Ivar Kristiansen (H) [11:25:33]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

«Hæren avsluttet nylig øvelsen Faryab, en avsluttende sertifisering for PRT 14 som deretter vil reise til Afghanistan i månedsskiftet november/desember 2009. I forbindelse med øvelsen ble det klart at en del av den oppsatte styrken ikke klarte sertifiseringskravene.

Hvilken del er dette snakk om, hvor mye har disse soldatene øvet gjennom sin førstegangstjeneste, og ser statsråden en sammenheng mellom det meget lave øvings- og aktivitetsnivået i Hæren og det at en avdeling nå ikke klarte sertifiseringskravet?»

Statsråd Grete Faremo [11:26:18]: Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er krevende, og dette stiller store krav til våre soldater og avdelinger. For å sikre at de er godt forberedt til internasjonale operasjoner, setter Forsvaret derfor strenge sertifiseringskrav.

Regjeringen har gjennom langtidsproposisjonen styrket øvingsperioden før utenlandsoperasjoner. Øvelse Faryab er en viktig sertifiseringsøvelse for våre avdelinger som sendes til Afghanistan.

Sluttevalueringen for øvelse Faryab viser at PRT 14 har gjennomført en meget god trenings- og utdanningsperiode. Samtidig er det klart at en mindre del av avdelingen ikke innfridde alle krav. Dette gjelder deler av infanteritroppen som inngår i PRT Meymaneh. Enheten er rekruttert fra Hans Majestet Kongens Garde og har, i tillegg til tolv måneders førstegangstjeneste siden 9. august, gjennomført spesifikk trening rettet mot Afghanistan-oppdraget.

På grunn av sitt spesielle oppdrag er tjenesten i Hans Majestet Kongens Garde forskjellig fra andre hæravdelinger. Garden har gode soldater, men det har vist seg å være behov for en mer målrettet avdelingsutdanning tilpasset Afghanistan-oppdraget.

Forsvaret foretar nå en evaluering av treningen for PRT 14 for å kartlegge årsakene til at deler av infanteritroppen ikke bestod kravene.

Samtidig er det positivt at Forsvaret har et sertifiseringssystem som avdekker eventuelle kompetansemangler. Dette gjør at Forsvaret ved behov kan iverksette tiltak, slik at avdelinger kan løse sine oppdrag og ivareta sikkerheten for personellet på en god måte.

Infanterienheten fortsetter sin trening i Norge til den er godkjent før den sendes til Afghanistan. I mellomtiden vil en infanterienhet fra Telemark bataljon ivareta oppdraget.

Avdelingene i Hæren har i 2009 i gjennomsnitt ca. 20 øvingsdøgn. Soldater som deltar i internasjonale operasjoner, gjennomfører i tillegg en misjonsspesifikk treningsperiode. I dette tilfellet har det vist seg at soldater som ble rekruttert fra Garden, hadde et ekstra treningsbehov. Dette blir nå fulgt opp på en god måte.

Jeg mener derfor at den manglende sertifiseringen ikke kan relateres direkte til det generelle øvings- og aktivitetsnivået.

Jeg vil avslutningsvis understreke at resten av styrken på 300 personell som ble testet på øvelse Faryab, har bestått sertifiseringskravene og er således godt kvalifisert til tjeneste i Afghanistan.

Ivar Kristiansen (H) [11:28:55]: Jeg takker statsråden for svaret.

Dette var et enkeltstående eksempel. Det kunne ha vært vist til nokså mange andre eksempler på den situasjonen dagens norske forsvar er i. Jeg slutter meg til det som statsråden sier om at sikkerhetssituasjonen er krevende, og den skulle dermed tilsi økt satsing, økt styrking, på begrepet «øving og trening».

Gårsdagens budsjetthøring om Forsvarsdepartementets budsjett avslørte imidlertid den situasjonen vi er i. Eksempelvis har Ingeniørbataljonen en tredjedel av de ressursene den trenger for å oppfylle vedtatte utdanningsmål. Vi fikk høre om artillerister som gjennom de to ukene sist vinter var på den store NATO-øvelsen «Cold Response», og som ikke fikk skyte et eneste skarpt skudd. De ladet med luft, som de sa.

Viser ikke det generelt lavere aktivitetsnivået innenfor øving at de styrkene som skal ut i skarpe oppdrag, er dårlig rustet for situasjonen?

Statsråd Grete Faremo [11:30:07]: Jeg mener at den konkrete saken ikke kan relateres direkte til det generelle øvings- og aktivitetsnivået i Hæren, og Regjeringens forslag til budsjett legger gjennomgående til rette for at aktivitetsnivå og personelloppbygging vil kunne bli videreført på samme nivå som i 2009. Budsjettet for 2010 oppfattes i Forsvaret som stramt, men det vil på prioriterte områder likevel være mulig med aktivitets- og kapasitetsøkninger. Og da er misjonsspesifikk trening og øving til internasjonale operasjoner et slikt prioritert område. Jeg vil gjerne understreke at den misjonsspesifikke treningen, som gjennomføres i inntil seks måneder før deployering, kommer i tillegg til den ordinære utdanningen som gjennomføres i løpet av førstegangstjenesten.

Ivar Kristiansen (H) [11:31:07]: Igjen takk for svaret, men jeg kan ikke slutte meg til statsrådens konklusjoner. Jeg tror at dette eksempelet som jeg viste til i mitt spørsmål, illustrerer en meget alvorlig situasjon, som i Afghanistan kommer til å vise seg mer og mer krevende. Dette er meget tydelig understreket, ikke minst av Riksrevisjonens gjennomgang av aktiviteten i Forsvaret, hvor det konkluderes med at Forsvarets operative evne samlet sett ikke er styrket i perioden 2005–2008, slik som forutsatt. Den nylig fremlagte gjennomgangen fra Riksrevisjonen understreker dette på nytt. Man når rett og slett ikke de nivåer man har satt som ønskemål. Den operative evne er blitt lavere enn ønsket, og det pekes på en utstrakt reduksjon av øvelsesaktiviteten. Ligger ikke den dypeste forklaringen nettopp i de konklusjonene som Riksrevisjonen har gitt, og som blir anskueliggjort i mitt spørsmål?

Statsråd Grete Faremo [11:32:12]: Jeg skal ikke gjenta meg selv, men jeg ser behov for å understreke igjen at det er strenge sertifiseringskrav før utreise til deltakelse i oppdrag, f.eks. i Afghanistan, og at det er lagt til rette for en misjonsspesifikk trening som gjennomføres i inntil seks måneder før deployering. Så kan sikkert representanten Kristiansen og jeg ha lange og gode diskusjoner om hvordan gjennomføre ambisjonen i langtidsplanen for Forsvaret. I perioden fram mot 2012 har vi en felles ambisjon: å balansere på en god måte ambisjonen for Forsvaret med tilgjengelige ressurser.