer. Regjeringen arbeider derfor aktivt for en global avtale som omfatter alle land og sektorer. En bred avtale vil medvirke til at konkurrerende virksomheter stilles overfor de samme kostnadene ved å slippe ut CO₂.

Norge var et av de første landene som innførte en avgift på utslipp av CO₂. Store deler av norske utslipp ble ilagt kvoteplikt da Norge ble en del av EUs kvotesystem fra 2008. De sektorene som er omfattet av kvotesystemet, er i stor grad sammenfallende med sektorer i EU. Landbasert industri i Norge er, i likhet med tilsvarende sektorer i EU, tildelt gratiskvoter. Kvotepliktig landbasert industri er fritatt for CO₂-avgiften.

Miljøverndepartementet inngikk 11. september i år en avtale med Norsk Industri om frivillige reduksjoner av utslipp fra norsk prosessindustri, som verken er kvotepliktig eller betaler CO₂-avgift.

EUs kvotesystem vil fra 2013 bli utvidet, slik at også store deler av prosessindustrien blir omfattet av kvotesystemet. Alle virksomheter som er en del av EUs kvotesystem, vil i utgangspunktet derfor stå overfor den samme prisen på CO₂-kvoter.

Regjeringen har i sin politiske plattform varslet at utslipp fra kraftintensiv industri skal reguleres innenfor EUs kvotesystem.

Samlet sett mener jeg dette viser at dagens norske klimavirkemidler ikke avviker vesentlig fra dem som benyttes i andre europeiske land som fører en aktiv klimapolitikk.

Jeg viser for øvrig til kapittel 7 i Nasjonalbudsjettet 2010, der Regjeringen har gitt en mer samlet framstilling av arbeidet med en bærekraftig utvikling.

Terje Halleland (FrP) [12:32:45]: Jeg takker for svaret.

Jeg vet ikke om det helt var dette svaret næringen så for seg da representanten Nordtun i valgkampen gav uttrykk for at man skulle redusere norske særordninger som belastet norske bedrifter mer enn konkurrerende bedrifter.

Norske bedrifter må altså, i motsetning til bedrifter ellers i Europa, betale for nye utslipp. Jeg trodde Regjeringens målsetting var å sikre rammebetingelser som er tilpasset våre konkurrenters, slik at det er de beste og mest miljøvennlige bedriftene som overlever, og ikke de som velger å etablere seg i land med et mindre strengt eller intet miljøregelverk.

Tror Regjeringen at bedrifter allikevel vil etablere seg i Norge – når rammevilkårene er dårligere enn i våre naboland?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:33:31]: Jeg viser til det svaret jeg nettopp gav, hvor et hovedpoeng var å se på det som nå skjer i EU. Jeg viser også til det som står i Regjeringens politiske plattform, f.eks. «at utslipp fra kraftintensiv industri skal reguleres innenfor EUs kvotesystem».

Men det er en balanse mellom på den ene siden å drive en aktiv og framtidsrettet klimapolitikk og på den andre siden å ta hensyn til egen industris konkurranseevne. Dette er også et av de sentrale spørsmålene i EU, fordi en ser at det kan være en viss mulighet for såkalt karbonlekkasje, dvs. at produksjonen flyttes til land der vilkårene er mer liberale når det gjelder CO₂-utslipp. Dette understreker vel behovet for at en får til en omfattende og forpliktende klimaavtale i København, en avtale der en også tar slike hensyn inn over seg.

Terje Halleland (FrP) [12:34:34]: Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Igjen: Norske bedrifter må altså, i motsetning til bedrifter ellers i Europa, betale for nye utslipp. Skal utslippene reduseres totalt sett, må antall kvoter begrenses. Hvis det er tanken på miljøet som ligger bak fordelingen av klimakvotene, hvorfor vil ikke Regjeringen da fjerne de kvotene som ikke er blitt solgt til nye bedrifter, istedenfor å selge dem tilbake til det europeiske handelssystemet?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:35:05]: Jeg viser kort og godt til det svaret jeg allerede har gitt.

Jeg tror det vil bli rikelig anledning til å komme tilbake til en diskusjon om dette – både før og etter klimatoppmøtet i København – for dette er en viktig sak, som vi nok ikke vil bli ferdig med i spørretimen i dag.